Jim Mock Restructured, reorganized, and parts rewritten by Randy Pratt The sysinstall walkthrough, screenshots, and general copy by installasjon FreeBSD kommer med et enkelt tekst-basert installasjonsprogram kalt Sysinstall. Dette er det standard installasjonsprogrammet for FreeBSD, men distributører kan lage sitt eget installasjonsprogram om så skulle være ønskelig. Dette kapittelet forklarer hvordan man bruker Sysinstall til å installere FreeBSD. Etter du har lest dette kapittelet, vil du vite følgende: Hvordan lage FreeBSD installasjonsdisketter. Hvordan FreeBSD refererer til og deler opp dine harddisker. Hvordan starte Sysinstall. Spørsmålene Sysinstall vil spørre deg, hva de betyr og hvordan man svarer på dem. Før du leser dette kapittelet bør du: Lese den supporterte hardware-listen som shippet med den versjonen av FreeBSD du installerer og sjekk at hva du har av hardware er supportert. Generelt sett er disse installasjonsinstruksene skrevet for i386 (PC kombatibel) arkitekturen. Hvis andre instruksjoner er spesifikke for andre platformer (for eksempel Alpha) vil de bli listet. Før du installerer FreeBSD burde du prøve å lage en liste over hva slags komponenter du har i din maskin. FreeBSD installasjonsrutinene vil vise deg komponentene (harddisker, nettverkskort, CDROM'er osv) med modellnumre og produsent. FreeBSD vil også prøve å sette opp rett konfigurasjon for disse, noe som inkluderer informasjon om IRQ og IO portbruk. Denne prosessen vil ikke alltid fungere tilfresstillende på grunn av hvordan PC hardware er, og det er mulig du må selv rette på hva FreeBSD har konfigurert. Hvis du allerede har et annet operativsystem installert, slik som Windows eller Linux er det en god ide å bruke disse som en referanse for hvordan din hardware er konfigurert. Hvis du ikke er helt sikker på hva slags porter eller IRQ'er et kort bruker, kan det være printet på selve kortet. Populære IRQ numre er 3, 5 og 7, og IO port-adresser er normalt skrevet som hexadesimalske numre slik som 0x330. Vi anbefaler at du skriver ned eller printer denne informasjonen før du installerer FreeBSD. Det kan hjelpe å bruke en tabell slik som denne: Komponentnavn IRQ IO port(er) Notater Første harddisk N/A N/A 4GB, laget av Seagate, første IDE master CDROM N/A N/A Første IDE slave Andre harddisk N/A N/A 2GB, laget av IBM, andre IDE master Første IDE kontroller 14 0x1f0 Nettverkskort N/A N/A Intel 10/100 Modem N/A N/A 3Com 56K faxmodem, på COM1 … Hvis maskinen du installerer FreeBSD på inneholder viktige data så vær sikker på at du har tatt backup av det, samt testet at backupen virker før du installerer FreeBSD. FreeBSD installasjonsrutinen vil spørre deg flere ganger før den skriver data til disk, men når den prosessen har startet, er det ingen vei tilbake. Hvis du vil at FreeBSD skal bruke all disk, trenger du ikke lese videre, men fortsette til neste seksjon. Hvis du derimot vil at FreeBSD skal installeres på en maskin hvor et annet operativsystem allerede er installert, trenger du en forståelse om hvordan data er lagt ut på disken og hvordan dette vil affektere deg. En PC disk kan deles opp i flere deler. Disse delene kalles partisjoner. PC støtter opp til fire partisjoner per disk. Disse partisjonene kalles primære partisjoner. For å komme rundt dette problemet ble en ny partisjonstype laget, utvidete partisjoner. En disk kan inneholde kun en utvidet partisjon. Spesielle partisjoner, kalt logiske partisjoner kan lages inni denne utvidete partisjonen. Hver partisjon har en partisjonsid som er et nummer for å identifisere datatypen på partisjonen. FreeBSD partisjoner har 165 som sin partisjonsid. Generelt har hvert enkelt operativsystem du vil bruke egne måter å identifiserer partisjoner på. For eksempel DOS og dens etterkommere, som Windows, legger til en bokstav på hver primære og logiske partisjon. C: er utgangspunktet. FreeBSD må installeres på en primær partisjon. FreeBSD holder all data, inkludert filer du lager, på denne ene partisjonen. Men hvis du har flere disker så kan du lage en FreeBSD partisjon på alle, eller noen av dem. Når du installerer FreeBSD må du ha en partisjon ledig. Dette kan være en blank partisjon som du har laget på forhånd eller det kan være en eksisterende partisjon som holder data du ikke lengre bryr deg noe om. Hvis du har en ekstra partisjon kan du bruke den. Du trenger kanskje å minske en eller flere av dine eksisterende partisjoner først. En minimal installasjon av FreeBSD tar så lite som 100MB diskplass. Men vi må få presisere at det er en veldig minimal installasjon og du har nesten ingen plass for dine egne filer. En mer realistisk minimum er 250MB uten et grafisk miljø (GUI) og 350MB eller mer om du vil ha et grafisk miljø. Hvis du tenker på å installere mye programvare, trenger du mer plass. Du kan bruke et kommersielt program slik som Partition Magic til å utvide eller innskrenke dine partisjoner for å lage plass for FreeBSD. Programkatalogen på CDROM'en inneholder to gratis programmer som kan gjøre denne oppgaven, FIPS og PResizer. Dokumentasjon for begge disse er i den samme katalogen. Ukorrekt bruk av disse programmene kan slette data på disken din. Husk på å ha nye backuper som er testet før du bruker dem. Si at du har en datamaskin med en enkelt 4GB disk som allerede har en versjon av Windows installert og du har splittet opp disken i to bokstaver, C: og D:, og 0.5GB med data er på D:. Dette betyr at disken din har to partisjoner, en per bokstav. Du kan kopiere all eksisterende data fra D: til , noe som vil frigjøre den andre partisjonen. Den er da klar for FreeBSD. Si at du har en datamaskin med en enkelt 4GB disk som allerede har en versjon av Windows installert. Da du installerte Windows laget du en stor partisjon som gav deg en partisjon som er 4GB stor. Du bruker for øyeblikket 1.5GB og vil at FreeBSD skal ha 2GB. For å installere FreeBSD trenger du enten å: Ta backup av Windows og så reinstallere Windows på en 2GB partisjon. Bruke en av programmene slik som Partition Magic, beskrevet over, til å innskrenke din Windowspartisjon. Alpha Du trenger en dedikert disk for FreeBSD på Alpha. Det er ikke mulig å dele en disk med et annet operativsystem enda. Denne disken kan enten være en SCSI disk eller en IDE disk, dette kommer helt an på hva slags Alphamaskin du har og at maskinen kan starte fra den. Slik som i Digital / Compaq manualene er all SRM input vist i store bokstaver. SRM skiller mellom små og store bokstaver. For å finne navnene og typene av disker i maskinen din, bruk SHOW DEVICE>/literal> kommandoen fra SRM konsollprompten: >>>show device dka0.0.0.4.0 DKA0 TOSHIBA CD-ROM XM-57 3476 dkc0.0.0.1009.0 DKC0 RZ1BB-BS 0658 dkc100.1.0.1009.0 DKC100 SEAGATE ST34501W 0015 dva0.0.0.0.1 DVA0 ewa0.0.0.3.0 EWA0 00-00-F8-75-6D-01 pkc0.7.0.1009.0 PKC0 SCSI Bus ID 7 5.27 pqa0.0.0.4.0 PQA0 PCI EIDE pqb0.0.1.4.0 PQB0 PCI EIDE Dette eksempelet er fra en Digital Personal Workstation 433au og viser tre disker montert i maskinen. Den første er en CDROM som heter og de andre to er disker som er kalt og DKC100. Disker med navn DKx er SCSI disker. For eksempel så refererer DKA100 til en SCSI med SCSI ID 1 på den første SCSI bus'en (A), mens DKC300 refererer til en SCSI disk med SCSI ID 3 på den tredje SCSI bus'en (C). PKx refererer til selve SCSI kortet. CDROM'er blir sett på som hvilken som helst SCSI harddisk, som sett i output'en. IDE disker har navn som DQx, mens PQx er IDE kontrolleren. Hvis du har planer om å koble deg til et nettverk som en del av FreeBSD-installasjonen, (for eksempel hvis du installerer via en FTP server eller en NFS server) trenger du å vite din nettverkskonfigurasjon. Du vil bli spurt om denne informasjonen i løpet av installasjonen slik at FreeBSD kan koble seg til nettverket for å gjøre ferdig installasjonen. Hvis du kobler til et Ethernet nettverk eller du har en Internet- oppkobling via kabel eller DSL trenger du følgende informasjon: IP adresse. IP adressen til din standard gateway. Hostnavn. DNS server IP adresser. Hvis du ikke har denne informasjonen så spør din administrator eller ISP. De vil kanskje si at denne informasjonen blir tildelt automatisk via DHCP. Hvis dette er tilfellet, ta et notat av dette. Hvis du ringer opp en ISP via et vanlig modem kan du fremdeles installere FreeBSD fra Internet. Dette vil bare ta veldig lang tid. Du trenger å vite følgende: Telefonnummeret til din ISP. COM-porten modemet ditt er koblet til. Ditt brukernavn og passord for din ISP konto. Selv om FreeBSD-prosjektet prøver som best de kan å få til at hver release av FreeBSD er så stabil som mulig, kan det fremdeles være bugs i prosessen. I veldig sjeldne omstendigheter kan disse bugs'ene affektere installasjonsprosessen. Når disse problemene blir oppdaget og fikser vil de automatisk bli notert i FreeBSD Errata, som ligger på FreeBSD web-stedet. Du burde sjekke Errata'en før installasjonen for å være sikker på at det ikke er noen nye problemer du burde være klar over. Informasjon om alle releases samt Errata for hver enkelt release, finnes på følgende sted: release informasjon seksjonen på FreeBSD webstedet. FreeBSD kan installeres fra mange forskjellige media; CDROM, DVD, FTP (både anonym og ikke anonym), NFS, tape eller en eksisterende MS-DOS partisjon. Hvis du har FreeBSD på CDROM eller DVD og datamaskinen din kan boote fra CDROM eller DVD (en typisk BIOS-opsjon kalt Boot Order eller liknende), trenger du ikke lese denne seksjonen. FreeBSD CDROM og DVD images er bootbare og kan brukes til å installere FreeBSD uten noen andre spesielle forhåndsregler. FreeBSD installasjonsprosessen blir startet ved at du booter FreeBSD- installasjonsprogrammet—det er ikke et program du kan kjøre fra et annet operativsystem. For å gjøre dette trenger du å lage noen floppydisker som er bootbare, og så boote fra disse. Hvis du ikke installerer direkte fra CDROM, DVD eller FTP driver du antakeligvis å lager ditt eget installasjonsmedia (f.eks en MS-DOS partisjon) som må klargjøres før du kan installere FreeBSD. Dette er en smule mer avansert aktivitet og er dokumentert i . Dette dokumentet inkluderer instruksjoner for hvordan lage din egen FTP site på ditt eget nettverk slik at andre maskiner kan bruke din site som en FreeBSD installasjons-site. For å lage bootfloppydisker, følg disse punktene: Bootdiskene ligger på ditt installasjonsmedium i floppies-katalogen og kan også bli hentet fra floppies directory. Floppyimage'ne har et .flp tilnavn. floppies/ katalogen inneholder flere forskjellige images og de som du skal ha kommer an på hvilken versjon av FreeBSD du installerer og i noen tilfeller, hvilken hardware du installerer på. I de fleste tilfeller trenger du to filer, kern.flp og mfsroot.flp men sjekk README.TXT i den samme katalogen for å være sikker. Ditt FTP program må bruke binary mode for å hente disse diskimagene. Noen weblesere har vært kjent for å bruke tekst (eller ASCII mode, noe som vil være klart for deg om diskene ikke kan boote. Du må klargjøre en floppydisk per imagefil som du hentet. Det er viktig at disse diskene er fri for feil. Den enkleste måten å teste dette på er å formatere diskene selv. Aldri stol på preformaterte disker. Hvis du prøver å installere FreeBSD og installasjonsprogrammet krasjer, fryser eller oppfører seg rart på andre måter, er det som regel floppydiskene som først kan mistenkes. Prøv å skriv imagefilene til noen andre disker og prøv på nytt. .flp filene er ikke regulære filer som du bare kan kopiere til disken. De er images for det fullstendige innholdet på disken. Dette betyr at du ikke kan bruke kommandoer som DOS' copy for å skrive filene til disk. Istedenfor må du bruke spesifikke programmer for å skrive imagefilene direkte til disken. DOS Hvis du lager floppydiskene på en datamaskin som kjører DOS/Windows trenger du et program som heter fdimage for å gjøre dette. Hvis du bruker floppydiskene fra CDROM'en og din CDROM er E:, så eksekverer du følgende: E:\> tools\fdimage floppies\kern.flp A: Gjenta denne kommandoen for hver .flp fil. Husk å bytt disk mellom hver gang og gi diskene navn som korresponderer med hva som er på dem. Modifiser kommandoen hvis du trenger det for å peke på hvor du har plassert .flp filene. Hvis du ikke har CDROM'en så kan fdimage hentes fra tools katalogen på FreeBSD FTP siten. Hvis du skriver floppydiskene på et Unix system (som f.eks et annet FreeBSD system) kan du bruke kommandoen &man.dd.1; til å skrive imagefilene direkte til disk. På FreeBSD ville du kjørt: &prompt.root; dd if=kern.flp of=/dev/fd0 På FreeBSD refererer /dev/fd0 til den første floppydisken (I MS-DOS ville dette vært A:). /dev/fd1 ville vært B: og så videre. Andre Unixvarianter kan ha andre navn for floppydiskstasjoner så sjekk relevant dokumentasjon. Du er nå klar for å installere FreeBSD. Som standard vil ikke installasjonsprogrammet gjøre noen forandringer til diskene dine før du ser følgende melding: Last Chance: Are you SURE you want continue the installation? If you're running this on a disk with data you wish to save then WE STRONGLY ENCOURAGE YOU TO MAKE PROPER BACKUPS before proceeding! We can take no responsibility for lost disk contents! Installasjonen kan stoppes når som helst før den siste advarselen uten å gjøre noen forandringer på harddisken. Hvis du ikke er sikker på om alt er riktig konfigurert, kan du bare skru av maskinene din før du ser denne siste advarselen og ingen skade vil bli gjort. Start med maskinen din avskrudd. Skru på datamaskinen. Når den starter skal den vise en opsjon for å gå inn i systemprogrammet, eller BIOS. De vanligste tastetrykkene for dette er F2, F10, Del, eller Alt S . Bruk den tastekombinasjonen som blir vist på skjermen. I noen tilfeller vil datamaskinen vise et bilde mens den starter. Vanligvis kan du trykke på Esc for å se de relevante beskjedene. Find opsjonen som kontrollerer hvilke komponenter systemet booter fra. Dette er vanligvis vist som en liste over komponenter slik som: Floppy, CDROM, First Hard Disk, osv. Hvis du trengte å gjøre klar bootfloppies så sørg for at floppy disk er din første bootbare komponent. Hvis du booter fra CDROM så sørg for at denne er din første bootbare komponent. Hvis du er i tvil bør du sjekke manualen som fulgte med datamaskinen din og/eller hovedkortmanualen. Gjør de nødvendige forandringer, lagre og gå ut av BIOS. Datamaskinen bør nå restarte. Hvis du trengte å klargjøre bootfloppies, som beskrevet i så vil en av dem være den første bootdisken, antakeligvis den som inneholder kern.flp. Putt denne disken i din floppystasjon. Hvis du booter fra CDROM så vil du først trenge å skru på datamaskinen og sette inn CDROM'en ved første sjanse. Hvis datamaskinen din starter opp som normalt og laster ditt eksisterende operativsystem, så vil enten: Diskene ble ikke satt i tidlig nok i bootprosessen. La dem være i og restart datamaskinen. BIOS-forandringene du gjorde tidligere fungerte ikke. Prøv å gjøre det på nytt til du får den riktige komponenten til å boote først. FreeBSD vil starte sin bootprosess. Hvis du booter fra CDROM vil du se noe som likner dette: Verifying DMI Pool Data ........ Boot from ATAPI CD-ROM : 1. FD 2.88MB System Type-(00) Uncompressing ... done BTX loader 1.00 BTX version is 1.01 Console: internal video/keyboard BIOS drive A: is disk0 BIOS drive B: is disk1 BIOS drive C: is disk2 BIOS drive C: is disk3 BIOS 639kB/261120kB available memory FreeBSD/i386 bootstrap loader, Revision 0.8 (root@storm.FreeBSD.org.uk, Thu May 16 05:15:03 GMT 2002) /kernel text=0x277391 data=0x3268c+0x332a8 | | Hit [Enter] to boot immediately, or any other key for command prompt. Booting [kernel] in 9 seconds... _ Hvis du booter fra floppydisk, vil du se noe som likner på dette: Verifying DMI Pool Data ........ BTX loader 1.00 BTX version is 1.01 Console: internal video/keyboard BIOS drive A: is disk0 BIOS drive C: is disk1 BIOS 639kB/261120kB available memory FreeBSD/i386 bootstrap loader, Revision 0.8 (root@storm.FreeBSD.org.uk, Thu May 16 05:15:03 GMT 2002) /kernel text=0x277391 data=0x3268c+0x332a8 | Please insert MFS root floppy and press enter: Følg disse instruksjonene ved å ta ut kern.flp disken, sett inn mfsroot.flp disken og trykk Enter. Uansett hvilket bootmedium du bootet fra vil bootprosessen komme til dette punktet: Hit [Enter] to boot immediately, or any other key for command prompt. Booting [kernel] in 9 seconds... _ Enten vent ti sekunder eller trykk Enter. Dette vil starte kernelkonfigurasjonsmenyen. Alpha Start med maskinen skrudd av. Skru på maskinen og vent på en boot prompt. Hvis du trengte å klargjøre bootfloppydisker, som beskrevet i , så vil en av dem være den første bootdisken, antakeligvis den som inneholder kern.flp. Putt denne disken i din floppystasjon og skriv følgende kommando for å boote disken (bytt ut navnet på din floppystasjon om nødvendig): >>>BOOT DVA0 -FLAGS '' -FILE '' Hvis du booter fra CDROM, sett inn CDROM'en i stasjonen og skriv følgende kommando for å starte installasjonen (bytt ut navnet på din CDROM- stasjon om nødvendig): >>>BOOT DKA0 -FLAGS '' -FILE '' FreeBSD vil starte bootprosedyren. Hvis du booter fra en floppydisk vil du se denne beskjeden etterhvert: Please insert MFS root floppy and press enter: Følg disse instruksjonene ved å ta ut kern.flp disken, sett inn mfsroot.flp disken, og trykk Enter. Uansett hvilket bootmedium du bootet fra vil bootprosessen komme til dette punktet: Hit [Enter] to boot immediately, or any other key for command prompt. Booting [kernel] in 9 seconds... _ Enten vent ti sekunder eller trykk Enter. Dette vil starte kernelkonfigurasjonsmenyen. Kernelen er selve kjernen i operativsystemet. Den har ansvaret for en lang rekke ting slik som adgang til alle komponenter du har på ditt system, for eksempel harddisker, nettverkskort, lydkort og så videre. Hver del av hardwaren supportert av FreeBSD-kernelen har en driver assosiert med delen. Hver driver har et to eller trebokstavers navn, slik som sa for SCSI sequential aksess-driver eller sio for Serial I/O driveren (som tar seg av COM-porter). Når kernelen starter sjekker hver enkelt driver systemet for å se om den hardwaren den supporterer eksisterer på ditt system. Hvis det viser seg at det er tilfellet, vil driveren konfigurere hardwaren og gjør den tilgjengelig for resten av kernelen. Denne måten å sjekke på er vanligvis referert til som komponentsøking . Uheldigvis er det ikke alltid mulig å gjøre dette på en sikker måte. Noen hardwaredrivere fungerer ikke bra sammen og søking for en type hardware kan noen ganger gjøre at en annen type ikke fungerer. Dette er en designbegrensning for PC. Mange eldre komponenter kalles ISA-komponenter—istedet for PCI-komponenter. ISA spesifikasjonen krever at hver komponent har noe informasjon hardkodet i seg. Vanlige eksempler på dette er Interrupt Request Line number (IRQ) og IO portadressen som driveren bruker. Denne informasjonen er vanligvis satt ved å bruke fysiske jumpere på selve kortet eller ved å bruke et DOS-basert program. Dette var ofte et problem fordi det ikke var mulig å la to komponenter dele samme IRQ eller portadresse. Nyere komponenter følger PCI-spesifikasjonen som ikke krever dette, siden komponentene skal kunne fungere med BIOS'en og bli fortalt hvilken IRQ og IO portadresse komponenten kan bruke. Hvis du har noen ISA-komponenter i din datamaskin, så må FreeBSD's driver for de komponentene bli konfigurert med den IRQ og portadressen du har satt på kortet. Det er derfor det kan være en god ide å lage en hardwareliste (se ). Uheldigvis kan de standard IRQ og minneportene som noen drivere bruker kollidere med hverandre. Dette er fordi noen ISA-komponenter er shippet med IRQ eller minneporter som kolliderer. Standarden i FreeBSD's drivere er med vilje satt til å speile produsenten's standard slik at så mange komponenter som mulig vil fungere med en gang. Dette er nesten aldri et problem på en dag til dag basis. Din datamaskin vil normalt vanligvis ikke inneholde to typer komponenter som kolliderer fordi en av dem ikke ville fungere (uansett operativsystem). Det vil bli et eventuelt problem når du installerer FreeBSD for første gang fordi kernelen som brukes ved installering må inneholde så mange drivere som mulig slik at så mange som mulig forskjellige hardwarekonfigurasjoner kan støttes. Dette betyr at noen av disse driverne vil ha konfigurasjoner som er i konflikt med hverandre. Komponentene søkes etter i en spesiell orden og hvis du har en komponent som blir søkt etter sent i søkingen og som viser seg å være i konflikt med en tidligere funnet komponent, så vil kanskje ikke din hardware fungere eller bli riktig søkt etter når du installerer FreeBSD. På grunn av dette vil den første tingen du kan gjøre når du installerer FreeBSD er å kikke på listen over drivere som er konfigurert i kernelen og enten fjerne noen av dem (hvis du ikke har den komponenten) eller bekrefte (og forandre) driverens konfigurasjon (hvis du har den komponenten) selv om standard konfigurasjon er feil. Dette høres antakeligvis mye mer komplisert ut enn det faktisk er. viser den første kernelkonfigurasjonsmenyen. Vi anbefaler at du velger Start kernel configuration in full-screen visual mode opsjonen siden den presenterer den enkleste menyen for nye brukere.

