5489 lines
202 KiB
Text
5489 lines
202 KiB
Text
<!--
|
|
The Norwegian FreeBSD Documentation Project
|
|
|
|
$FreeBSD$
|
|
Original revision: 1.195
|
|
-->
|
|
|
|
<chapter id="install">
|
|
<chapterinfo>
|
|
<authorgroup>
|
|
<author>
|
|
<firstname>Jim</firstname>
|
|
<surname>Mock</surname>
|
|
<contrib>Restructured, reorganized, and parts
|
|
rewritten by </contrib>
|
|
</author>
|
|
</authorgroup>
|
|
|
|
<authorgroup>
|
|
<author>
|
|
<firstname>Randy</firstname>
|
|
<surname>Pratt</surname>
|
|
<contrib>The sysinstall walkthrough, screenshots, and general
|
|
copy by </contrib>
|
|
</author>
|
|
</authorgroup>
|
|
<!-- January 2000 -->
|
|
</chapterinfo>
|
|
|
|
<title>Installere FreeBSD</title>
|
|
|
|
<sect1>
|
|
<title>Overblikk</title>
|
|
|
|
<indexterm><primary>installasjon</primary></indexterm>
|
|
|
|
<para>FreeBSD kommer med et enkelt tekst-basert installasjonsprogram kalt <application>Sysinstall</application>.
|
|
Dette er det standard installasjonsprogrammet for FreeBSD, men distributører kan lage sitt eget installasjonsprogram
|
|
om så skulle være ønskelig. Dette kapittelet forklarer hvordan man bruker <application>Sysinstall</application> til å
|
|
installere FreeBSD.</para>
|
|
|
|
<para>Etter du har lest dette kapittelet, vil du vite følgende:</para>
|
|
|
|
<itemizedlist>
|
|
<listitem>
|
|
<para>Hvordan lage FreeBSD installasjonsdisketter.</para>
|
|
</listitem>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Hvordan FreeBSD refererer til og deler opp dine harddisker.</para>
|
|
</listitem>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Hvordan starte <application>Sysinstall</application>.</para>
|
|
</listitem>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Spørsmålene <application>Sysinstall</application> vil spørre deg,
|
|
hva de betyr og hvordan man svarer på dem.</para>
|
|
</listitem>
|
|
</itemizedlist>
|
|
|
|
<para>Før du leser dette kapittelet bør du:</para>
|
|
|
|
<itemizedlist>
|
|
<listitem>
|
|
<para>Lese den supporterte hardware-listen som shippet med den versjonen av FreeBSD
|
|
du installerer og sjekk at hva du har av hardware er supportert.</para>
|
|
</listitem>
|
|
</itemizedlist>
|
|
|
|
<note>
|
|
<para>Generelt sett er disse installasjonsinstruksene skrevet for i386 (<quote>PC kombatibel</quote>)
|
|
arkitekturen. Hvis andre instruksjoner er spesifikke for andre platformer (for eksempel Alpha) vil de
|
|
bli listet.
|
|
</note>
|
|
|
|
</sect1>
|
|
|
|
<sect1 id="install-pre">
|
|
<title>Før du installerer</title>
|
|
|
|
<sect2 id="install-inventory">
|
|
<title>Lag liste over komponenter</title>
|
|
|
|
<para>Før du installerer FreeBSD burde du prøve å lage en liste over hva
|
|
slags komponenter du har i din maskin. FreeBSD installasjonsrutinene vil vise
|
|
deg komponentene (harddisker, nettverkskort, CDROM'er osv) med modellnumre og
|
|
produsent. FreeBSD vil også prøve å sette opp rett konfigurasjon for disse, noe
|
|
som inkluderer informasjon om IRQ og IO portbruk. Denne prosessen vil ikke alltid
|
|
fungere tilfresstillende på grunn av hvordan PC hardware er, og det er mulig
|
|
du må selv rette på hva FreeBSD har konfigurert.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du allerede har et annet operativsystem installert, slik som
|
|
Windows eller Linux er det en god ide å bruke disse som en referanse for
|
|
hvordan din hardware er konfigurert. Hvis du ikke er helt sikker på hva slags
|
|
porter eller IRQ'er et kort bruker, kan det være printet på selve kortet.