Kernelkonfigurasjonsbildet () er så delt opp i fire seksjoner. En kollapset liste over alle drivere som er markert som aktive som igjen er inndelt i grupper slik som Storage og Network. Hver driver har i sin forklaring et to eller trebokstavers drivernavn, samt IRQ og minneport som er i bruk av driveren. I tillegg står CONF ved siden av drivernavnet om den driveren er i konflikt med en annen aktiv driver. Denne seksjonen viser også det totale nummeret av aktive drivere som er i konflikt med hverandre. Drivere som er markert inaktive. De er fremdeles i kernelen, men de vil ikke søke etter deres komponenter når kernelen starter. Disse er inndelt i grupper på den samme måten som den aktive driverlisten. Flere detaljer om driveren som er valgt. Dette inkluderer IRQ og minneportadresse. Informasjon om taster som kan brukes her.

Her vil det alltid bli listet opp eventuelle konflikter. Ikke bekymre deg for dette, det er veldig vanlig. Alle driverne er aktivert og, som det allerede har blitt forklart, noen av dem vil være i konflikt med hverandre. Du vil nå måtte jobbe deg gjennom lista over drivere som er i konflikt. Trykk X. Dette vil ekspandere listen over drivere slik at du kan se alle sammen. Bruk piltastene for å bevege deg ned eller opp i den aktive driverlisten. viser resultatene når du trykker X.

Deaktiver alle driverne for komponenter du vet at du ikke har. For å deaktivere en driver, flytt markøren med piltastene og press Del. Driveren vil bli flytter til Inaktive Drivere listen. Hvis du ved en feil deaktiverer en komponent som du trenger så press Tab for å svitsje til Inaktive Drivere listen, velg driveren du deaktiverte og trykk Enter for å flytte den tilbake til den aktive listen. Ikke deaktiver sc0. Denne kontrollerer skjermen og du trenger denne hvis du ikke installerer via en seriellkabel. Bare deaktiver atkbd0 hvis du bruker et USB keyboard. Hvis du har et normalt keyboard må du beholde atkbd0. Hvis det ikke er noen listede konflikter, kan du hoppe over denne delen. Ellers må du jobbe med de konfliktene som finnes. Hvis noen ikke indikerer en lovlig konflikt, må enten IRQ-adressen for komponentsøket forandres eller IRQ-adressen på selve komponenten forandres. For å forandre driverens konfigurasjon for IRQ eller IO portadresse må du velge komponenten og trykke Enter. Markøren vil flytte til den tredje seksjonen av skjermen og du kan forandre verdiene. Du bør skrive inn verdiene for IRQ og portadresse som du oppdaget da du lagde hardwarelisten. Trykk Q når du er ferdig å editere verdiene for komponenten og returnere til den aktive driverlisten. Hvis du ikke er sikker på hva disse verdiene skal være kan du prøve å bruke -1. Noen FreeBSD drivere kan sikkert søke på hardwaren for å oppdage hva de korrekte verdiene skal være og en verdi av -1 forteller søket at den skal gjøre akkurat dette. Prosedyren for å forandre adresser på hardware varierer fra komponent til komponent. På noen komponenter trenger du kanskje å fysisk ta ut kortet fra maskinen og forandre jumpers eller DIP svitsjer manuelt. Andre kort kan ha kommet med en DOS floppy som inneholder de programmene som skal brukes for å konfigurere kortet. Uansett situasjon, referer til dokumentasjonen som fulgte med kortet. Dette krever åpenbart at du restarter datamaskinen din, så du må boote tilbake i FreeBSDinstallasjonen når du er ferdig. Når alle konflikter er løst vil skjermen se ut som noe som dette: .

Som du kan se så er den aktive driverlisten mye mindre. Den inneholder bare drivere for den hardwaren som faktisk eksisterer på din maskin. Du kan nå lagre disse forandringene og gå til neste del av installasjonen. Trykk Q for å gå videre. Du vil se denne beskjeden: Save these parameters before exiting? ([Y]es/[N]o/[C]ancel) Svar Y for å lagre innstillingene og søket vil begynne. Etter at søkresultatene er kommet opp i hvit og svart tekst, vil Sysinstall starte og vise hovedmenyen. ().

De siste hundre linjene eller så som har gått over skjermen er lagret og du bør kikke over dem. For å kikke på bufferen, trykk Scroll Lock. Dette gjør at du kan gå opp og ned i den lagrede teksten. For å gjøre dette bruker du piltastene eller PageUp og PageDown for å se resultatene. Når du er ferdig, trykk Scroll Lock igjen. Gjør dette nå og gå igjennom teksten mens søket pågikk. Du vil se tekst som likner på , selv om den eksakte teksten vil være forskjellig. Det kommer helt an på hva slags komponenter du har i din datamaskin.

avail memory = 253050880 (247120K bytes) Preloaded elf kernel "kernel" at 0xc0817000. Preloaded mfs_root "/mfsroot" at 0xc0817084. md0: Preloaded image </mfsroot> 4423680 bytes at 0xc03ddcd4 md1: Malloc disk Using $PIR table, 4 entries at 0xc00fde60 npx0: <math processor> on motherboard npx0: INT 16 interface pcib0: <Host to PCI bridge> on motherboard pci0: <PCI bus> on pcib0 pcib1:<VIA 82C598MVP (Apollo MVP3) PCI-PCI (AGP) bridge> at device 1.0 on pci0 pci1: <PCI bus> on pcib1 pci1: <Matrox MGA G200 AGP graphics accelereator> at 0.0 irq 11 isab0: <VIA 82C586 PCI-ISA bridge> at device 7.0 on pci0 isa0: <iSA bus> on isab0 atapci0: <VIA 82C586 ATA33 controller> port 0xe000-0xe00f at device 7.1 on pci0 ata0: at 0x1f0 irq 14 on atapci0 ata1: at 0x170 irq 15 on atapci0 uhci0 <VIA 83C572 USB controller> port 0xe400-0xe41f irq 10 at device 7.2 on pci 0 usb0: <VIA 83572 USB controller> on uhci0 usb0: USB revision 1.0 uhub0: VIA UHCI root hub, class 9/0, rev 1.00/1.00, addr1 uhub0: 2 ports with 2 removable, self powered pci0: <unknown card> (vendor=0x1106, dev=0x3040) at 7.3 dc0: <ADMtek AN985 10/100BaseTX> port 0xe800-0xe8ff mem 0xdb000000-0xeb0003ff ir q 11 at device 8.0 on pci0 dc0: Ethernet address: 00:04:5a:74:6b:b5 miibus0: <MII bus> on dc0 ukph70: <Generic IEEE 802.3u media interface> on miibus0 ukphy0: 10baseT, 10baseT-FDX, 100baseTX, 100baseTX-FDX, auto ed0: <NE2000 PCI Ethernet (RealTek 8029)> port 0xec00-0xec1f irq 9 at device 10. 0 on pci0 ed0 address 52:54:05:de:73:1b, type NE2000 (16 bit) isa0: too many dependant configs (8) isa0: unexpected small tag 14 orm0: <Option ROM> at iomem 0xc0000-0xc7fff on isa0 fdc0: <NEC 72065B or clone> at port 0x3f0-0x3f5,0x3f7 irq 6 drq2 on isa0 fdc0: FIFO enabled, 8 bytes threshold fd0: <1440-KB 3.5" drive> on fdc0 drive 0 atkbdc0: <Keyboard controller (i8042)> at port 0x60,0x64 on isa0 atkbd0: <AT Keyboard> flags 0x1 irq1 on atkbdc0 kbd0 at atkbd0 psm0: <PS/2 Mouse> irq 12 on atkbdc0 psm0: model Generic PS/@ mouse, device ID 0 vga0: <Generic ISA VGA> at port 0x3c0-0x3df iomem 0xa0000-0xbffff on isa0 sc0: <System console> at flags 0x100 on isa0 sc0: VGA <16 virtual consoles, flags=0x300> sio0 at port 0x3f8-0x3ff irq 4 flags 0x10 on isa0 sio0: type 16550A sio1 at port 0x2f8-0x2ff irq 3 on isa0 sio1: type 16550A ppc0: <Parallel port> at port 0x378-0x37f irq 7 on isa0 pppc0: SMC-like chipset (ECP/EPP/PS2/NIBBLE) in COMPATIBLE mode ppc0: FIFO with 16/16/15 bytes threshold plip0: <PLIP network interfce> on ppbus0 ad0: 8063MB <IBM-DHEA-38451> [16383/16/63] at ata0-master UDMA33 acd0: CD-RW <LITE-ON LTR-1210B> at ata1-slave PIO4 Mounting root from ufs:/dev/md0c /stand/sysinstall running as init on vty0

Sjekk søkeresultatet for å være sikker på at FreeBSD fant alle komponentene dine. Hvis en komponent ikke ble funnet, er den heller ikke listet. Hvis komponentens driver trengte manuell konfigurering så sjekk at du konfigurerte den riktig. Hvis du trenger å forandre noe i komponentsøket er det lett å gå ut av Sysinstall og starte på nytt. Det er også en god måte å gjøre seg kjent med prosessen på.

Bruk piltastene for å velge Exit Install fra hovedmenyen. Du vil få følgende beskjed: User Confirmation Requested Are you sure you wish to exit? The system will reboot (be sure to remove any floppies from the drives). [ Yes ] No Installasjonsprogrammet vil starte igjen om CD'en står i og at [Yes] er valgt. Hvis du booter fra floppydisk, så ta ut mfsroot.flp floppydisken og sett inn kern.flp før du rebooter. Sysinstall er installasjons- applikasjonen som følger med FreeBSD. Den er konsollbasert og er delt opp i flere menyer og bilder som du kan bruke til å konfigurere og kontrollere installasjonsprosessen. Sysinstall-systemet kontrolleres av piltastene, Enter, Mellomromstasten og andre taster. En detaljert forklaring av disse tastene og hva de gjør finnes i Sysinstall's brukerhjelp. For å se brukerhjelpen, sørg for at Usage-valget er valgt og at [Select]-knappen er valgt, som vist i , trykk så Enter. Brukerhjelpen for hvordan bruke menyer vil så bli vist. Etter å ha gått igjennom dem, trykk Enter for å gå tilbake til hovedmenyen.

Fra hovedmenyen, velg Doc med piltastene og trykk Enter.

Dette vil vise dokumentasjonsmenyen.

Det er viktig å lese dokumentene som er her. For å se et dokument, velg hvilket dokument du ønsker å se ved hjelp av piltastene og trykk Enter. Når du er ferdig å lese et dokument, trykk Enter igjen, og du vil gå tilbake til Dokumentasjonsmenyen. For å gå tilbake til hovedmenyen, velg Exit med piltastene og trykk Enter. For å forandre keyboardmapping (språk), velg Keymap fra menyen og trykk Enter.

En annen keymapping velges ved å velge et menyvalg fra menyen. Bruk opp/ned-pilene og trykk mellomromstasten. Ved å trykke mellomromstasten igjen, tar du vekk ditt valg. Når du er ferdig, velg &gui.ok; ved å bruke piltastene. Deretter trykker du Enter. Bare en delvis liste er vist i dette bildet. Ved å velge &gui.cancel; så vil den standard keymappingen brukes samt at programmet går tilbake til Hovedinstallasjonsmenyen.

Velg Options og trykk Enter.

Standardinnstillingene er vanligvis greie for de fleste brukere og trenger ikke å forandres på. Forklaringen på den valgte opsjonen kommer opp i bunnen av skjermen i blått. Merk deg at en av disse opsjonene er Use Defaults. Dette valget setter alle verdier tilbake til standardverdier. Trykk F1 for å lese hjelp om de forskjellige opsjonene. Ved å trykke Q vil du gå tilbake til Installasjonsmenyen. Standardinstallasjon er den opsjonen som vi anbefaler for de som ikke har noen Unix eller FreeBSD erfaring. Bruk piltastene til å velge Standard og trykk Enter for å starte installasjonen.

Din første oppgave er å klargjøre diskplass for FreeBSD og gi den plassen et navn slik at Sysinstall kan klargjøre den. For å gjøre dette trenger du å vite hvordan FreeBSD forventer å finne informasjon på disken. Før du installerer og konfigurerer FreeBSD på ditt system er det en viktig ting du bør være klar over. Spesielt hvis du har flere enn en harddisk. DOS Microsoft Windows For en PC som kjører et BIOS-avhengig operativsystem slik som MS-DOS eller Microsoft Windows vil BIOS'en sette opp en ordnet liste over harddisker. Operativsystemet vil kaste seg over denne listen og gjøre som BIOS'en har sagt. Dette betyr at brukeren kan boote fra en harddisk som ikke står som såkalt primary master. Dette er spesielt greit for noen brukere som har funnet ut at den enkleste og billigste måten å ta systembackup på er å kjøpe en identisk harddisk som settes på f.eks secondary master. De kan da rutinemessig ta kopier av den første disken ved å bruke Ghost eller XCOPYfor å overføre data. Hvis den første disken feiler, blir angrepet av virus eller på andre måter bli skadet, kan brukeren enkelt bytte de to harddiskene rundt ved å fortelle BIOS'en at den skal bytte dem rundt. Det er akkurat som å bytte kablene på diskene uten å faktisk trenge å åpne kassen. SCSI BIOS På dyrere systemer med SCSI-kontrollere inkluderer systemet ofte BIOS-utbygginger som kan brukes til å bytte rundt på SCSIdiskene på samme måte. En bruker som er vant til å kunne bruke slike fordeler vil bli overrasket når resultatene i FreeBSD ikke blir som forventet. FreeBSD bruker ikke BIOS'en og vet ikke om den logiske BIOS-disklisten. Dette kan føre til høyst interessante situasjoner, spesielt når diskene er fysisk like i geometrisk forstand, samt også klonet. Når man bruker FreeBSD må man alltid sette BIOS'en tilbake til den vanlige disknummereringen før man installerer. Deretter må det få stå i fred. Hvis du trenger å bytte diskene rundt, må du fysisk inn i kassen og bytte kabler/jumpere. Bill bygger om en gammel Wintel boks for å lage en ny FreeBSD boks til Fred. Bill installerer en singel SCSIdisk som SCSIdisk null og installerer FreeBSD på den. Fred begynner å bruke systemet men etter et par dager ser han at den gamle SCSIdisken rapporterer en god del små feil og nevner dette til Bill. Etter enda et par dager bestemmer Bill seg for å kikke nærmere på denne situasjonen, så han finner en identisk SCSIdisk fra bakrommet. En kvikk skanning av disken viser at det ikke er noe galt med den, så Bill installerer denne disken som SCSIdisk fire og lager en imagekopi fra disk en til disk fire. Nå som den nye disken er installert og ser ut til å fungere fint, bestemmer Bill seg for at det er en god ide å begynne å bruke den, så han bruker opsjoner i SCSI-BIOS'en til å forandre på disklisten slik at systemet booter fra SCSIdisk fire isteden. FreeBSD booter og alt er fryd og gammen. Fred fortsetter arbeidet sitt i et par dager til og snart bestemmer Bill og Fred at det er på tide med et nytt eventyr. Det er på tide å oppgradere til en nyere versjon av FreeBSD. Bill tar ut SCSIdisk null fordi den ikke var helt god og setter inn en annen identisk disk fra bakrommet. Bill installerer så den nye versjonen av FreeBSD på den nye SCSIdisk null ved å bruke Fred's magiske Internet FTP floppydisker. Installasjonen går bra. Fred bruker den nye versjonen av FreeBSD i et par dager og bestemmer at den er god nok for bruk i ingeniøravdelingen. Det er på tide å kopiere alt arbeidet hans fra den gamle versjonen. Så Fred mounter SCSIdisk fire (den siste kopien av den eldre versjonen av FreeBSD). Fred, til sin store forsrekkelse, finner ut at alt arbeidet hans som lå på SCSIdisk fire er borte. Hvor ble det av all dataen? Da Bill lagde en imagekopi av den originale SCSIdisk null på SCSIdisk fire ble disk fire den nye klonen. Da Bill gjorde om på disklisten til SCSI-BIOS'en slik at han kunne boote på disk fire, lurte han bare seg selv. FreeBSD kjørte fremdeles fra disk null. En slik BIOS-forandring gjør at noe eller all Boot og Loaderkode hentes fra den valgte BIOS-disken, men når FreeBSD-kernelen tar over vil BIOS disk- listen bli ignorert, og FreeBSD vil gå tilbake til normal disknummerering. I denne illustrasjonen fortsatte systemet å operere på den originale SCSIdisk null og all Fred's data var der, ikke på SCSIdisk fire. Det at systemet så ut som at det kjørte på disk fire var bare den vanlige menneskelige forventningen. Vi kan derimot gladlig fortelle at ingen bytes ble drept eller skadet på noen måte av vår oppdagelse av dette fenomenet. Den eldre SCSIdisk null ble hentet fra bakrommet og alt arbeidet Fred hadde gjort var fremdeles der. Og Bill vet nå at han kan telle så høyt som til null. Selv om SCSIdisker ble brukt i denne illustrasjonen så er konseptet det samme ved bruk av IDE-disker. Den minste organiseringen som FreeBSD bruker for å finne filer er filnavnet. Det skilles mellom store og små bokstaver i filnavn, noe som betyr at readme.txt og README.TXT er to forskjellige filer. FreeBSD bruker ikke etternavnet (.txt på en fil for å finne ut om filen er et program, et dokument eller noen annen form for data. Filer er lagret i kataloger. En katalog kan være tom eller inneholde mange hundre filer. En katalog kan også inneholde andre kataloger noe som lar deg bygge opp et hieraki av kataloger inni hverandre. Dette gjør det mye lettere å organisere data. Filer og kataloger er referert til ved å gi filen eller katalogen et navn, fulgt av en slash, /, som igjen er fulgt av et annet katalognavn om nødvendig. Hvis du har katalog foo, som inneholder katalog bar, som igjen inneholder filen readme.txt, så blir det fulle navnet, eller stien til filen: foo/bar/readme.txt. Kataloger og filer er lagret i et filsystem. Hvert filsystem inneholder en katalog øverst i treet som kalles rotkatalogen for det filsystemet. Denne rotkatalogen kan så inneholde andre kataloger. Så langt er dette antakeligvis likt andre operativsystemer du har brukt. Det er et par forskjeller, for eksempel, DOS bruker \ for å skille mellom filer og katalognavn, mens MacOS bruker :. FreeBSD bruker ikke bokstaver for å angi drev eller andre drevnavn i stien. Du kan ikke skrive c:/foo/bar/readme.txt på FreeBSD. Istedenfor er ett filsystem markert som rotfilsystem. Rotfilsystemet's rotkatalog er referert til som /. Hvilket som helst annet filsystem er så montert (mountet) under rotfilsystemet. Uansett hvor mange disker du har på ditt FreeBSD system så ser hver katalog ut som at den er en del av samme disk. Si at du har tre filsystemer kalt A, B, og C. Hvert filsystem har en rotkatalog som inneholder to andre kataloger. Disse er kalt A1, A2 (og det samme for de andre: B1, B2 og C1, C2). Kall A for rotfilsystemet. Hvis du brukte kommandoen ls for å se på innholdet til denne katalogen ville du se to underkataloger, A1 og A2. Katalogtreet ser ut som dette: / | +--- A1 | `--- A2 Et filsystem må bli montert på en katalog i ett annet filsystem. Så si nå at du monterer filsystemet B på katalogen A1. Rotkatalogen til B erstatter A1, og katalogene i B kommer opp som følger: / | +--- A1 | | | +--- B1 | | | `--- B2 | `--- A2 Filer som er i katalogene B1 eller B2 kan nåes ved å følge stien /A1/B1 eller /A1/B2 Filer som var i /A1 har blitt gjemt. De vil dukke opp hvis B er avmontert (unmounted) fra A. Hvis B hadde blitt montert på A2 ville diagrammet sett slik ut: / | +--- A1 | `--- A2 | +--- B1 | `--- B2 og stiene ville blitt /A2/B1 og /A2/B2. Filsystemer kan bli montert på toppen av hverandre. Hvis vi fortsetter med det forrige eksempelet: C filsystemet kunne bli montert på toppen av B1 katalogen i B filsystemet. Diagrammet ser da slik ut: / | +--- A1 | `--- A2 | +--- B1 | | | +--- C1 | | | `--- C2 | `--- B2 Eller C kunne bli montert direkte på A filsystemet, under A1 katalogen: / | +--- A1 | | | +--- C1 | | | `--- C2 | `--- A2 | +--- B1 | `--- B2 Hvis du kjenner DOS så er dette ganske likt, men ikke identisk til kommandoen join. Dette er ikke noe du vanligvis trenger å bekymre deg noe om. Når du installerer FreeBSD lager du filsystemer og bestemmer hvor du skal montere dem. Deretter forandres de aldri hvis du ikke legger til en ny disk. Det er mulig å ha ett stort rotfilsystem og ikke lage noen andre. Det er noen bakdeler ved dette og en fordel. Forskjellige filsystemer kan ha forskjellige monteringsopsjoner. For eksempel, hvis du planlegger nøye så kan rotfilsystemet bli montert read-only slik at du ikke ved en feiltagelse sletter eller editerer en kritisk fil. FreeBSD optimaliserer automatisk filene på et filsystem i forhold til hvordan filsystemet blir brukt. Så for eksempel et filsystem som inneholder mange små filer og er brukt mye har en annen optimalisering enn et filsystem som inneholder få men store filer. Ved å ha ett stort filsystem vil denne optimaliseringen ikke fungere. FreeBSD's filsystemer er svært robuste hvis du mot formodning skulle miste strømmen. Et strømbrudd på et kritisk punkt kan likevel skade strukturen på filsystemet. Ved å splitte opp data over flere filsystemer er det mer sannsynlig at systemet vil komme opp. Deretter er det lettere å hente data fra backup om nødvendig. Filsystemer har en konstant størrelse. Hvis du lager et filsystem når du installerer FreeBSD og gir det en størrelse kan du senere oppdage at du trenger å utvide partisjonen. Dette er vanskelig å få til uten å ta backup, utvide filsystemet til størrelsen du ønsker, og så laste tilbake data fra backupen. FreeBSD 4.4 og oppover har en spesiell kommando, &man.growfs.8;. Denne kommandoen gjør det mulig å utvide størrelsen på et filsystem uten å først ta backup. Problemet er derfor borte. Filsystemer finnes i partisjoner. Dette har ikke den samme meningen som den tidligere bruken av ordet i dette kapitellet på grunn av FreeBSD's Unixarv. Hver partisjon er identifisert av en bokstav, a til h. Hver partisjon kan bare inneholde ett filsystem, noe som betyr at filsystemer ofte blir beskrevet som enten deres typiske monteringspunkt på rotfilsystemet, eller bokstaven på partisjonen de finnes i. FreeBSD bruker også diskplass for swap. Swap er FreeBSD's versjon av virtuelt minne. Dette gjør at din datamaskin kan oppføre seg som om den har mer minne enn den faktisk har. Når FreeBSD går tom for minne, flytter den en del av data'en som i øyeblikket ikke er i bruk over til swap. Den flytter data tilbake (og derfor flytter noe annet ut) når den trenger det. Noen partisjoner har noen spesielle navn assosiert. Partisjon Navn a Inneholder vanligvis rotfilsystemet b Inneholder vanligvis swap c Vanligvis den samme størrelsen som delen rundt. Dette gjør at programmer som trenger å jobbe på hele delen (for eksempel en bad block skanner) kan jobbe på c partisjonen. Du vil vanligvis ikke lage et filsystem på denne partisjonen. d Partisjon d pleide å ha en spesiell mening assosiert, men den er nå borte. Til denne dag kan noen programmer oppføre seg rart om de blir fortalt at de skal jobbe på partisjon d, så Sysinstall vil vanligvis ikke lage partisjon d. Hver partisjon som inneholder et filsystem er lagret i hva FreeBSD kaller en slice (del). En del er hva FreeBSD kaller en partisjon og dette er igjen på grunn av FreeBSD's Unixbakgrunn. Deler er nummerert fra 1 til 4. slices partisjoner farlig dedikering Delnumre følger komponentnavnet, putter en s foran og starter med 1. Så da0 s1 er den første delen på den første SCSIdisken. Det kan bare være fire fysiske deler på en disk men du kan ha logiske deler inni de fysiske delene av korrekt type. Disse utvidete delene er nummerert fra 5 og utover, så ad0s5 er den første utvidete delen på en disk. Disse komponentene blir brukt av filsystemer som forventer å okkupere en del. Deler som er farlig dedikerte fysiske drev og andre drev inneholder partisjoner, som er representert som bokstaver fra a til h. Denne bokstaven er lagt til komponentnavnet, så da0a er a-partisjonen på det første da drevet, noe som er farlig dedikert. ad1s3e er den femte partisjonen i den tredje delen av den andre IDE disken. Hver disk på systemet blir identifisert. Et disknavn starter med en kode som indikerer typen disk og så et nummer som indikerer hvilken disk det er. Disknummerering starter med 0 og ikke 1 som i del-nummerering. Vanlige koder som du vil se er listet i . Når du refererer til en partisjon så krever FreeBSD at du også navngir delen og disken som inneholder partisjonen. Så når du refererer til en del burde du også referere til disk-navnet. Gjør dette ved å liste opp disknavnet s, delnummeret og så partisjonsbokstaven. Eksempler er vist i . viser en konseptuell modell av diskorganisering som burde hjelpe deg til å se ting klarere. For å kunne installere FreeBSD må du først konfigurere disk-delene. Deretter må du lage partisjoner inni delene du vil bruke for FreeBSD, og til slutt lage et filsystem (eller swap) i hver partisjon. Tilslutt må du velge hvor filsystemet skal bli montert. Kode Mening ad ATAPI (IDE) disk da SCSI direct access disk acd ATAPI (IDE) CDROM cd SCSI CDROM fd Floppydisk Navn Mening ad0s1a Den første partisjonen (a) på den første delen (s1) på den første IDE disken (ad0). da1s2e Den femte partisjonen (e) på den andre delen (s2) på den andre SCSI disken (da1). Dette diagrammet viser FreeBSD's syn på den første IDE-disken på systemet. Gå utifra at disken er 4GB stor og inneholder to 2GB deler (DOS-partisjoner). Den første delen inneholder en DOS-disk, C: og den andre delen inneholder en FreeBSD installasjon. Denne eksempelinstallasjonen av FreeBSD har tre partisjoner og en swap-partisjon. De tre partisjonene vil inneholde ett filsystem hver. Partisjon a vil bil brukt som rotfilsystem, e for /var katalog- hierarkiet, og f for /usr kataloghierakiet. .-----------------. --. | | | | DOS / Windows | | : : > Første del, ad0s1 : : | | | | :=================: ==: --. | | | Partisjon a, montert som / | | | > referert til som ad0s2a | | | | | :-----------------: ==: | | | | Partisjon b, brukt som swap | | | > referert til som ad0s2b | | | | | :-----------------: ==: | Partisjon c, intet | | | Partisjon e, brukt som /var > filsystem, hele | | > referert til som ad0s2e | FreeBSD delen, | | | | ad0s2c :-----------------: ==: | | | | | : : | Partisjon f, brukt som /usr | : : > referert til som ad0s2f | : : | | | | | | | | --' | `-----------------' --' Ingen forandringer du lager på dette punktet vil bli skrevet til disk. Hvis du tror du har gjort en feil og vil starte igjen, kan du bruke menyene for å gå ut av Sysinstall og prøve igjen. Hvis du blir forvirret og ser ikke hvordan du går ut, bare skru av datamaskinen din. Etter du har valgt å begynne en standard installasjon i Sysinstall vil denne beskjeden bli vist: Message In the next menu, you will need to set up a DOS-style ("fdisk") partitioning scheme for your hard disk. If you simply wish to devote all disk space to FreeBSD (overwriting anything else that might be on the disk(s) selected) then use the (A)ll command to select the default partitioning scheme followed by a (Q)uit. If you wish to allocate only free space to FreeBSD, move to a partition marked "unused" and use the (C)reate command. [ OK ] [ Press enter or space ] Trykk Enter som instruert. Du vil da bli vist en liste over alle harddiskene som kernelen fant da den utførte komponentsøket. viser et eksempel fra et system med to IDE disker. De har blitt kalt ad0 og ad2.

Du lurer kanskje på hvorfor ad1 ikke er listet her. Hvorfor er den ikke der? Tenk på hva som hadde skjedd hvis du hadde to IDE harddisker. En som master på den første IDE-kontrolleren og en som master på den andre IDE-kontrolleren. Hvis FreeBSD nummererte disse som den fant dem, dvs som ad0 og ad1 så ville alt fungere. Men hvis du la til en tredje disk som slave på den første IDE-kontrolleren, ville den nå ha vært ad1, og den tidligere ad1 ville blitt ad2. Fordi komponentnavn (slik som ad1s1a) blir brukt til å finne filsystemer, ville du plutselig ha funnet ut at noen av dine filsystemer ikke lengre ville se riktige ut. På grunn av dette måtte du ha forandret din FreeBSD-konfigurasjon. For å komme rundt dette kan kernelen bli konfigurert til å navngi IDE-disker basert på hvor de er og ikke i den rekkefølgen de ble funnet. Med dette i minnet vil masterdisken på den andre IDE-kontrolleren alltid bli ad2, selv om det ikke er noen ad0 eller ad1 komponenter. Denne konfigurasjonen er standard for FreeBSD-kernelen. Derfor vises ad0 og ad2. Maskinen som dette bildet ble tatt fra hadde IDE-disker på begge masterkanalene på IDE-kontrollerne og ingen disker på slave- kanalene. Velg den disken du vil installere FreeBSD på og trykk &gui.ok;. FDisk starter med et bilde likt det som er vist i . FDisk-bildet er delt opp i tre deler. Den første seksjonen dekker de to første linjene av bildet og viser detaljer om valgt disk. Dette inkluderer også dens FreeBSD-navn, diskgeometrien og total diskplass. Den andre seksjonen av bildet viser delene som er på disken. Hvor de starter og slutter, hvor store de er, navnet FreeBSD har gitt dem, deres forklaring og undertype. Dette eksempelet viser to små ubrukte deler, det viser en svær FAT-del som nesten garantert er C: i DOS / Windows, og en utvidet del som kan inneholde andre drev-bokstaver for DOS / Windows. Den tredje seksjonen av bildet viser kommandoene du har til rådighet i FDisk.