|
|
Populære IRQ numre er 3, 5 og 7, og IO port-adresser er normalt skrevet som
|
|
hexadesimalske numre slik som 0x330.</para>
|
|
|
|
<para>Vi anbefaler at du skriver ned eller printer denne informasjonen før
|
|
du installerer FreeBSD. Det kan hjelpe å bruke en tabell slik som denne:</para>
|
|
|
|
<table pgwide="1" frame="none">
|
|
<title>Eksempel på komponenter</title>
|
|
|
|
<tgroup cols="4">
|
|
<thead>
|
|
<row>
|
|
<entry>Komponentnavn</entry>
|
|
|
|
<entry>IRQ</entry>
|
|
|
|
<entry>IO port(er)</entry>
|
|
|
|
<entry>Notater</entry>
|
|
</row>
|
|
</thead>
|
|
|
|
<tbody>
|
|
<row>
|
|
<entry>Første harddisk</entry>
|
|
|
|
<entry>N/A</entry>
|
|
|
|
<entry>N/A</entry>
|
|
|
|
<entry>4GB, laget av Seagate, første IDE master</entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry>CDROM</entry>
|
|
|
|
<entry>N/A</entry>
|
|
|
|
<entry>N/A</entry>
|
|
|
|
<entry>Første IDE slave</entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry>Andre harddisk</entry>
|
|
|
|
<entry>N/A</entry>
|
|
|
|
<entry>N/A</entry>
|
|
|
|
<entry>2GB, laget av IBM, andre IDE master</entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry>Første IDE kontroller</entry>
|
|
|
|
<entry>14</entry>
|
|
|
|
<entry>0x1f0</entry>
|
|
|
|
<entry></entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry>Nettverkskort</entry>
|
|
|
|
<entry>N/A</entry>
|
|
|
|
<entry>N/A</entry>
|
|
|
|
<entry>Intel 10/100</entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry>Modem</entry>
|
|
|
|
<entry>N/A</entry>
|
|
|
|
<entry>N/A</entry>
|
|
|
|
<entry>3Com 56K faxmodem, på COM1</entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry>…</entry>
|
|
</row>
|
|
</tbody>
|
|
</tgroup>
|
|
</table>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2>
|
|
<title>Ta Backup</title>
|
|
|
|
<para>Hvis maskinen du installerer FreeBSD på inneholder viktige data så
|
|
vær sikker på at du har tatt backup av det, samt testet at backupen virker
|
|
før du installerer FreeBSD. FreeBSD installasjonsrutinen vil spørre deg
|
|
flere ganger før den skriver data til disk, men når den prosessen har startet,
|
|
er det ingen vei tilbake.</para>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="install-where">
|
|
<title>Hvor Installere FreeBSD?</title>
|
|
|
|
<para>Hvis du vil at FreeBSD skal bruke all disk, trenger du ikke lese
|
|
videre, men fortsette til neste seksjon. </para>
|
|
|
|
<para>Hvis du derimot vil at FreeBSD skal installeres på en maskin hvor
|
|
et annet operativsystem allerede er installert, trenger du en forståelse om
|
|
hvordan data er lagt ut på disken og hvordan dette vil affektere deg.</para>
|
|
|
|
<sect3 id="install-where-i386">
|
|
<title>Diskoversikt for i386</title>
|
|
|
|
<para>En PC disk kan deles opp i flere deler. Disse delene kalles
|
|
<firstterm>partisjoner</firstterm>. PC støtter opp til fire partisjoner
|
|
per disk. Disse partisjonene kalles <firstterm>primære partisjoner</firstterm>.
|
|
For å komme rundt dette problemet ble en ny partisjonstype laget,
|
|
<firstterm>utvidete partisjoner</firstterm>. En disk kan inneholde kun en
|
|
utvidet partisjon. Spesielle partisjoner, kalt <firstterm>logiske partisjoner</firstterm>
|
|
kan lages inni denne utvidete partisjonen.</para>
|
|
|
|
<para>Hver partisjon har en <firstterm>partisjonsid</firstterm> som er
|
|
et nummer for å identifisere datatypen på partisjonen. FreeBSD partisjoner
|
|
har <literal>165</literal> som sin partisjonsid.</para>
|
|
|
|
<para>Generelt har hvert enkelt operativsystem du vil bruke
|
|
egne måter å identifiserer partisjoner på. For eksempel DOS og dens
|
|
etterkommere, som Windows, legger til en <firstterm>bokstav</firstterm> på
|
|
hver primære og logiske partisjon. <devicename>C:</devicename> er utgangspunktet.</para>
|
|
|
|
<para>FreeBSD må installeres på en primær partisjon. FreeBSD holder all
|
|
data, inkludert filer du lager, på denne ene partisjonen. Men hvis du
|
|
har flere disker så kan du lage en FreeBSD partisjon på alle, eller noen
|
|
av dem. Når du installerer FreeBSD må du ha en partisjon ledig. Dette kan
|
|
være en blank partisjon som du har laget på forhånd eller det kan være en
|
|
eksisterende partisjon som holder data du ikke lengre bryr deg noe om.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du har en ekstra partisjon kan du bruke den. Du trenger kanskje å
|
|
minske en eller flere av dine eksisterende partisjoner først.</para>
|
|
|
|
<para>En minimal installasjon av FreeBSD tar så lite som 100MB diskplass.