Hva du gjør nå vil basere seg på hvordan du vil dele opp disken din. Hvis du vil bruke FreeBSD for hele disken (noe som vil slette all annen data på disken når du bekrefter at du vil at Sysinstall skal fortsette senere i installasjonsprosessen) så kan du trykke A som korresponderer til Use Entire Disk opsjonen. Alle eksisterende deler vil tas bort og erstattes med en liten del markert med unused (ubrukt), (igjen er dette en gammel PC designgreie), samt en svær del for FreeBSD. Hvis du gjør dette så burde du velge den nye FreeBSD-delen ved å bruke piltastene og trykke S for å markere delen som bootbar. Skjermen vil så se omtrent ut som . Merk deg a'en i Flags kolonnen. Dette indikerer at denne delen er aktiv og vil bli bootet fra. Hvis du skal slette en eksisterende del for å gjøre plass for FreeBSD så burde du velge delen ved hjelp av piltastene og så trykke D. Så kan du trykke C. Da vil du bli spurt om størrelsen på delen du vil lage. Skriv tallet du vil ha og trykk Enter. Hvis du allerede har laget plass for FreeBSD (kanskje ved å bruke et program slik som Partition Magic) så kan du trykke C for å lage en ny del. Igjen vil du bli spurt om størrelsen på delen du vil lage.

Når du er ferdig, trykk Q. Forandringene dine vil bli lagret i Sysinstall, men ikke skrevet til disken enda. Du har nå valget om å installere en boot manager. Generelt burde du velge å installere FreeBSD's boot manager hvis: Du har mer enn en disk og har installert FreeBSD på en annen disk enn den første. Du har installert FreeBSD ved siden av et annet operativsystem på den samme disken og du vil kunne velge om du vil starte FreeBSD eller det andre operativsystemet når du starter datamaskinen. Gjør ditt valg og trykk Enter.

Hjelp, som du kan finne ved å trykke F1, diskuterer problemene som du kan komme over når du prøver å dele en harddisk mellom to operativsystemer. Hvis det finnes mer enn en disk vil den gå tilbake til Select Drives bildet etter du har valgt boot manager. Hvis du ønsker å installere FreeBSD på mer enn en disk så kan du velge en annen disk her og gjøre delingsprosessen på nytt ved hjelp av FDisk.

Tab-tasten svitsjer mellom siste valgte disk, &gui.ok;, og &gui.cancel;. Trykk Tab en gang for &gui.ok;, så trykk Enter for å fortsette installasjonen. Du må nå lage noen partisjoner inni hver del som du akkurat har laget. Husk på at hver partisjon er bokstavgitt, fra a til h, og at partisjonene b, c, og d har konvensjonelle meninger som du burde følge. Visse applikasjoner kan dra fordel av noen partikulære partisjons- skjemaer. Dette gjelder spesielt hvis du har partisjoner som går over flere enn en disk. Likevel, hvis dette er din første FreeBSD-installasjon, trenger du ikke å tenke for mye over hvordan du partisjonerer disken. Det er viktigere at du installerer FreeBSD og lærer deg hvordan du skal bruke det. Du kan alltid reinstallere FreeBSD for å forandre din partisjonsinformasjon når du har gjort deg kjent med operativsystemet. Dette skjemaet har fire partisjoner— en for swap og tre for filsystemer. Partisjon Filsystem Størrelse Forklaring a / 100MB Dette er rotfilsystemet. Alle andre filsystemer vil bli montert under dette et eller annet sted. 100MB er en grei størrelse for dette filsystemet. Du vil ikke lagre for mye data på det siden en vanlig FreeBSD-installasjon vil putte ca 40MB data her. Den gjenstående plassen er for temporær data pluss at du har nok plass for fremtidige versjoner av FreeBSD som kanskje trenger mer plass i /. b N/A 2-3 x RAM Denne partisjonen inneholder swap. Å velge riktig plass for swap er en kunst. En god tommelregel er at swap-plassen bør være to eller tre ganger så mye minne du har. Du bør også ha minimum 64MB swap, så hvis du har mindre enn 32M minne i datamaskinen så sett swap til 64MB. Hvis du har mer enn en disk så kan du putte swap på hver disk. FreeBSD vil så bruke hver disk for swap, noe som øker effektiviteten ved swapping. I denne saken, kalkuler den totale plassen for swap du trenger (f.eks 128MB) og så divider dette med hvor mange disker du har (f.eks to disker) for å få hvor mye swap du bør putte på hver disk. I dette eksempelet blir det 64MB per disk. e /var 50MB /var katalogen inneholder filer av varierende karakter. Loggfiler og andre administrative filer. Mange av disse filene er lest fra eller skrevet til mye ved daglig kjøring av FreeBSD. Å putte disse filene på et annet filsystem gjør at FreeBSD kan optimalisere aksesstid for disse filene uten å affektere andre filer i andre kataloger som ikke har samme belastning. f /usr Resten av disken Alle dine andre filer vil vanligvis bli lagret i /usr, og dens underkataloger. Hvis du installerer FreeBSD på flere enn en disk så må du også lage partisjoner i de andre delene som du konfigurerte. Den enkleste måten å gjøre dette på er å lage to partisjoner på hver disk, en for swap og en for et filsystem. Partisjon Filsystem Størrelse Forklaring b N/A Se forklaring Som allerede forklart så kan du splitte swap over hver disk. Selv om a partisjonen er ledig, så sier konvensjonen at swap skal være på b partisjonen. e /diskn Resten av disken Resten av disken er en eneste stor partisjon. Denne kan enkelt bli satt på a partisjonen istedenfor e partisjonen. Likevel så sier konvensjonen at a partisjonen på en del er reservert for filsystemet som skal være rotfilsystem (/). Du trenger ikke følge denne konvensjonen, men Sysinstall gjør, så å følge den selv gjør installasjonen litt renere. Du kan velge hvor du vil montere filsystemet; dette eksempelet anbefaler at du monterer dem som katalogene /diskn, hvor n er et nummer som forandrer seg for hver disk. Men du kan bruke andre navnmetoder om du ønsker. Siden du har satt opp partisjonene dine kan du nå lage dem ved å bruke Sysinstall. Du vil se denne beskjeden: Message Now, you need to create BSD partitions inside of the fdisk partition(s) just created. If you have a reasonable amount of disk space (200MB or more) and don't have any special requirements, simply use the (A)uto command to allocate space automatically. If you have more specific needs or just don't care for the layout chosen by (A)uto, press F1 for more information on manual layout. [ OK ] [ Press enter or space ] Trykk Enter for å starte FreeBSD partisjons- editoren, kalt Disklabel. viser displayet når du først starter Disklabel. Det er delt opp i tre seksjoner. De første linjene viser navnet til disken du jobber på og delen som inneholder den partisjonen du lager (på dette punktet kaller Disklabel dette Partition name og ikke del-navn). Dette bildet viser også hvor mye ledig plass det er i delen; dvs, plass som ble satt til side i delen men som enda ikke har blitt assignert til en partisjon. Den midterste delen av bildet viser partisjonene som har blitt laget, navnet på filsystemet som hver partisjon inneholder, deres størrelse og noen opsjoner assosiert med lagingen av filsystemet. Den tredje og nederste delen av skjermen viser tastetrykkene som er mulig i Disklabel.

Disklabel kan automatisk lage partisjoner for deg og gi dem standardstørrelser. Prøv dette nå ved å trykke A. Du vil se en skjerm som likner på det som er vist i . Standardene vil enten være greie eller ikke. Dette kommer helt an på størrelsen på disken du har. Hvis det er tilfellet, trenger du ikke å akseptere standarden. Standard partisjonering fra FreeBSD 4.5 og utover gir /tmp katalogen en egen partisjon istedet for å være en del av / partisjonen. Dette gjøres for å holde / partisjonen ren for temporære filer.

For å slette partisjonene og erstatte dem med dine egne, bruk piltastene for å velge den første partisjonen og trykk D for å slette den. Gjenta dette for å slette alle de andre partisjonene. For å lage den første partisjonen (a, montert som /), vær sikker på at diskinformasjonen på toppen av skjermen er valgt og trykk C. En dialogboks vil åpnes. Den vil spørre deg om størrelsen på den nye partisjonen (som vist i ). Du kan skrive inn størrelsen i et nummer (dvs, hvor mange disk blocks du vil bruke), eller som et nummer med M for megabytes, G for gigabytes, eller C for sylindere bak.

Standardstørrelsen som er vist vil lage en partisjon som tar opp resten av delen. Hvis du bruker partisjonsstørrelsene forklart tidligere, så slett det eksisterende nummer ved hjelp av Mellomromstasten og skriv inn 64M, som vist i . Trykk så &gui.ok;.

Når du har valgt partisjonens størrelse så vil du bli spurt om denne partisjonen vil inneholde et filsystem eller swap. Dialoboksen er vist i . Denne første partisjonen vil inneholde et filsystem, så sjekk at FS er valgt og trykk så Enter.

Fordi du lager et filsystem, må du til slutt fortelle Disklabel hvor filsystemet skal monteres. Dialogboksen er vist i . Rotfilsystemet's monteringspunk er /, så skriv /, og trykk så Enter.

Skjermen vil så bli oppdatert for å vise deg den nylagede partisjonen. Du bør gjenta denne prosedyren for de andre partisjonene. Når du lager swap-partisjonen vil du ikke bli spurt om filsystemets monteringspunkt fordi swap-partisjoner er aldri montert. Når du lager den siste partisjonen, /usr, kan du bruke resten av delen, som foreslått. Ditt siste FreeBSD DiskLabel Editor bilde vil likne , selv om dine verdier kan være annerledes. Trykk Q for å bli ferdig.

Å avgjøre hvilke distribusjonssett som skal installeres er avhengig av hva maskinen skal brukes til samt hvor mye diskplass som er tilgjengelig. De forhåndsvalgte opsjonene strekker seg fra å installere minst mulig til alt sammen. De som har lite til ingen Unix eller FreeBSD-erfaring bør velge en av disse opsjonene. Å forandre på distribusjonssett er typisk for en mer avansert bruker. Trykk F1 for mer informasjon om distribusjonssettopsjonene og hva de inneholder. Når du er ferdig med å lese hjelpen kan du trykke Enter for å gå tilbake til Select Distributions Menyen. Hvis et grafisk brukermiljø er ønskelig så kan et distribusjonssett som har en X foran seg i navnet velges. Konfigurasjonen til XFree86 og valget av en standard desktop er en del av etterinstallasjonen. Standard XFree86-versjon installert er fra 4.x grenen. Du bør sjekke om ditt grafikkort er støttet på XFree86 websiden. Hvis det er kun støttet under 3.x grenen så velg en distribusjon uten X for installering. Etter installering kan du installere og konfigurere Xfree86 3.x ved hjelp av portskolleksjonen. Hvis du har tenkt å kompilere en brukerdefinert kernel så velg en opsjon som inkluderer kildekoden. For mer informasjon om hvorfor er brukerdefinert kernel burde bli bygget eller hvordan bygge en brukerdefinert kernel, se . Det mest omfattende systemet er selvfølgelig det som inkluderer alt. Hvis det er nok diskplass, velg All som vist i ved å bruke piltastene og trykke Enter. Hvis det er bekymrelse for diskplass, velg en opsjon som er mer riktig for din situasjon. Andre distribusjoner kan legges til etter installasjonen.

Etter du har valgt den ønskede distribusjon så presenterer det seg en mulighet for å installere FreeBSD portskolleksjonen. Portskolleksjonen er en enkel og grei måte å installere software på. Portskolleksjonen inneholder ingen kildekode som er påkrevd for å kompilere software. Det er en kolleksjon av filer som automatiserer henting, kompilering og installasjon. diskuterer hvordan man bruker portskolleksjonen. Installasjonsprogrammet sjekker ikke om du har nok plass for installasjon. Velg denne opsjonen bare hvis du vet at du god nok plass. User Confirmation Requested Would you like to install the FreeBSD ports collection? This will give you ready access to over &os.numports; ported software packages, at a cost of around 165MB of disk space when "clean" and possibly much more than that if a lot of the distribution tarballs are loaded (unless you have the extra CDs from a FreeBSD CD/DVD distribution available and can mount it on /cdrom, in which case this is far less of a problem). The ports collection is a very valuable resource and well worth having on your /usr partition, so it is advisable to say Yes to this option. For more information on the ports collection & the latest ports, visit: http://www.FreeBSD.org/ports [ Yes ] No Velg [ Yes ] med piltastene for å installere portskolleksjonen eller [ No ] for å hoppe over. Trykk Enter for å fortsette. Velg Distribusjonsmenyen vil komme opp igjen.

Hvis du er fornøyd med valgene, så Exit ved hjelp av piltastene. Vær sikker på at &gui.ok; er valgt, og trykk Enter for å fortsette. Hvis du installerer fra CDROM, bruk piltastene for å velge Install from a FreeBSD CD/DVD. Sørg for at &gui.ok; er valgt, og trykk Enter for å fortsette med installasjonen. For andre installasjonsmetoder, velg riktig opsjon og følg instruksjonene. Trykk F1 for å se hjelpen for installasjonsmediumet. Trykk Enter for å gå tilbake til media selection menyen.

installasjon nettverk FTP Det er tre mulige FTP installasjonsmoduser du kan velge: aktiv FTP, passiv FTP eller via en HTTP proxy. FTP Aktiv, Installasjon fra en FTP server Denne opsjonen vil gjøre at alle FTP-overføringer bruker Aktiv modus. Dette vil ikke fungere gjennom brannmurer, men vil ofte fungere med eldre FTP servere som ikke støtter passive modus. Hvis oppkoblingen din henter med passive modus (standard), prøv aktiv! FTP Passiv, Installasjon fra en FTP server gjennom en brannmur FTP Passiv modus Denne opsjonen instruerer FreeBSD til å bruke Passiv modus for alle FTP operasjoner. Dette muliggjør å passere gjennom en brannmur som ikke aksepterer innkommende koblinger på vilkårlige port- adresser. FTP via en HTTP proxy, Installasjon fra en FTP server gjennom en HTTP proxy FTP via en HTTP proxy denne opsjonen instruerer FreeBSD til å bruke HTTP-protokollen (som en webleser) for å koble seg opp til en proxy for alle FTP operasjoner. Proxy'en vil oversette alt og sende det til FTP serveren. Dette lar brukere å passere gjennom brannmurer som ikke støtter FTP i det hele tatt, men støtter en HTTP proxy. Du er nødt til å spesifisere proxy'en i tillegg til FTP serveren. For en proxy FTP server bør du vanligvis gi det samme navnet på serveren du vil ha som en del av brukernavnet etter et @ tegn. Proxy serveren deretter opptrer som den ekte serveren. For eksempel, hvis du ville installere fra ftp.FreeBSD.org, ved hjelp av proxy FTP server foo.example.com, som hører på port 1024. I denne situasjonen går du til opsjonsmenyen og setter FTP brukernavn til ftp@ftp.FreeBSD.org, og passordet til din emailadresse. Som installasjonsmedium spesifiserer du FTP (eller passiv FTP hvis proxy'en støtter det) og URL'en ftp://foo.example.com:1234/pub/FreeBSD. Siden /pub/FreeBSD fra ftp.FreeBSD.org er proxied under foo.example.com, kan du installere fra den maskinen (som vil hente filene fra ftp.FreeBSD.org etterhvert som installasjonen trenger dem). Installasjonen kan nå fortsette om ønskelig. Dette er også siste sjanse for å avbryte for å forhindre forandringer på harddisken. User Confirmation Requested Last Chance! Are you SURE you want to continue the installation? If you're running this on a disk with data you wish to save then WE STRONGLY ENCOURAGE YOU TO MAKE PROPER BACKUPS before proceeding! We can take no responsibility for lost disk contents! [ Yes ] No Velg [ Yes ] og trykk Enter for å fortsette. Installasjonstiden vil variere. Det kommer an på distribusjonen som er valgt, installasjonsmedium og hvor rask maskinen er. Det vil bli en serie av beskjeder som indikerer status. Installasjonen er ferdig når følgende beskjed blir vist: Message Congratulations! You now have FreeBSD installed on your system. We will now move on to the final configuration questions. For any option you do not wish to configure, simply select No. If you wish to re-enter this utility after the system is up, you may do so by typing: /stand/sysinstall . [ OK ] [ Press enter to continue ] Trykk Enter for å fortsette med etterinstallasjons- konfigurering. Hvis du velger [ No ] og trykker Enter så vil installasjonen avbrytes og ingen forandringer vil bli gjort på ditt system. Følgende beskjed blir da vist: Message Installation complete with some errors. You may wish to scroll through the debugging messages on VTY1 with the scroll-lock feature. You can also choose "No" at the next prompt and go back into the installation menus to try and retry whichever operations have failed. [ OK ] Denne beskjeden blir generert fordi ingenting ble installert. Trykk Enter for å gå tilbake til Hovedinstallasjonsmenyen. Konfigurasjon av forskjellige opsjoner venter etter endt installasjon såfremt ingen feil oppstod. En opsjon kan bli konfigurert ved å gå inn i konfigurasjonsopsjonene før bootingen av det nye FreeBSD-systemet eller etter installasjon ved å bruke /stand/sysinstall og velge Configure. Hvis du konfigurerte PPP for en FTP installasjon før, vil ikke dette bildet bli vist, men kan konfigureres senere som forklart over. For detaljert informasjon om Local Area Networks og konfigurasjon av FreeBSD som en gateway/ruter, se forklaringen PPP - Pedantic PPP Primer. User Confirmation Requested Would you like to configure any Ethernet or SLIP/PPP network devices? [ Yes ] No For å konfigurere en nettverkskomponent, velg [ Yes ] og trykk Enter. Ellers, velg [ No ] for å fortsette.

Velg komponenten som skal konfigureres med piltastene og trykk Enter. User Confirmation Requested Do you want to try IPv6 configuration of the interface? Yes [ No ] I dette private local area network var Internetprotokollen (IPv4) ok, [ No ] ble valgt med piltastene og Enter ble trykket. Hvis du vil prøve den nye Internetprotokollen (IPv6), velg [ Yes ] og trykk Enter. Det vil ta et par sekunder å skanne for RA servere. User Confirmation Requested Do you want to try DHCP configuration of the interface? Yes [ No ] Hvis DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol) ikke er nødvendig, velg [ No ] med piltastene og trykk Enter. Velger du [ Yes ] vil dhclient kjøres, og hvis det fungerte, vil den fylle inn konfigurasjonsinformasjon automatisk. Referer til for mer informasjon. Følgende nettverkskonfigurasjonsbilde viser konfigurasjonen av Ethernetkomponenten for et system som vil fungere som en gatway for et lokalt nettverk (Local Area Network).

Bruk Tab for å velge informasjonsfeltene og fyll inn korrekt informasjon: Host Det kvalifiserte hostnavnet, dvs, k6-2.example.com i dette tilfellet. Domene Navnet på domenet som maskinen din er i, dvs example.com i dette tilfellet. IPv4 Gateway IP-adressen til hosten som fremmer pakker til ikke-lokale destinasjoner. Fyll dette ut kun om maskinen er en node på nettverket. La dette feltet være blankt hvis maskinen er gateway'en til Internet for nettverket. Navnetjener Ip-adressen til din lokale navnetjener (DNS). Det er ikke en lokal navnetjener på dette private nettverket så IP-adressen for ISP'ens navnetjener (208.163.10.2) ble brukt isteden. IPv4-adresse IP-adressen som ble brukt for denne komponenten var 192.168.0.1 Nettmaske Adresseblokken som ble brukt for dette lokale nettverket er en Klasse C blokk (192.168.0.0 - 192.168.255.255). Standard nettmaske for et Klasse C nettverk. (255.255.255.0). Ekstra opsjoner til ifconfig Noen komponentspesifikke opsjoner til ifconfig du vil ha med. Det var ingen i dette tilfellet. Bruk Tab for å velge &gui.ok; når du er ferdig og trykk Enter. User Confirmation Requested Would you like to Bring Up the ed0 interface right now? [ Yes ] No Ved å velge [ Yes ] of trykke Enter vil bringe maskinen opp på nettverket og være klar for bruk etter at installasjon er ferdig. User Confirmation Requested Do you want this machine to function as a network gateway? [ Yes ] No Hvis maskinen vil være en gateway for et lokalt nettverk samt å fremme pakker mellom andre maskiner, velg [ Yes ] og trykk Enter. Hvis maskinen er en node på nettverket, velg [ No ] og trykk Enter for å fortsette. User Confirmation Requested Do you want to configure inetd and simple network services? Yes [ No ] These services can be enabled after installation by editing /etc/inetd.conf with your favorite text editor. See for more information. Disse tjenestene kan aktiveres etter installasjon ved å editere /etc/inetd.conf med din favoritteditor. Se for mer informasjon. Velg [ Yes ] hvis du ønsker å konfigurere disse tjenestene ved installasjon. En tilleggs- bekreftelse vil vises: User Confirmation Requested The Internet Super Server (inetd) allows a number of simple Internet services to be enabled, including finger, ftp and telnetd. Enabling these services may increase risk of security problems by increasing the exposure of your system. With this in mind, do you wish to enable inetd? [ Yes ] No Velg [ Yes ] for å fortsette. User Confirmation Requested inetd(8) relies on its configuration file, /etc/inetd.conf, to determine which of its Internet services will be available. The default FreeBSD inetd.conf(5) leaves all services disabled by default, so they must be specifically enabled in the configuration file before they will function, even once inetd(8) is enabled. Note that services for IPv6 must be seperately enabled from IPv4 services. Select [Yes] now to invoke an editor on /etc/inetd.conf, or [No] to use the current settings. [ Yes ] No Ved å velge [ Yes ] vil du få anledning til å legge til tjenester ved å slette # tegnet på begynnelsen av en linje.

Etter å ha lagt til de ønskede tjenestene kan Esc trykkes for å vise en meny som lar deg lagre forandringer, samt gå ut av inetd konfigurasjonen. User Confirmation Requested Do you want to have anonymous FTP access to this machine? Yes [ No ] Ved å velge [ No ] (som er standard) og trykke Enter kan fremdeles de brukerne som har kontoer med passord bruke FTP for å aksessere maskinen. Alle kan aksessere maskinen din hvis du tillater anonyme FTP-koblinger. De sikkerhetsmessige implikasjonene bør bli tatt i betraktning før aktivering av denne opsjonen. For mer informasjon om sikkerhet, se . For å tillate anonym FTP, bruk piltastene til å velge [ Yes ] og trykk Enter. Følgende skjermbilde (eller liknende) vil vises:

Ved å trykke F1 får du frem hjelpen: This screen allows you to configure the anonymous FTP user. The following configuration values are editable: UID: The user ID you wish to assign to the anonymous FTP user. All files uploaded will be owned by this ID. Group: Which group you wish the anonymous FTP user to be in. Comment: String describing this user in /etc/passwd FTP Root Directory: Where files available for anonymous FTP will be kept. Upload subdirectory: Where files uploaded by anonymous FTP users will go. Ftp rotkatalogen finnes i /var per standard. Hvis du ikke har nok plass der for forventet FTP trafikk, så kan /usr katalogen brukes ved å sette FTP rotkatalogen til /usr/ftp. Når du er fornøyd med verdiene, trykk Enter for å fortsette. User Confirmation Requested Create a welcome message file for anonymous FTP users? [ Yes ] No Hvis du velger [ Yes ] og trykker Enter, vil en editor starte og du kan editere beskjeden etter eget ønske.

Dette er en text editor kalt ee. Bruk instruksjonene for å forandre beskjeden. Du kan også forandre beskjeden senere hvis du vil bruke din favoritteditor. Merk deg filnavnet og hvor den ligger i bunnen av editorskjermen. Trykk Esc og en pop-up meny vil presentere deg med a) leave editor. Trykk Enter for å gå ut og fortsette. Network File Services (NFS) muliggjør deling av filer på et nettverk. En maskin kan bli konfigurert som en server, en klient eller begge deler. Referer til for mer informasjon. User Confirmation Requested Do you want to configure this machine as an NFS server? Yes [ No ] Hvis en Network File System server eller klient ikke trengs, velg [ No ] og trykk Enter. Hvis du velger [ Yes ] vil en beskjed komme opp som indikerer at exports filen må lages. Message Operating as an NFS server means that you must first configure an /etc/exports file to indicate which hosts are allowed certain kinds of access to your local filesystems. Press [Enter] now to invoke an editor on /etc/exports [ OK ] Trykk Enter for å fortsette. En teksteditor vil starte og samtidig lage exports filen. Du kan nå editere den.

Bruk instruksjonene for å legge til eksporterte filsystemer nå eller senere ved å bruke din favoritteditor. Merk deg filnavnet og hvor den ligger i bunnen av editorbildet. Trykk Esc og en pop-up meny vil presentere deg med a) leave editor. Trykk Enter for å gå ut og fortsette. User Confirmation Requested Do you want to configure this machine as an NFS client? Yes [ No ] Velg [ Yes ] eller [ No ] med piltastene og trykk Enter. En sikkerhetsprofil er et sett med konfigurasjonsopsjoner som prøver å oppnå nødvendig sikkerhet ved å aktivere eller deaktivere visse programmer og andre innstillinger. Jo hardere sikkerhetsprofil, jo færre programmer vil bli aktivert per standard. Dette er en av basisprinsippene for sikkerhet: aldri kjør noe du ikke trenger. Vennligst noter deg at sikkerhetsprofilen bare er en standard innstilling. Alle programmer kan bli aktivert eller deaktivert etter du har installert FreeBSD ved å editere eller legge til nødvendige linjer til /etc/rc.conf. For mer informasjon, vennligst se &man.rc.conf.5; manualsiden. Følgende tabell forklarer hva de forskjellige sikkerhetsprofilene gjør. Kolonnene er valgene du har for en sikkerhetsprofil. Nedover vil du finne programmer eller instillinger som profilen aktiverer eller deaktiverer. Ekstrem Moderat &man.sendmail.8; NEI JA &man.sshd.8; NEI JA &man.portmap.8; NEI KANSKJE Portmapper er aktivert hvis maskinen har blitt konfigurert som en NFS klient eller server tidligere i installasjonen. NFS server NEI JA &man.securelevel.8; YES Hvis du velger en sikkerhetsprofil som setter securelevel til Extreme eller High må du være klar over implikasjonene dette innebærer. Vennligst les &man.init.8; manualsiden og studer meningene med securelevels ekstra nøye. Det sparer deg for mye trøbbel senere! NO User Confirmation Requested Do you want to select a default security profile for this host (select No for "medium" security)? [ Yes ] No Ved å velge [ No ] og trykke Enter setter sikkerhetsprofilen til medium. Ved å velge [ Yes ] og trykke Enter kan du velge en annen sikkerhetsprofil.

Trykk F1 for å se hjelpen. Trykk Enter for å gå tilbake til menyen. Bruk piltastene for å velge Medium om du ikke er sikker på at et annet nivå trengs. Med &gui.ok; valgt, trykk Enter. En bekreftelsesbeskjed vil komme opp. Det kommer an på hvilken sikkerhetsinstilling du valgte. Message Moderate security settings have been selected. Sendmail and SSHd have been enabled, securelevels are disabled, and NFS server setting have been left intact. PLEASE NOTE that this still does not save you from having to properly secure your system in other ways or exercise due diligence in your administration, this simply picks a standard set of out-of-box defaults to start with. To change any of these settings later, edit /etc/rc.conf [OK] Message Extreme security settings have been selected. Sendmail, SSHd, and NFS services have been disabled, and securelevels have been enabled. PLEASE NOTE that this still does not save you from having to properly secure your system in other ways or exercise due diligence in your administration, this simply picks a more secure set of out-of-box defaults to start with. To change any of these settings later, edit /etc/rc.conf [OK] Trykk Enter for å fortsette med etter-installasjonskonfigurasjon. Sikkerhestprofilen er ikke en sølvkule! Selv om du bruker ekstreminstillingen trenger du å holde deg oppdatert på sikkerhetsfronten ved å lese url="../handbook/eresources.html#ERESOURCES-MAIL">mailing list. Det er viktig å bruke gode passord og generelt holde seg innforstått med sikkerhetspraksis. Sikkerhetsprofilen setter bare ønskelig sikkerhet for bekvemmelighet ved installasjon. Det er flere opsjoner tilgjengelig for å forandre på systemkonsollet. User Confirmation Requested Would you like to customize your system console settings? [ Yes ] No For å se og konfigurere opsjonene, velg [ Yes ] og trykk Enter.

En vanlig brukt opsjon er skjermspareren. Bruk piltastene til å velge Saver og trykk så Enter.

Velg ønsket skjermsparer ved hjelp av piltastene og deretter trykk Enter. Systemets konsollopsjon-meny vil vises igjen. Standard tidsintervall er 300 sekunder. For å forandre tidsintervallet, velg Saver igjen. I Skjermspareropsjonsmenyen, velg Timeout ved hjelp av piltastene og trykk Enter. En pop-up meny vil komme opp:

Etter du har forandre verdien, velg så &gui.ok; og trykk Enter for å gå tilbake til Systemkonsoll- menyen.

Ved å velge Exit og trykke Enter vil etterinstallasjonen fortsette. Sett tidssonen for maskinen din. Dette vil gjøre at maskinen kan automatisk rette seg etter regionale tidsforandringer samt gjøre andre tidsrelaterte funksjoner riktig. Eksempelet brukt er for en maskin som står i den østre tidssonen av USA. Ditt valg vil variere utifra din geografiske beliggenhet. User Confirmation Requested Would you like to set this machine's time zone now? [ Yes ] No Velg [ Yes ] og trykk Enter for å sette tidssone. User Confirmation Requested Is this machine's CMOS clock set to UTC? If it is set to local time or you don't know, please choose NO here! Yes [ No ] Velg [ Yes ] eller [ No ] ifølge hvordan maskinens klokke er konfigurert og trykk Enter.

Regionen du er i kan velges ved å bruke piltastene og så trykke Enter.

Velg landet du er i ved hjelp av piltastene og trykk Enter.

Tidssonen blir valgt ved å bruke piltastene og trykke Enter. Confirmation Does the abbreviation 'EDT' look reasonable? [ Yes ] No Bekreft om dette er korrekt. Hvis det ser bra ut, trykk Enter for å fortsette med etterinstallasjonen. User Confirmation Requested Would you like to enable Linux binary compatibility? [ Yes ] No Selecting [ Yes ] and pressing Enter will allow running Linux software on FreeBSD. The install will proceed to add the appropriate packages for Linux compatibility. Ved å velge [ Yes ] og trykke Enter gjør at FreeBSD kan kjøre Linux-software. Installasjonen vil da legge til de riktige pakkene for Linuxkompabilitet. Hvis du installerer via FTP, må maskinen være koblet opp på Internet. En ftp server vil avogtil ikke ha alle distribusjonene slik som Linux binærkompabilitet. Dette kan installeres senere om nødvendig. Denne opsjonen kan tillate deg å klippe ut/lime inn tekst i konsollet og brukerprogrammer med en 3-knappers mus. Hvis du bruker en 2-knappers mus, referer til manualsiden &man.moused.8; etter installasjonen for detaljer om emulering av 3-knapper. Dette eksempelet forklarer en vanlig muskonfigurasjon (ikke USB):. User Confirmation Requested Does this system have a USB mouse attached to it? Yes [ No ] Velg [ Yes ] for en vanlig mus, eller [ No ] for en USB mus og trykk Enter.

Bruk piltastene for å velge Type og trykk Enter.

Musen brukt i dette eksempelet er en PS/w type, så standard Auto var riktig. For å forandre protokoll, bruk piltastene for å velge en annen opsjon. Sørg for at &gui.ok; er valgt og trykk Enter for å gå ut av denne menyen.

Bruk piltastene for å velge Port og trykk Enter.

Dette systemet hadde en PS/2 mus, så standard PS/2 var riktig. For å forandre porten, bruk piltastene og trykk Enter.

Til sist er musdaemon'en aktivert og testet.

Muskursoren flyttet seg rundt på skjermen, så musdaemon'en kjører. Velg [ Yes ] for å gå tilbake til forrige meny, velg Exit med piltastene og trykk Enter for å fortsette med etterinstallasjonen. For å kunne bruke et grafisk brukermiljø slik som KDE, GNOME, eller andre, må X serveren være konfigurert. For å kunne kjøre XFree86 som en vanlig bruker trenger du å installere wrapper. Dette kan bli lagt til fra Package Selection menyen. For å se om ditt grafikkort er støttet, sjekk XFree86 websiden. User Confirmation Requested Would you like to configure your X server at this time? [ Yes ] No Det er nødvendig å vite dine monitorspesifikasjoner og grafikkortinformasjon. Utstyret kan skades hvis innstillinger er ukorrekte. Hvis du ikke har denne informasjonen, velg [ No ] og konfigurer X etter installasjonen når du har informasjonen. Du kan bruke /stand/sysinstall, velg Configure og så XFree86 for å gjøre dette. Hvis du har grafikkort og monitorinformasjon, velg [ Yes ] og trykk Enter for å fortsette konfigureringen av X serveren.