|
|
Men vi må få presisere at det er en <emphasis>veldig</emphasis> minimal
|
|
installasjon og du har nesten ingen plass for dine egne filer. En mer
|
|
realistisk minimum er 250MB uten et grafisk miljø (GUI) og 350MB eller
|
|
mer om du vil ha et grafisk miljø. Hvis du tenker på å installere mye
|
|
programvare, trenger du mer plass.</para>
|
|
|
|
<para>Du kan bruke et kommersielt program slik som <application>Partition
|
|
Magic</application> til å utvide eller innskrenke dine partisjoner for å
|
|
lage plass for FreeBSD. <filename>Programkatalogen</filename> på CDROM'en
|
|
inneholder to gratis programmer som kan gjøre denne oppgaven, <application>
|
|
FIPS</application> og <application>PResizer</application>. Dokumentasjon for
|
|
begge disse er i den samme katalogen.</para>
|
|
|
|
<warning>
|
|
<para>Ukorrekt bruk av disse programmene kan slette data på disken din.
|
|
Husk på å ha nye backuper som er testet før du bruker dem.</para>
|
|
</warning>
|
|
|
|
<example>
|
|
<title>Bruk av en eksisterende partisjon som er uforandret</title>
|
|
|
|
<para>Si at du har en datamaskin med en enkelt 4GB disk som allerede har
|
|
en versjon av Windows installert og du har splittet opp disken i to
|
|
bokstaver, <devicename>C:</devicename> og <devicename>D:</devicename>, og
|
|
0.5GB med data er på <devicename>D:</devicename>.</para>
|
|
|
|
<para>Dette betyr at disken din har to partisjoner, en per bokstav.
|
|
Du kan kopiere all eksisterende data fra <devicename>D:</devicename>
|
|
til <devicenameC:</devicename>, noe som vil frigjøre den andre partisjonen.
|
|
Den er da klar for FreeBSD.</para>
|
|
</example>
|
|
|
|
<example>
|
|
<title>Minke en eksisterende partisjon</title>
|
|
|
|
<para>Si at du har en datamaskin med en enkelt 4GB disk som allerede
|
|
har en versjon av Windows installert. Da du installerte Windows laget
|
|
du en stor partisjon som gav deg en <devicenameC:</devicename> partisjon
|
|
som er 4GB stor. Du bruker for øyeblikket 1.5GB og vil at FreeBSD skal ha
|
|
2GB.</para>
|
|
|
|
<para>For å installere FreeBSD trenger du enten å:</para>
|
|
|
|
<orderedlist>
|
|
<listitem>
|
|
<para>Ta backup av Windows og så reinstallere Windows på en
|
|
2GB partisjon.
|
|
</listitem>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Bruke en av programmene slik som <application>
|
|
Partition Magic</application>, beskrevet over, til å innskrenke
|
|
din Windowspartisjon.</para>
|
|
</listitem>
|
|
</orderedlist>
|
|
</example>
|
|
|
|
</sect3>
|
|
|
|
<sect3>
|
|
<title>Diskoversikt for Alpha</title>
|
|
|
|
<indexterm><primary>Alpha</primary></indexterm>
|
|
|
|
<para>Du trenger en dedikert disk for FreeBSD på Alpha. Det er
|
|
ikke mulig å dele en disk med et annet operativsystem enda.