Det er flere måter å konfigurere X serveren på. Bruk piltastene til å velge en av metodene og trykk Enter. Husk å les alle instruksjoner nøye. xf86cfg og xf86cfg -textmode kan gjøre skjermen svart og ta et par sekunder for å starte. Vær tålmodig. Følgende bilde vil illustrere bruken av xf86config konfigurasjonsverktøyet. Konfigurasjonsvalgene du gjør vil avhenge av hva slags hardware du har i systemet, så dine valg vil antakeligvis være annerledes enn de som er vist Message You have configured and been running the mouse daemon. Choose "/dev/sysmouse" as the mouse port and "SysMouse" or "MouseSystems" as the mouse protocol in the X configuration utility. [ OK ] [ Press enter to continue ] Dette indikerer at musdaemon'en du konfigurerte før har blitt funnet. Trykk Enter for å fortsette. Når du starter xf86config Vil du få en liten introduksjon. This program will create a basic XF86Config file, based on menu selections you make. The XF86Config file usually resides in /usr/X11R6/etc/X11 or /etc/X11. A sample XF86Config file is supplied with XFree86; it is configured for a standard VGA card and monitor with 640x480 resolution. This program will ask for a pathname when it is ready to write the file. You can either take the sample XF86Config as a base and edit it for your configuration, or let this program produce a base XF86Config file for your configuration and fine-tune it. Before continuing with this program, make sure you know what video card you have, and preferably also the chipset it uses and the amount of video memory on your video card. SuperProbe may be able to help with this. Press enter to continue, or ctrl-c to abort. Ved å trykke Enter vil du starte mus- konfigurasjonen. Husk på å følge instruksene og bruk Mouse Systems som musprotokoll og /dev/sysmouse som musport selv om bruken av en PS/2 mus er vist som en illustrasjon. First specify a mouse protocol type. Choose one from the following list: 1. Microsoft compatible (2-button protocol) 2. Mouse Systems (3-button protocol) 3. Bus Mouse 4. PS/2 Mouse 5. Logitech Mouse (serial, old type, Logitech protocol) 6. Logitech MouseMan (Microsoft compatible) 7. MM Series 8. MM HitTablet 9. Microsoft IntelliMouse If you have a two-button mouse, it is most likely of type 1, and if you have a three-button mouse, it can probably support both protocol 1 and 2. There are two main varieties of the latter type: mice with a switch to select the protocol, and mice that default to 1 and require a button to be held at boot-time to select protocol 2. Some mice can be convinced to do 2 by sending a special sequence to the serial port (see the ClearDTR/ClearRTS options). Enter a protocol number: 2 You have selected a Mouse Systems protocol mouse. If your mouse is normally in Microsoft-compatible mode, enabling the ClearDTR and ClearRTS options may cause it to switch to Mouse Systems mode when the server starts. Please answer the following question with either 'y' or 'n'. Do you want to enable ClearDTR and ClearRTS? n You have selected a three-button mouse protocol. It is recommended that you do not enable Emulate3Buttons, unless the third button doesn't work. Please answer the following question with either 'y' or 'n'. Do you want to enable Emulate3Buttons? y Now give the full device name that the mouse is connected to, for example /dev/tty00. Just pressing enter will use the default, /dev/mouse. Mouse device: /dev/sysmouse Keyboard er den neste tingen som skal konfigureres. En standard 101-tasters modell er vist for illustrering. Hvilket som helst navn kan bli brukt for varianten eller bare trykk Enter for å bekrefte standard verdi. Please select one of the following keyboard types that is the better description of your keyboard. If nothing really matches, choose 1 (Generic 101-key PC) 1 Generic 101-key PC 2 Generic 102-key (Intl) PC 3 Generic 104-key PC 4 Generic 105-key (Intl) PC 5 Dell 101-key PC 6 Everex STEPnote 7 Keytronic FlexPro 8 Microsoft Natural 9 Northgate OmniKey 101 10 Winbook Model XP5 11 Japanese 106-key 12 PC-98xx Series 13 Brazilian ABNT2 14 HP Internet 15 Logitech iTouch 16 Logitech Cordless Desktop Pro 17 Logitech Internet Keyboard 18 Logitech Internet Navigator Keyboard 19 Compaq Internet 20 Microsoft Natural Pro 21 Genius Comfy KB-16M 22 IBM Rapid Access 23 IBM Rapid Access II 24 Chicony Internet Keyboard 25 Dell Internet Keyboard Enter a number to choose the keyboard. 1 Please select the layout corresponding to your keyboard 1 U.S. English 2 U.S. English w/ ISO9995-3 3 U.S. English w/ deadkeys 4 Albanian 5 Arabic 6 Armenian 7 Azerbaidjani 8 Belarusian 9 Belgian 10 Bengali 11 Brazilian 12 Bulgarian 13 Burmese 14 Canadian 15 Croatian 16 Czech 17 Czech (qwerty) 18 Danish Enter a number to choose the country. Press enter for the next page 1 Please enter a variant name for 'us' layout. Or just press enter for default variant us Please answer the following question with either 'y' or 'n'. Do you want to select additional XKB options (group switcher, group indicator, etc.)? n Neste steg er konfigurasjonen for monitoren. Aldri overdriv hva monitoren din er i stand til. Den kan bli skadet. Hvis du er i tvil, gjør konfigureringen etter du har fått tak i informasjonen. Now we want to set the specifications of the monitor. The two critical parameters are the vertical refresh rate, which is the rate at which the whole screen is refreshed, and most importantly the horizontal sync rate, which is the rate at which scanlines are displayed. The valid range for horizontal sync and vertical sync should be documented in the manual of your monitor. If in doubt, check the monitor database /usr/X11R6/lib/X11/doc/Monitors to see if your monitor is there. Press enter to continue, or ctrl-c to abort. You must indicate the horizontal sync range of your monitor. You can either select one of the predefined ranges below that correspond to industry- standard monitor types, or give a specific range. It is VERY IMPORTANT that you do not specify a monitor type with a horizontal sync range that is beyond the capabilities of your monitor. If in doubt, choose a conservative setting. hsync in kHz; monitor type with characteristic modes 1 31.5; Standard VGA, 640x480 @ 60 Hz 2 31.5 - 35.1; Super VGA, 800x600 @ 56 Hz 3 31.5, 35.5; 8514 Compatible, 1024x768 @ 87 Hz interlaced (no 800x600) 4 31.5, 35.15, 35.5; Super VGA, 1024x768 @ 87 Hz interlaced, 800x600 @ 56 Hz 5 31.5 - 37.9; Extended Super VGA, 800x600 @ 60 Hz, 640x480 @ 72 Hz 6 31.5 - 48.5; Non-Interlaced SVGA, 1024x768 @ 60 Hz, 800x600 @ 72 Hz 7 31.5 - 57.0; High Frequency SVGA, 1024x768 @ 70 Hz 8 31.5 - 64.3; Monitor that can do 1280x1024 @ 60 Hz 9 31.5 - 79.0; Monitor that can do 1280x1024 @ 74 Hz 10 31.5 - 82.0; Monitor that can do 1280x1024 @ 76 Hz 11 Enter your own horizontal sync range Enter your choice (1-11): 6 You must indicate the vertical sync range of your monitor. You can either select one of the predefined ranges below that correspond to industry- standard monitor types, or give a specific range. For interlaced modes, the number that counts is the high one (e.g. 87 Hz rather than 43 Hz). 1 50-70 2 50-90 3 50-100 4 40-150 5 Enter your own vertical sync range Enter your choice: 2 You must now enter a few identification/description strings, namely an identifier, a vendor name, and a model name. Just pressing enter will fill in default names. The strings are free-form, spaces are allowed. Enter an identifier for your monitor definition: Hitachi Neste er å velge et grafikkort fra en liste. Hvis du passerer kortet ditt i listen, fortsett å trykke Enter og listen vil gjenta. Bare et lite utvalg fra denne listen er vist. Now we must configure video card specific settings. At this point you can choose to make a selection out of a database of video card definitions. Because there can be variation in Ramdacs and clock generators even between cards of the same model, it is not sensible to blindly copy the settings (e.g. a Device section). For this reason, after you make a selection, you will still be asked about the components of the card, with the settings from the chosen database entry presented as a strong hint. The database entries include information about the chipset, what driver to run, the Ramdac and ClockChip, and comments that will be included in the Device section. However, a lot of definitions only hint about what driver to run (based on the chipset the card uses) and are untested. If you can't find your card in the database, there's nothing to worry about. You should only choose a database entry that is exactly the same model as your card; choosing one that looks similar is just a bad idea (e.g. a GemStone Snail 64 may be as different from a GemStone Snail 64+ in terms of hardware as can be). Do you want to look at the card database? y 288 Matrox Millennium G200 8MB mgag200 289 Matrox Millennium G200 SD 16MB mgag200 290 Matrox Millennium G200 SD 4MB mgag200 291 Matrox Millennium G200 SD 8MB mgag200 292 Matrox Millennium G400 mgag400 293 Matrox Millennium II 16MB mga2164w 294 Matrox Millennium II 4MB mga2164w 295 Matrox Millennium II 8MB mga2164w 296 Matrox Mystique mga1064sg 297 Matrox Mystique G200 16MB mgag200 298 Matrox Mystique G200 4MB mgag200 299 Matrox Mystique G200 8MB mgag200 300 Matrox Productiva G100 4MB mgag100 301 Matrox Productiva G100 8MB mgag100 302 MediaGX mediagx 303 MediaVision Proaxcel 128 ET6000 304 Mirage Z-128 ET6000 305 Miro CRYSTAL VRX Verite 1000 Enter a number to choose the corresponding card definition. Press enter for the next page, q to continue configuration. 288 Your selected card definition: Identifier: Matrox Millennium G200 8MB Chipset: mgag200 Driver: mga Do NOT probe clocks or use any Clocks line. Press enter to continue, or ctrl-c to abort. Now you must give information about your video card. This will be used for the "Device" section of your video card in XF86Config. You must indicate how much video memory you have. It is probably a good idea to use the same approximate amount as that detected by the server you intend to use. If you encounter problems that are due to the used server not supporting the amount memory you have (e.g. ATI Mach64 is limited to 1024K with the SVGA server), specify the maximum amount supported by the server. How much video memory do you have on your video card: 1 256K 2 512K 3 1024K 4 2048K 5 4096K 6 Other Enter your choice: 6 Amount of video memory in Kbytes: 8192 You must now enter a few identification/description strings, namely an identifier, a vendor name, and a model name. Just pressing enter will fill in default names (possibly from a card definition). Your card definition is Matrox Millennium G200 8MB. The strings are free-form, spaces are allowed. Enter an identifier for your video card definition: Neste er videomoduser som settes for ønsket resolusjon. De vanlige brukbare er 640x480, 800x600, og 1024x768 men de er en funksjon av hva grafikkortet kan gjøre, monitorstørrelse og øyekomfort. Når du velger en fargedybde (color depth), velg den høyeste modusen ditt kort støtter. For each depth, a list of modes (resolutions) is defined. The default resolution that the server will start-up with will be the first listed mode that can be supported by the monitor and card. Currently it is set to: "640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 8-bit "640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 16-bit "640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 24-bit Modes that cannot be supported due to monitor or clock constraints will be automatically skipped by the server. 1 Change the modes for 8-bit (256 colors) 2 Change the modes for 16-bit (32K/64K colors) 3 Change the modes for 24-bit (24-bit color) 4 The modes are OK, continue. Enter your choice: 2 Select modes from the following list: 1 "640x400" 2 "640x480" 3 "800x600" 4 "1024x768" 5 "1280x1024" 6 "320x200" 7 "320x240" 8 "400x300" 9 "1152x864" a "1600x1200" b "1800x1400" c "512x384" Please type the digits corresponding to the modes that you want to select. For example, 432 selects "1024x768" "800x600" "640x480", with a default mode of 1024x768. Which modes? 432 You can have a virtual screen (desktop), which is screen area that is larger than the physical screen and which is panned by moving the mouse to the edge of the screen. If you don't want virtual desktop at a certain resolution, you cannot have modes listed that are larger. Each color depth can have a differently-sized virtual screen Please answer the following question with either 'y' or 'n'. Do you want a virtual screen that is larger than the physical screen? n For each depth, a list of modes (resolutions) is defined. The default resolution that the server will start-up with will be the first listed mode that can be supported by the monitor and card. Currently it is set to: "640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 8-bit "1024x768" "800x600" "640x480" for 16-bit "640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 24-bit Modes that cannot be supported due to monitor or clock constraints will be automatically skipped by the server. 1 Change the modes for 8-bit (256 colors) 2 Change the modes for 16-bit (32K/64K colors) 3 Change the modes for 24-bit (24-bit color) 4 The modes are OK, continue. Enter your choice: 4 Please specify which color depth you want to use by default: 1 1 bit (monochrome) 2 4 bits (16 colors) 3 8 bits (256 colors) 4 16 bits (65536 colors) 5 24 bits (16 million colors) Enter a number to choose the default depth. 4 Til slutt trenger konfigurasjonen å bli lagret. Sørg for å skrive /etc/XF86Config som navn på filen konfigurasjonen lagres til. I am going to write the XF86Config file now. Make sure you don't accidently overwrite a previously configured one. Shall I write it to /etc/X11/XF86Config? n Please answer the following question with either a 'y' or 'n'. Shall I write it to the default location, /usr/X11R6/etc/X11/XF86Config? n Do you want it written to the current directory as 'XF86Config'? n Please give a filename to write to: /etc/XF86Config Hvis konfigurasjonen feiler så kan du prøve igjen ved å velge [ Yes ] når følgende beskjed kommer opp: User Confirmation Requested The XFree86 configuration process seems to have failed. Would you like to try again? [ Yes ] No If you have trouble configuring XFree86, select [ No ] and press Enter and continue with the installation process. After installation you can use xf86cfg -textmode or xf86config to access the command line configuration utilities as root. There is an additional method for configuring XFree86 described in . If you choose not to configure XFree86 at this time the next menu will be for package selection. Hvis du har trøbbel med å konfigurere XFree86, velg [ No ], trykk Enter og fortsett med installasjonsprosessen. Etter installasjonen kan du bruke xf86cfg -textmode eller xf86config for å aksessere kommandolinje- konfigurasjonsverktøyene som root. Det er enda en metode å konfigurere XFree86 beskrevet i . Hvis du velger å ikke konfigurere XFree86 nå, vil den neste menyen bli for pakkevelging. Standard innstilling for å drepe serveren er tastesekvensen CtrlAlt Backspace. Dette kan gjøres hvis noe er galt med serverinnstillingene eller for å begrense hardwareskader. The default setting that allows video mode switching will permit changing of the mode while running X with the hotkey sequence CtrlAlt+ or CtrlAlt- . Tastekombinasjonen som lar deg forandre videomodus vil også la deg forandre modus mens X kjører: CtrlAlt+ eller CtrlAlt- . Etter installasjon så kan displayet justeres for høyde, bredde eller sentrering ved å bruke xvidtune etter at du har Xfree86 kjørende med xvidtune. Det er advarsler om at uvettig bruk kan skade ditt utstyr. Følg advarselen. Hvis du er i tvil, ikke gjør det. Bruk monitorkontrollene isteden for å justere displayet for X Windows. Det kan være noen forskjeller i displayet når du svitsjer tilbake til tekstmodus, men det er bedre enn å ødelegge utstyr. Les &man.xvidtune.1; manualsiden før du justerer noe. Etterfulgt av en godkjent XFree86-konfigurasjon vil den gå videre til et valg om hvilken desktop du ønsker å bruke. Det fins mange forskjellige window managers. De går fra å være svært basiske miljøer til fulle desktopmiljøer med et svært sortement av software. Noen trenger bare minimal diskplass og lite minne, mens andre som har flere muligheter trenger mye mer. Den beste måten å finne ut av hvilken som passer best for deg er å prøve et par. Mange finnes i portskolleksjonen eller som pakker og kan bli lagt til etter installasjon. Du kan velge en av de populære desktopene som installeres og konfigureres som standard desktop. Dette vil gi deg muligheten til å starte det rett etter installasjon.

Bruk piltastene for å velge en desktop og trykk Enter. Installasjonen av valgt desktop vil begynne. Pakker er forhåndskompilerte binærfiler og er en enkel måte å installere software på. Installasjonen av en pakke er vist for å illustrere. Flere pakker kan også bli lagt til nå hvis ønskelig. Etter installasjon så kan /stand/sysinstall brukes for å legge til flere pakker. User Confirmation Requested The FreeBSD package collection is a collection of hundreds of ready-to-run applications, from text editors to games to WEB servers and more. Would you like to browse the collection now? [ Yes ] No Ved å velge [ Yes ] og trykke Enter vil du bli presentert med Pakkevelgingsbildet:

Alle pakker vil bli vist om All er valgt eller så kan du velge en bestemt kategori. Uthev ditt valg med piltastene og trykk Enter. Dette er en god tid å installere wrapper på slik at du kan kjøre XFree86 som vanlig bruker. En meny vil vise alle pakkene tilgjengelige for det valget som ble gjort:

Bash shellet er valgt. Velg så mange som du vil ha ved å utheve pakkene og deretter trykke Mellomromstasten. En kort forklaring på hver pakke vil dukke opp i bunnen av venstre hjørne på skjermen. Ved å trykke Tab vil du gå mellom sist valgte pakke, &gui.ok;, og &gui.cancel;. Når du er ferdig med å markere pakkene du vil installere, trykk Tab en gang for å gå ned til &gui.ok; og trykk Enter for å gå tilbake til Package Selection menyen. Venstre og høyre piltaste vil også la deg hoppe mellom &gui.ok; og &gui.cancel;. Denne metoden kan også brukes til å velge &gui.ok; og trykke Enter for å gå tilbake til Package Selection menyen.

Bruk piltastene for å velge [ Install ] og trykk Enter. Du trenger så å bekrefte at du vil installere pakkene:

Ved å velge &gui.ok; og trykke Enter vil starte pakkeinstallasjonen. Installasjonsbeskjeder vil dukke opp til installasjonen er komplett. Noter feilmeldinger hvis det er noen. Den siste konfigurasjonen fortsetter etter at du er ferdig. Du bør legge til iallefall en bruker ved installasjon slik at du kan bruke systemet uten å være innlogget som root. Rotpartisjonen er generelt veldig liten og det å kjære applikasjoner som root kan fort fylle den opp. En større fare finner du under: User Confirmation Requested Would you like to add any initial user accounts to the system? Adding at least one account for yourself at this stage is suggested since working as the "root" user is dangerous (it is easy to do things which adversely affect the entire system). [ Yes ] No Velg [ Yes ] og trykk Enter for å fortsette med å legge til en bruker.

Velg Add User med piltastene og trykk Enter.

Forklaringer vil dukke opp i den nedre del av skjermen. Ting kan bli valgt med Tab for å assistere med å skrive inn nødvendig informasjon: Login ID Login-navnet til den nye brukeren (kreves) UID Nummerisk ID for brukeren (blank for autoamtisk valg) Gruppe Login gruppenavn for denne brukeren (blank for automatisk valg) Passord Passordet for brukeren (vær forsiktig når du skriver i dette feltet!) Fullt Navn Brukerens fulle navn (kommentar) Medlemsgrupper Gruppene denne brukeren tilhører (f.eks har tilganger til) Hjemmekatalog Brukerens hjemmekatalog (blank for standard) Login shell Brukerens Login shell (blank for standard). (/bin/sh) Login shellet ble forandret fra /bin/sh til /usr/local/bin/bash for å bruke bash shell som ble installert som pakke. Ikke prøv å bruke et shell som ikke eksisterer for da får du ikke logget inn. Brukeren ble også lagt til gruppen wheel for å kunne ha muligheten til å bli en superbruker med root privilegier. Når du er fornøyd, trykk &gui.ok; og User and Group Management menyen vil komme opp igjen:

Grupper kan også bli lagt til nå hvis nødvendig. Ellers så kan dette bli aksessert ved å bruke /stand/sysinstall etter at installasjonen er ferdig. Når du er ferdig med å legge til brukere, velg Exit med piltastene og trykk Enter for å fortsette installasjonen. Message Now you must set the system manager's password. This is the password you'll use to log in as "root". [ OK ] [ Press enter to continue ] Trykk Enter for å sette root passordet. Du må skrive passordet to ganger riktig. Enten husk passordet, eller skriv det ned et sted så du ikke glemmer det. Changing local password for root. New password : Retype new password : Installasjonen vil fortsette etter at passordet er korrekt skrevet to ganger. Hvis du trenger å konfigurere flere nettverkskomponenter eller gjøre noe annen konfigurasjon kan du gjøre dette nå eller etter installasjonen med /stand/sysinstall. User Confirmation Requested Visit the general configuration menu for a chance to set any last options? Yes [ No ] Select [ No ] with the arrow keys and press Enter to return to the Main Installation Menu. VElg [ No ] med piltastene og trykk Enter for å gå tilbake til Main Installation Menyen.