|
|
Denne disken kan enten være en SCSI disk eller en IDE disk, dette
|
|
kommer helt an på hva slags Alphamaskin du har og at maskinen kan
|
|
starte fra den.</para>
|
|
|
|
<para>Slik som i Digital / Compaq manualene er all SRM input vist i
|
|
store bokstaver. SRM skiller mellom små og store bokstaver.</para>
|
|
|
|
<para>For å finne navnene og typene av disker i maskinen din, bruk
|
|
<literal>SHOW DEVICE>/literal> kommandoen fra SRM konsollprompten:</para>
|
|
|
|
<screen>>>><userinput>show device</userinput>
|
|
dka0.0.0.4.0 DKA0 TOSHIBA CD-ROM XM-57 3476
|
|
dkc0.0.0.1009.0 DKC0 RZ1BB-BS 0658
|
|
dkc100.1.0.1009.0 DKC100 SEAGATE ST34501W 0015
|
|
dva0.0.0.0.1 DVA0
|
|
ewa0.0.0.3.0 EWA0 00-00-F8-75-6D-01
|
|
pkc0.7.0.1009.0 PKC0 SCSI Bus ID 7 5.27
|
|
pqa0.0.0.4.0 PQA0 PCI EIDE
|
|
pqb0.0.1.4.0 PQB0 PCI EIDE</screen>
|
|
|
|
<para>Dette eksempelet er fra en Digital Personal Workstation 433au og
|
|
viser tre disker montert i maskinen. Den første er en CDROM som heter
|
|
<devicenameDKA0</devicename> og de andre to er disker som er kalt
|
|
<devicenameDKC0</devicename> og <devicename>DKC100</devicename>.</para>
|
|
|
|
<para>Disker med navn <devicename>DKx</devicename> er SCSI disker. For eksempel
|
|
så refererer <devicename>DKA100</devicename> til en SCSI med SCSI ID 1 på den
|
|
første SCSI bus'en (A), mens <devicename>DKC300</devicename> refererer til en
|
|
SCSI disk med SCSI ID 3 på den tredje SCSI bus'en (C). <devicename>PKx</devicename>
|
|
refererer til selve SCSI kortet. CDROM'er blir sett på som hvilken som helst
|
|
SCSI harddisk, som sett i <literalSHOW DEVICE</literal> output'en.</para>
|
|
|
|
<para>IDE disker har navn som <devicename>DQx</devicename>, mens <devicename>
|
|
PQx</devicename> er IDE kontrolleren.</para>
|
|
|
|
</sect3>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2>
|
|
<title>Samle sammen din nettverkskonfigurasjon</title>
|
|
|
|
<para>Hvis du har planer om å koble deg til et nettverk som en del
|
|
av FreeBSD-installasjonen, (for eksempel hvis du installerer via en FTP
|
|
server eller en NFS server) trenger du å vite din nettverkskonfigurasjon.
|
|
Du vil bli spurt om denne informasjonen i løpet av installasjonen slik at
|
|
FreeBSD kan koble seg til nettverket for å gjøre ferdig installasjonen. </para>
|
|
|
|
<sect3>
|
|
<title>Koble til et Ethernet Nettverk eller Kabel/DSL Modem</title>
|
|
|
|
<para>Hvis du kobler til et Ethernet nettverk eller du har en Internet-
|
|
oppkobling via kabel eller DSL trenger du følgende informasjon:</para>
|
|
|
|
<orderedlist>
|
|
<listitem>
|
|
<para>IP adresse.</para>
|
|
</listitem>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>IP adressen til din standard gateway.</para>
|
|
</listitem>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Hostnavn.</para>
|
|
</listitem>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>DNS server IP adresser.</para>
|
|
</listitem>
|
|
</orderedlist>
|
|
|
|
<para>Hvis du ikke har denne informasjonen så spør din administrator
|
|
eller ISP. De vil kanskje si at denne informasjonen blir tildelt
|
|
automatisk via <firstterm>DHCP</firstterm>. Hvis dette er tilfellet,
|
|
ta et notat av dette.</para>
|
|
</sect3>
|
|
|
|
<sect3>
|
|
<title>Koble til via Modem</title>
|
|
|
|
<para>Hvis du ringer opp en ISP via et vanlig modem kan du fremdeles
|
|
installere FreeBSD fra Internet. Dette vil bare ta veldig lang tid.</para>
|
|
|
|
<para>Du trenger å vite følgende:</para>
|
|
|
|
<orderedlist>
|
|
<listitem>
|
|
<para>Telefonnummeret til din ISP.</para>
|
|
</listitem>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>COM-porten modemet ditt er koblet til.</para>
|
|
</listitem>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Ditt brukernavn og passord for din ISP konto.</para>
|
|
</listitem>
|
|
</orderedlist>
|
|
</sect3>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2>
|
|
<title>Sjekk for FreeBSD Errata</title>
|
|
|
|
<para>Selv om FreeBSD-prosjektet prøver som best de kan å få til at hver
|
|
release av FreeBSD er så stabil som mulig, kan det fremdeles være bugs
|
|
i prosessen. I veldig sjeldne omstendigheter kan disse bugs'ene affektere
|
|
installasjonsprosessen. Når disse problemene blir oppdaget og fikser vil de
|
|
automatisk bli notert i FreeBSD Errata, som ligger på FreeBSD web-stedet.
|
|
Du burde sjekke Errata'en før installasjonen for å være sikker på at det
|
|
ikke er noen nye problemer du burde være klar over.</para>
|
|
|
|
<para>Informasjon om alle releases samt Errata for hver enkelt release,
|
|
finnes på følgende sted:
|
|
<ulink
|
|
url="../../../../releases/index.html">release
|
|
informasjon</ulink> seksjonen på
|
|
<ulink
|
|
url="../../../../index.html">FreeBSD webstedet</ulink>.</para>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="install-floppies">
|
|
<title>Gjør klar Bootdisketter</title>
|
|
|
|
<para>FreeBSD kan installeres fra mange forskjellige media; CDROM, DVD,
|
|
FTP (både anonym og ikke anonym), NFS, tape eller en eksisterende MS-DOS
|
|
partisjon.</para>
|
|
|
|
<tip>
|
|
<para>Hvis du har FreeBSD på CDROM eller DVD og datamaskinen din kan boote
|
|
fra CDROM eller DVD (en typisk BIOS-opsjon kalt <quote>Boot Order</quote>
|
|
eller liknende), trenger du ikke lese denne seksjonen. FreeBSD CDROM og DVD
|
|
images er bootbare og kan brukes til å installere FreeBSD uten noen andre
|
|
spesielle forhåndsregler.</para>
|
|
</tip>
|
|
|
|
<para>FreeBSD installasjonsprosessen blir startet ved at du booter FreeBSD-
|
|
installasjonsprogrammet—det er ikke et program du kan kjøre fra et
|
|
annet operativsystem. For å gjøre dette trenger du å lage noen floppydisker
|
|
som er bootbare, og så boote fra disse.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du <emphasis>ikke</emphasis> installerer direkte fra CDROM, DVD eller FTP
|
|
driver du antakeligvis å lager ditt eget installasjonsmedia (f.eks en MS-DOS
|
|
partisjon) som må klargjøres før du kan installere FreeBSD. Dette er en smule mer avansert
|
|
aktivitet og er dokumentert i <xref linkend="install-diff-media">. Dette dokumentet inkluderer
|
|
instruksjoner for hvordan lage din egen FTP site på ditt eget nettverk slik at
|
|
andre maskiner kan bruke din site som en FreeBSD installasjons-site.
|
|
|
|
<para>For å lage bootfloppydisker, følg disse punktene:</para>
|
|
<procedure>
|
|
<step>
|
|
<title>Få tak i Bootfloppyimages</title>
|
|
|
|
<para>Bootdiskene ligger på ditt installasjonsmedium i floppies-katalogen
|
|
og kan også bli hentet fra <ulink
|
|
url="ftp://ftp.FreeBSD.org/pub/FreeBSD/releases/i386/&rel.current;-RELEASE/floppies/">
|
|
floppies directory</ulink>.</para>
|
|
|
|
<para>Floppyimage'ne har et <filename>.flp</filename> tilnavn.
|
|
<filename>floppies/</filename> katalogen inneholder flere forskjellige
|
|
images og de som du skal ha kommer an på hvilken versjon av FreeBSD du
|
|
installerer og i noen tilfeller, hvilken hardware du installerer på.
|
|
I de fleste tilfeller trenger du to filer, <filename>kern.flp</filename> og
|
|
<filename>mfsroot.flp</filename> men sjekk <filename>README.TXT</filename>
|
|
i den samme katalogen for å være sikker.</para>
|
|
|
|
<important>
|
|
<para>Ditt FTP program må bruke <emphasis>binary mode</emphasis> for å hente
|
|
disse diskimagene. Noen weblesere har vært kjent for å bruke <emphasis>tekst</emphasis>
|
|
(eller <emphasis>ASCII</emphasis> mode, noe som vil være klart for deg om diskene
|
|
ikke kan boote.</para>
|
|
</important>
|
|
</step>
|
|
|
|
<step>
|
|
<title>Gjør klar Floppydisker</title>
|
|
|
|
<para>Du må klargjøre en floppydisk per imagefil som du hentet.