velg [X Exit Install] med piltastene og trykk Enter. Du vil bli spurt om du virkelig vil gå ut av installasjonen: User Confirmation Requested Are you sure you wish to exit? The system will reboot (be sure to remove any floppies from the drives). [ Yes ] No Velg [ Yes ] og ta ut floppydisken hvis du bootet fra floppy. CDROM'en er låst til maskinen rebooter. CDROM'en blir så låst opp og CD'en kan tas ut (kjapt). Systemet vil reboote, så se om det er noen feilmeldinger. Hvis alt gikk bra vil du se beskjeder fly over skjermen og du vil komme til loginprompten. Du kan se inneholdet av beskjedene ved å trykke Scroll-Lock samt bruke PgUp og PgDn. Trykker du Scroll-Lock igjen går du tilbake til prompten. Beskjeden i sin helhet kan kanskje ikke vises (ikke stor nok buffer) men den kan sees fra kommandolinjen etter du har logget inn ved å skrive dmesg i prompten. Bruk det brukernavnet/passordet du lagde ved installasjonen for å logge inn (rpratt, i dette eksempelet). Unngå å logge inn som root bortsett fra når det er nødvendig. Typiske bootbeskjeder: Copyright (c) 1992-2002 The FreeBSD Project. Copyright (c) 1979, 1980, 1983, 1986, 1988, 1989, 1991, 1992, 1993, 1994 The Regents of the University of California. All rights reserved. FreeBSD 4.6-RC2 #0: Sat May 18 05:10:05 GMT 2002 root@storm.FreeBSD.org.uk:/usr/src/sys/compile/GENERIC Timecounter "i8254" frequency 1193182 Hz CPU: AMD-K6(tm) 3D processor (300.68-MHz 586-class CPU) Origin = "AuthenticAMD" Id = 0x580 Stepping = 0 Features=0x8001bf<FPU,VME,DE,PSE,TSC,MSR,MCE,CX8,MMX> AMD Features=0x80000800<SYSCALL,3DNow!> real memory = 268435456 (262144K bytes) config> di sn0 config> di lnc0 config> di le0 config> di ie0 config> di fe0 config> di cs0 config> di bt0 config> di aic0 config> di aha0 config> di adv0 config> q avail memory = 256311296 (250304K bytes) Preloaded elf kernel "kernel" at 0xc0491000. Preloaded userconfig_script "/boot/kernel.conf" at 0xc049109c. md0: Malloc disk Using $PIR table, 4 entries at 0xc00fde60 npx0: <math processor> on motherboard npx0: INT 16 interface pcib0: <Host to PCI bridge> on motherboard pci0: <PCI bus> on pcib0 pcib1: <VIA 82C598MVP (Apollo MVP3) PCI-PCI (AGP) bridge> at device 1.0 on pci0 pci1: <PCI bus> on pcib1 pci1: <Matrox MGA G200 AGP graphics accelerator> at 0.0 irq 11 isab0: <VIA 82C586 PCI-ISA bridge> at device 7.0 on pci0 isa0: <ISA bus> on isab0 atapci0: <VIA 82C586 ATA33 controller> port 0xe000-0xe00f at device 7.1 on pci0 ata0: at 0x1f0 irq 14 on atapci0 ata1: at 0x170 irq 15 on atapci0 uhci0: <VIA 83C572 USB controller> port 0xe400-0xe41f irq 10 at device 7.2 on pci0 usb0: <VIA 83C572 USB controller> on uhci0 usb0: USB revision 1.0 uhub0: VIA UHCI root hub, class 9/0, rev 1.00/1.00, addr 1 uhub0: 2 ports with 2 removable, self powered chip1: <VIA 82C586B ACPI interface> at device 7.3 on pci0 ed0: <NE2000 PCI Ethernet (RealTek 8029)> port 0xe800-0xe81f irq 9 at device 10.0 on pci0 ed0: address 52:54:05:de:73:1b, type NE2000 (16 bit) isa0: too many dependant configs (8) isa0: unexpected small tag 14 fdc0: <NEC 72065B or clone> at port 0x3f0-0x3f5,0x3f7 irq 6 drq 2 on isa0 fdc0: FIFO enabled, 8 bytes threshold fd0: <1440-KB 3.5" drive> on fdc0 drive 0 atkbdc0: <keyboard controller (i8042)> at port 0x60-0x64 on isa0 atkbd0: <AT Keyboard> flags 0x1 irq 1 on atkbdc0 kbd0 at atkbd0 psm0: <PS/2 Mouse> irq 12 on atkbdc0 psm0: model Generic PS/2 mouse, device ID 0 vga0: <Generic ISA VGA> at port 0x3c0-0x3df iomem 0xa0000-0xbffff on isa0 sc0: <System console> at flags 0x1 on isa0 sc0: VGA <16 virtual consoles, flags=0x300> sio0 at port 0x3f8-0x3ff irq 4 flags 0x10 on isa0 sio0: type 16550A sio1 at port 0x2f8-0x2ff irq 3 on isa0 sio1: type 16550A ppc0: <Parallel port> at port 0x378-0x37f irq 7 on isa0 ppc0: SMC-like chipset (ECP/EPP/PS2/NIBBLE) in COMPATIBLE mode ppc0: FIFO with 16/16/15 bytes threshold ppbus0: IEEE1284 device found /NIBBLE Probing for PnP devices on ppbus0: plip0: <PLIP network interface> on ppbus0 lpt0: <Printer> on ppbus0 lpt0: Interrupt-driven port ppi0: <Parallel I/O> on ppbus0 ad0: 8063MB <IBM-DHEA-38451> [16383/16/63] at ata0-master using UDMA33 ad2: 8063MB <IBM-DHEA-38451> [16383/16/63] at ata1-master using UDMA33 acd0: CDROM <DELTA OTC-H101/ST3 F/W by OIPD> at ata0-slave using PIO4 Mounting root from ufs:/dev/ad0s1a swapon: adding /dev/ad0s1b as swap device Automatic boot in progress... /dev/ad0s1a: FILESYSTEM CLEAN; SKIPPING CHECKS /dev/ad0s1a: clean, 48752 free (552 frags, 6025 blocks, 0.9% fragmentation) /dev/ad0s1f: FILESYSTEM CLEAN; SKIPPING CHECKS /dev/ad0s1f: clean, 128997 free (21 frags, 16122 blocks, 0.0% fragmentation) /dev/ad0s1g: FILESYSTEM CLEAN; SKIPPING CHECKS /dev/ad0s1g: clean, 3036299 free (43175 frags, 374073 blocks, 1.3% fragmentation) /dev/ad0s1e: filesystem CLEAN; SKIPPING CHECKS /dev/ad0s1e: clean, 128193 free (17 frags, 16022 blocks, 0.0% fragmentation) Doing initial network setup: hostname. ed0: flags=8843<UP,BROADCAST,RUNNING,SIMPLEX,MULTICAST> mtu 1500 inet 192.168.0.1 netmask 0xffffff00 broadcast 192.168.0.255 inet6 fe80::5054::5ff::fede:731b%ed0 prefixlen 64 tentative scopeid 0x1 ether 52:54:05:de:73:1b lo0: flags=8049<UP,LOOPBACK,RUNNING,MULTICAST> mtu 16384 inet6 fe80::1%lo0 prefixlen 64 scopeid 0x8 inet6 ::1 prefixlen 128 inet 127.0.0.1 netmask 0xff000000 Additional routing options: IP gateway=YES TCP keepalive=YES routing daemons:. additional daemons: syslogd. Doing additional network setup:. Starting final network daemons: creating ssh RSA host key Generating public/private rsa1 key pair. Your identification has been saved in /etc/ssh/ssh_host_key. Your public key has been saved in /etc/ssh/ssh_host_key.pub. The key fingerprint is: cd:76:89:16:69:0e:d0:6e:f8:66:d0:07:26:3c:7e:2d root@k6-2.example.com creating ssh DSA host key Generating public/private dsa key pair. Your identification has been saved in /etc/ssh/ssh_host_dsa_key. Your public key has been saved in /etc/ssh/ssh_host_dsa_key.pub. The key fingerprint is: f9:a1:a9:47:c4:ad:f9:8d:52:b8:b8:ff:8c:ad:2d:e6 root@k6-2.example.com. setting ELF ldconfig path: /usr/lib /usr/lib/compat /usr/X11R6/lib /usr/local/lib a.out ldconfig path: /usr/lib/aout /usr/lib/compat/aout /usr/X11R6/lib/aout starting standard daemons: inetd cron sshd usbd sendmail. Initial rc.i386 initialization:. rc.i386 configuring syscons: blank_time screensaver moused. Additional ABI support: linux. Local package initilization:. Additional TCP options:. FreeBSD/i386 (k6-2.example.com) (ttyv0) login: rpratt Password: Genereringen av RSA og DSA-nøkler kan ta litt tid på tregere maskiner. Dette skjer kun første gang du booter på en ny installasjon. Booting etter den første vil generelt være raskere. Hvis X serveren er konfigurert og en standard Desktop er valgt, kan den bli startet ved å skrive startx på kommandolinjen. Alpha Når installasjonsprosedyren er ferdig, kan du starte FreeBSD ved å skrive noe som dette på SRM prompten: >>>BOOT DKC0 Dette instruerer firmwaren til å boote fra den spesifiserte disken. For å la FreeBSD boote automatisk i fremtiden, bruk disse kommandoene: >>> SET BOOT_OSFLAGS A >>> SET BOOT_FILE '' >>> SET BOOTDEF_DEV DKC0 >>> SET AUTO_ACTION BOOT Bootbeskjedene vil være de samme (men ikke identiske) til de som produseres av FreeBSD bootingen på i386-plattformen. Det er viktig å avslutte operativsystemet på en ordentlig måte. Ikke bare skru av strømmen. Bli en superbruker ved å skrive su på kommandolinjen. Skriv inn root passordet. Dette vil fungere kun hvis brukeren er medlem av gruppen wheel. Hvis ikke, logg inn som root og bruk shutdown -h now. The operating system has halted. Please press any key to reboot. Det er sikkert å skru av strømmen etter at shutdown-kommandoen har blitt eksekvert og beskjeden Please press any key to reboot vises. Hvis en tast trykkes istedenfor å skru av strømmen, vil systemet reboote. Du kan også bruke Ctrl Alt Del tastekombinasjonen for å reboote systemet, men dette er ikke anbefalt ved normal kjøring. hardware FreeBSD kjører på mange forskjellige varianter av ISA, VLB, EISA, and PCI buss-baserte PC'er med Intel, AMD, Cyrix, eller NexGen x86 prosessorer, pluss en rekke maskiner basert på Compaq Alpha prosessoren. Support for standard IDE eller ESDI konfigurasjoner, forskjellige SCSI- kontrollere, PCMCIA-kort, USB-komponenter, nettverks og seriellkort er også tilgjengelig. FreeBSD støtter også IBM's microchannel (MCA) buss. En liste over support hardware er tilgjengelig med hver FreeBSD release i FreeBSD's Hardware Notes. Dette dokumentet fins vanligvis i en fil som heter HARDWARE.TXT i toppnivåkatalogen på en CDROM eller FTP distribusjon, eller i sysinstall's dokumentasjonsmeny. Den lister opp, for hver arkitektur, hva slags hardwarekomponenter som er kjent for å være supportert ved hver release av FreeBSD. installasjon feilsøking Den følgende seksjonen dekker vanlig installasjonsfeilsøking, slik som f.eks vanlige problemer folk har rapportert. Det er også et par spørsmål og svar for folk som ønsker å dual-boote FreeBSD med MS-DOS. På grunn av forskjellige limitasjoner på PC-arkitekturen er det umulig for komponentsøk å være 100% riktige. Men det er likevel et par ting du kan gjøre hvis det feiler. Sjekk Hardware Notes dokumentet for din versjon av FreeBSD for å være sikker på at din hardware er supportert. Hvis din hardware er supportert og du fremdeles opplever at det henger eller andre problemer så restart datamaskinen og når den visuelle kernelkonfigurasjonsopsjonen blir gitt, så velg den. Dette vil la deg gå gjennom din hardware og gi informasjon til systemet om den. Kernelen på bootdiskene er konfigurert på basis av at de fleste hardwarekomponenter har produsentstandardkonfigurasjon når det kommer til IRQ'er , IO-adresser og DMA-kanaler. Hvis din hardware har blitt omkonfigurert trenger du antakeligvis å bruke konfigurasjonseditoren for å fortelle FreeBSD hvor den kan finne ting. Det er også mulig at et komponentsøk for en komponent som ikke er tilstede i maskinen vil lage problemer for et senere søk for en annen komponent. I den situasjonen så bør søket for de driverne som feiler bli dekativert. Noen installasjonsproblemer kan bli unngått eller omgått ved å oppdatere firmware på forskjellige hardwarekomponenter. Det mest vanlige er hovedkortet. Hovedkort-firmware kan også bli referert til som BIOS og flesteparten av hovekortprodusentene eller datamaskinprodusentene har en webside hvor oppgraderinger og oppgraderings- informasjon finnes. De fleste produsentene anbefaler ikke å oppgradere hovekortet eller BIOS'en hvis det ikke er en god grunn for det. Oppgraderingsprosessen kan gå galt og dermed skade BIOS chippen. Ikke deaktiver noen drivere du trenger ved installasjon, slik som skjermen (sc0). Hvis installasjonen stopper eller feiler på mysiske måter etter du har gått ut av konfigurasjonseditoren, har du antakeligvis tatt vekk eller slettet noe du ikke burde ha gjort. Reboot og prøv igjen. I konfigurasjonsmodus kan du: Liste opp komponentdriverne som er installert i kernelen. Deaktivere komponentdrivere for hardware som ikke finnes i ditt system. Forandre IRQ'er, DRQ'er, og IO port-adresser som er i bruk av en komponentdriver. Etter du har justert kernelen til å matche din hardware- konfigurasjon, trykk Q for å boote med de nye innstillingene. Når installasjonen er ferdig vil forandringer du gjorde i konfigurasjonsmodusen bli permanent slik at du ikke trenger å rekonfigurere hver gang du booter. Det er fremdeles ganske sannsynlig at du trenger å bygge en brukerdefinert kernel. DOS Mange brukere ønsker å installere FreeBSD på PC som MS-DOS allerede ligger på. Her er noen vanlige spørsmål om installasjon av FreeBSD på slike systemer: Hjelp, jeg har ingen plass! Trenger jeg å slette alt først? Hvis din maskin allerede kjører MS-DOS og har lite eller ingen plass for FreeBSD-installasjon er ikke alt håp ute! FIPS applikasjonen som følger med i tools katalogen på FreeBSD CDROM'en eller forskjellige FreeBSD FTP sites kan være til hjelp. FIPS FIPS lar deg splitte en eksisterende MS-DOS partisjon i to deler. Den tar vare på den originale partisjonen og lar deg installere på den andre ledige delen. Først defragmenterer du din MS-DOS partisjon ved hjelp av Windows DEFRAGFIPS. Den vil spørre deg om resten av informasjonen den trenger. Etterpå kan du reboote og installere FreeBSD på den nye ledige delen. Se Distributions menyen for et estimat av hvor mye ledig plass du trenger for den installasjonen du vil ha. Partition Magic Det er også et veldig brukbart produkt fra PowerQuest kalt Partition Magic. Denne applikasjonen har mye mer funksjonalitet enn FIPS og er anbefalt hvis du planlegger å ofte legge til eller ta vekk operativsystemer (slik som meg). Det koster penger så hvis du har planer om å installere FreeBSD en gang og så la det være der, så er FIPS helt greit. Kan jeg bruke komprimerte MS-DOS filsystemer fra fra FreeBSD? Nei. Hvis du bruker et verktøy slik som Stacker eller DoubleSpace, vil FreeBSD bare kunne bruke den plassen som måtte være ukomprimert på filsystemet. Resten av filsystemet vil dukke opp som en stor fil (den stackede/doublespacede fila!). Ikke slett den filen for da vil du nok angre stort! Det er antakeligvis bedre å lage en ny ukomprimert primær MS-DOS partisjon og bruke denne for kommunikasjon mellom MS-DOS og FreeBSD. Kan jeg montere min utvidete MS-DOS partisjon? partisjoner deler Ja. DOS utvidete partisjoner er mappet inn på slutten av de andre delene i FreeBSD, f.eks ditt D: drev vil kanskje bli /dev/da0s5, ditt E: drev, /dev/da0s6, og så videre. Dette eksempelet går utifra at din utvidete partisjon er på SCSIdisk 0. For IDE-disker, bytt ut ad med da hvis du installerer 4.0-RELEASE eller høyere, og bytt ut wd med da hvis du installerer en versjon eldre enn 4.0 Ellers så monterer du utvidete partisjoner på samme måte som alle andre DOS drev, for eksempel: &prompt.root; mount -t msdos /dev/ad0s5 /dos_d Alpha Denne seksjonen svarer på noen vanlige spørsmål om installasjon av FreeBSD på Alphasystemer. Kan jeg boote fra ARC eller Alpha BIOS Konsollet? ARC Alpha BIOS SRM Nei. &os;, akkurat som Compaq Tru64 og VMS, vil bare boote fra SRM-konsollet. Hjelp, jeg har ingen plass! Må jeg slette alt først? Beklageligvis, ja. Kan jeg montere mine Compaq Tru64 eller VMS filsystemer? Nei, ikke foreløpig. Valentino Vaschetto Contributed by Denne seksjonen forklarer hvordan installere FreeBSD i eksepsjonelle situasjoner. installasjon headless (seriellkonsoll) seriellkonsoll Denne typen installasjon kalles for en blind installasjon fordi maskinen som du prøver å installere FreeBSD enten er monitorløs eller ikke har en VGA output engang. Hvordan er dette mulig? Ved bruken av en seriellkonsoll. En seriellkonsoll er egentlig bare en annen maskin som fungerer som display og keyboard for et system. For å gjøre dette, følg disse stegene: Først trenger du å hente de riktige disk-imagene slik at du kan boote til installasjonsprogrammet. Hemmeligheten ved å bruke et seriellkonsoll er at du vil fortelle bootloaderen at den skal sende I/O til en seriellport isteden for å vise konsolloutput på en VGA-komponent samt prøve å lese input fra et lokalt keyboard. Nok om det nå, la oss gå tilbake til å hente de disk-imagene. Du trenger: kern.flp og mfsroot.flp fra floppies katalogen. Imagefilene, slik som kern.flp er ikke regulære filer som du kopierer til disken. Istedenfor er det images av det komplette innholdet av disken. Dette betyr at du ikke kan bruke kommandoer slik som DOS' copy for å skrive filene til disk. Istedenfor må du bruke spesifikke verktøy for å skrive imagene direkte til disketten. fdimage Hvis du lager floppydiskene på en datamaskin som kjører DOS, så har vi et verktøy for å gjøre dette kalt fdimage. Hvis du bruker floppydiskene fra CDROM'en, og din CDROM er E:, så kan du kjøre dette: E:\> tools\fdimage floppies\kern.flp A: Gjenta dette for hver .flp file. Husk å bytte disk hver gang. Forandre på kommandolinjen hvis det er nødvendig. Det kommer an på hvor du har lagt .flp filene. Hvis du ikke har CDROM'en så finner du fdimage på tools directory FreeBSD FTP siten. Hvis du skrever floppydiskene på et Unix-system (som f.eks et annet FreeBSD-system) kan du bruke &man.dd.1; kommandoen for å skrive imagefilene direkte til disk. På FreeBSD ville du kjørt: &prompt.root; dd if=kern.flp of=/dev/fd0 På FreeBSD refererer /dev/fd0 til den første floppydisken (I MS-DOS ville dette vært A:). /dev/fd1 ville vært B: og så videre. Andre Unixvarianter kan ha andre navn for floppydiskstasjoner så sjekk relevant dokumentasjon. Ikke prøv å monter floppyen hvis den er skrivebeskyttet montering Hvis du skulle boote på de floppydiskene du akkurat laget, så ville FreeBSD boote til sin vanlige installasjonsmodus. Vi vil at FreeBSD skal boote til et seriellkonsoll for vår installasjon. For å gjøre dette, må du montere kern.flp floppyen på ditt FreeBSD-system ved å bruke &man.mount.8; kommandoen. &prompt.root; mount /dev/fd0 /mnt Nå som floppyen er montert, må du gå inn i floppykatalogen. &prompt.root; cd /mnt Her er det hvor du må sette floppyen til å boote til et seriellkonsoll. Du må lage en fil som heter boot.config og som inneholder /boot/loader -h. Alt dette gjøre er å gi et flagg til bootloaderen for å boote til seriellkonsollet. &prompt.root; echo "/boot/loader -h" > boot.config Nå som du har floppydisken konfigurert riktig kan du avmontere floppy'en ved å bruke &man.umount.8; kommandoen &prompt.root; cd / &prompt.root; umount /mnt Nå kan du ta ut floppyen fra floppystasjonen nullmodemkabel Nå trenger du å koble en nullmodemkabel mellom de to maskinene. Bare koble kabelen til seriellporten på de to maskinene. En vanlig seriellkabel vil ikke fungere her, du trenger en null- modemkabel fordi den har kryssede vaierne inni. Det er på tide å begynne på selve installasjonen. Putt kern.flp floppydisken i diskstasjonen i den maskinen du har tenkt å installere på, og skru på maskinen. cu Koble til den blinde maskinen med &man.cu.1;: &prompt.root; cu -l /dev/cuaa0 Og det var det! Du bør være i stand til å kontrollere den blinde maskinen gjennom cu sesjonen nå. Den vil spørre deg om å sette inn mfsroot.flp, og etter det vil den komme opp med noen valg om hvilken terminal som skal brukes. Bare velg FreeBSD fargekonsoll og fortsett med installasjonen! For å unngå repetisjon, FreeBSD disk i denne konteksten betyr en FreeBSD CDROM eller DVD som du har kjøpt eller produsert selv. Det kan være noen situasjoner hvor du trenger å lage ditt eget FreeBSD installasjonsmedium. Dette kan være fysisk media, slik som tape eller en kilde som Sysinstall kan bruke for å hente filene fra, slik som en lokal FTP site, eller en MS-DOS partisjon. For eksempel: Du har mange maskiner koblet til ditt lokale nettverk, og en FreeBSD disk. Du vil lage en lokal FTP site ved å bruke FreeBSD disken for så å ha maskinene dine bruke denne istedet for å koble seg til Internet. Du har en FreeBSD disk, FreeBSD kjenner ikke igjen din CD/DVD- ROM, men DOS/Windows gjør. Så derfor vil du kopiere FreeBSD installasjonsfilene til en DOS-partisjon på den samme maskinen og installere FreeBSD ved hjelp av de filene. Datamaskinen du vil installere på har ikke en CD/DVDROM eller et nettverkskort, men du kan koble opp en Laplink seriell eller paralellkabel til en maskin som har. Du vil lage en tape som kan brukes til å installere FreeBSD med. installasjon nettverk FTP FreeBSD-disker er lagt ut på den samme måten som på FTP siten. Dette gjør det enkelt for deg å lage en lokal FTP site som kan brukes av andre maskiner på ditt nettverk når du skal installere FreeBSD. Pass på at CD'en er i CDROM'en på FreeBSD-maskinen som vil fungere som FTP, og at den er montert på /cdrom. &prompt.root; mount /cdrom Lag en konto for anonym FTP i /etc/passwd. Gjør dette ved å editere /etc/passwd ved hjelp av &man.vipw.8; og legg til dene linjen. ftp:*:99:99::0:0:FTP:/cdrom:/nonexistent Husk å sjekke om FTP-tjenesten er aktivert i /etc/inetd.conf. Alle som er koblet til nettverket hvor denne maskinen står kan nå velge FTP som mediatype og skrive inn ftp://your machine etter å ha valgt Other i FTP sites-menyen ved installasjon. Dette er OK for en maskin som er på ditt lokale nettverk og som er beskyttet av en brannmur. Å gjøre FTP-tjenesten tilgjengelig til andre maskiner på Internet (og ikke ditt lokale nettverk) kan tiltrekke seg crackere og andre uvedkommende. Vi anbefaler på det sterkeste at du følger gode sikkerhetsprinsipper om du gjør dette. installasjon disker Hvis du må installere fra floppdisk (noe vi anbefaler at du ikke gjør) enten fordi du har usupportert hardware eller rett og slett fordi du insisterer på å gjøre ting på den harde måten, så må du først lage noen floppyer for installasjonen. Som et minimum trenger du så mange 1.44MB eller 1.2MB floppydisker som det tar å holde alle filene i bin (binærdistribusjonen) katalogen. Hvis du lagre floppydiskene i DOS, så MÅ de bli formatert ved å bruke FORMAT kommandoen. Hvis du bruker Windows så bruk Utforsker til å formatere diskene (høyreklikk på A: stasjonen, og velg "Format". Ikke stol på produsentformaterte disker. Format dem en gang til, bare for å være sikker. Mange problemer rapportert fra våre brukere før har vært akkurat dette med preformaterte disketter. Derfor advarer vi mot dette nå. Hvis du lager floppydiskene på en annen FreeBSD-maskin så er en format ingen dum ide, selv om du ikke trenger å putte et DOS-filsystem på hver disk. Du kan bruke disklabel og newfs kommandoene for å lage et UFS-filsystem på dem istedenfor, slik som følgende kommandoer (for en 3.5" 1.44MB floppy) illustrerer: &prompt.root; fdformat -f 1440 fd0.1440 &prompt.root; disklabel -w -r fd0.1440 floppy3 &prompt.root; newfs -t 2 -u 18 -l 1 -i 65536 /dev/fd0 Bruk fd0.1200 og floppy5 for 5.25" 1.2MB disker. Så kan du montere dem og skrive til dem akkurat som hvilket som helst annet filsystem. Etter du har formatert floppydiskene så trenger du å kopiere filene til dem. Distribusjonsfilene er delt opp på en bekvemmelig måte slik at 5 av dem passer på en vanlig 1.44 floppydisk. Gå igjennom alle floppydiskene dine og velg så mange filer som går inn på hver enkelt disk, helt til du har alle distribusjonene du vil ha. Hver distribusjon må inn i en underkatalog på floppydisken, dvs: a:\bin\bin.aa, a:\bin\bin.ab, og så videre. Når du kommer til Mediaskjermen ved installasjon, velg Floppy og du vil bli spurt om resten. installasjon fra MS-DOS Å klargjøre for en installasjon fra en MS-DOS partisjon gjøres på følgende måte: kopier filene fra distribusjonen til en katalog på partisjonen. for eksempel c:\freebsd. Katalogstrukturen på CDROM'en eller FTP siten må bli delvis reprodusert i denne katalogen, så vi anbefaler at du bruker DOS' xcopy kommando hvis du kopierer fra CD. For eksempel, klargjøring for en minimumsinstallasjon av FreeBSD: C:\> md c:\freebsd C:\> xcopy e:\bin c:\freebsd\bin\ /s C:\> xcopy e:\manpages c:\freebsd\manpages\ /s Dette går utifra at C: er hvor du har ledig plass og at E: er din CDROM. Hvis du ikke har en CDROM, kan du hente distribusjonen fra ftp.FreeBSD.org. Hver distribusjon er i sin egen katalog. For eksempel, bin distribusjonen fins i &rel.current;/bin/ katalogen. For så mange distribusjoner du ønsker å installere fra en MS-DOS partisjon (og som du har ledig plass for) kan du installere hver enkelt under c:\freebsd — BIN distribusjonen er den eneste som kreves for en minimumsinstallasjon. installasjon fra QIC/SCSI Tape Å installere fra tape er antakeligvis den enkleste metoden i motsetning til en FTP/CD installasjon. Installasjonsprogrammet forventer at filene bare er tar'et på tapen. Etter du har hentet alle distribusjonsfilene du er interessert i, kan du bare tar'e dem til tape: &prompt.root; cd /freebsd/distdir &prompt.root; tar cvf /dev/rwt0 dist1 ... dist2 Nå du skal utføre installasjonen må du være sikker på at du har nok plass i en eller annen temporær katalog (noe du får lov til å velge) for å imøtekomme hele inneholdet til tapen du har laget. På grunn av den sekvensielle taper fungere på, trenger du en god del temporær lagringsplass. Det er ikke umulig at du vil trenge like mye temporær plass som all plassen på tapen. ved installasjonsstart må tapen være i stasjonen før du booter fra floppydisken. Det er mulig installasjonssøket ikke vil finne den i så måte. installasjon nettverk seriell (SLIP or PPP) installasjon nettverk paralell (PLIP) installasjon nettverk Ethernet Det er tre typer nettverksinstallasjoner du kan gjøre. Seriellport (SLIP or PPP), Paralellport (PLIP (laplink-kabel)), eller Ethernet (en standard Ethernetkontroller (inkluderer noe PCMCIA)). SLIP-support er ganske så primitiv og er vanligvis innskrenket til en seriellkabel som går fra en laptop til en annen maskin. SLIP-installasjonen har ingen dialupmuligheter, så du må bruke en hard-link, slik som eksempelet over. PPP er det som du bør bruke så langt det er mulig. Hvis du bruker et modem så er PPP nesten garantert ditt eneste valg. Husk å ha din ISP's informasjon tilgjengelig, siden du trenger å vite dette ganske tidlig i installasjonen. Hvis du bruker PAP eller CHAP for å koblet deg opp til din ISP (hvis du kan koble deg til din ISP i Windows uten å bruke et script, med andre ord) så er alt du trenger å gjøre å taste inn dial i ppp prompten. Ellers er du nødt til å vite hvordan du ringer opp din ISP ved å bruke AT kommandoene spesifikt til ditt modem. Dette er fordi PPP-dialeren bare har en veldig simpel terminal- emulator innebygd. Vennligs referer til user-ppp håndboken og FAQ for mer informasjon. Hvis du har problemer kan du logge til skjermen ved å bruke set log local .... Hvis en hardlinket kobling til en annen FreeBSD (2.0-R eller høyere) maskin finnes kan du installere over en laplink paralellportkabel. Dataoverføring over paralellporten er mye raskere enn over en seriell linje, (opp til 50kbytes/sek) noe som naturligvis resulterer i en raskere installasjon. For den raskest mulige installasjonen er Ethernet alltid en god ide! FreeBSD supporterer de fleste vanlige PC Ethernet- kort. En tabell over hvilke kort som er supportert (og deres innstillinger) finnes i Hardware Notes i hver release av FreeBSD. Hvis du bruker et av de supporterte PCMCIA Ethernet- kortene så vær sikker på at det er satt inn før Du trenger å vite din IP-adresse på nettverket, netmaskverdien for din adresseklasse, samt navnet på maskinen din. Hvis du installerer over en PPP-oppkobling og ikke har en statisk IP, ikke fortvil, IP-adressen kan bli dynamisk formidlet av din ISP. Din system- administrator kan fortelle deg hvilke verdier du skal bruke for ditt nettverk. Hvis du refererer til andre maskiner ved navn i stedet for IP, så trenger du også en navnetjener og antakeligvis navnet på gateway'en (hvis du bruker PPP så er det din ISP's IP- adresse) du skal bruke. Hvis du vil installere fra FTP via en http proxy, trenger du også å vite proxyen's adresse. Hvis du bare har noen eller ingen svar på disse spørsmålene, så spør din systemadministrator eller ISP før du prøver denne typen installasjon. installasjon nettverk NFS En NFS-installasjon er ganske rett fram. Bare kopier FreeBSD distribusjonsfilene du vil ha til en server et eller annet sted og så pek NFS-valget i installasjonen mot den. Hvis denne serveren bare supporterer en priviligert port (som er den generelle standarden for Sun arbeidsstasjoner) trenger du å sette en opsjon i Options-menyen før installasjonen kan fortsette. Hvis du har et Ethernet-kort av dårlig kvalitet, og du merker at alt går fryktelig sent kan du også ta en titt på opsjonene i Options for å se om det er noe du kan bruke. For at NFS-installasjon skal fungere så må serveren støtte underkatalogmontering, dvs, hvis din FreeBSD 4.6 distribusjonskatalog finnes på: ziggy:/usr/archive/stuff/FreeBSD, så må ziggy tillate direkte montering av /usr/archive/stuff/FreeBSD, ikke bare /usr eller /usr/archive/stuff. I FreeBSD's /etc/exports fil er dette kontrollert med -alldirs opsjonen. Andre NFS- servere kan ha andre innstillinger. Hvis du får meldingen permission denied er det ganske sikkert at du ikke har aktivert dette riktig.