|
|
Det er <emphasis>viktig</emphasis> at disse diskene er fri for feil.
|
|
Den enkleste måten å teste dette på er å formatere diskene selv.
|
|
Aldri stol på preformaterte disker.</para>
|
|
|
|
<important>
|
|
<para>Hvis du prøver å installere FreeBSD og installasjonsprogrammet
|
|
krasjer, fryser eller oppfører seg rart på andre måter, er det som regel
|
|
floppydiskene som først kan mistenkes. Prøv å skriv imagefilene til noen andre
|
|
disker og prøv på nytt.</para>
|
|
</important>
|
|
</step>
|
|
|
|
<step>
|
|
<title>Skriv Imagefilene til Floppydiskene</title>
|
|
|
|
<para><filename>.flp</filename> filene er <emphasis>ikke</emphasis>
|
|
regulære filer som du bare kan kopiere til disken. De er images for det
|
|
fullstendige innholdet på disken. Dette betyr at du <emphasis>ikke</emphasis>
|
|
kan bruke kommandoer som DOS' <command>copy</command> for å skrive filene til disk.
|
|
Istedenfor må du bruke spesifikke programmer for å skrive imagefilene direkte til
|
|
disken.</para>
|
|
|
|
<indexterm><primary>DOS</primary></indexterm>
|
|
<para>Hvis du lager floppydiskene på en datamaskin som kjører DOS/Windows
|
|
trenger du et program som heter <command>fdimage</command> for å gjøre dette.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du bruker floppydiskene fra CDROM'en og din CDROM er <devicename>E:</devicename>,
|
|
så eksekverer du følgende:</para>
|
|
<screen><prompt>E:\></prompt> <userinput>tools\fdimage floppies\kern.flp A:</userinput></screen>
|
|
|
|
<para>Gjenta denne kommandoen for hver <filename>.flp</filename> fil. Husk å
|
|
bytt disk mellom hver gang og gi diskene navn som korresponderer med hva som er
|
|
på dem. Modifiser kommandoen hvis du trenger det for å peke på hvor du har
|
|
plassert <filename>.flp</filename> filene. Hvis du ikke har CDROM'en så kan
|
|
<command>fdimage</command> hentes fra <ulink
|
|
url="ftp://ftp.FreeBSD.org/pub/FreeBSD/tools/"><filename>tools</filename>
|
|
katalogen</ulink> på FreeBSD FTP siten.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du skriver floppydiskene på et Unix system (som f.eks et annet
|
|
FreeBSD system) kan du bruke kommandoen &man.dd.1; til å skrive imagefilene
|
|
direkte til disk. På FreeBSD ville du kjørt:</para>
|
|
<screen>&prompt.root; <userinput>dd if=kern.flp of=/dev/fd0</userinput></screen>
|
|
|
|
<para>På FreeBSD refererer <filename>/dev/fd0</filename> til den første
|
|
floppydisken (I MS-DOS ville dette vært <devicename>A:</devicename>).
|
|
<filename>/dev/fd1</filename> ville vært <devicename>B:</devicename> og så
|
|
videre. Andre Unixvarianter kan ha andre navn for floppydiskstasjoner så sjekk
|
|
relevant dokumentasjon. </para>
|
|
</step>
|
|
</procedure>
|
|
|
|
<para>Du er nå klar for å installere FreeBSD.</para>
|
|
</sect2>
|
|
</sect1>
|
|
|
|
<sect1 id="install-start">
|
|
<title>Starte Installasjonen</title>
|
|
|
|
<important>
|
|
<para>Som standard vil ikke installasjonsprogrammet gjøre noen forandringer
|
|
til diskene dine før du ser følgende melding:</para>
|
|
|
|
<literallayout class="monospaced">Last Chance: Are you SURE you want continue the installation?
|
|
|
|
If you're running this on a disk with data you wish to save then WE
|
|
STRONGLY ENCOURAGE YOU TO MAKE PROPER BACKUPS before proceeding!
|
|
|
|
We can take no responsibility for lost disk contents!</literallayout>
|
|
|
|
<para>Installasjonen kan stoppes når som helst før den siste advarselen uten å
|
|
gjøre noen forandringer på harddisken. Hvis du ikke er sikker på om alt er
|
|
riktig konfigurert, kan du bare skru av maskinene din før du ser denne siste
|
|
advarselen og ingen skade vil bli gjort.</para>
|
|
</important>
|
|
|
|
<sect2 id="install-starting">
|
|
<title>Boote</title>
|
|
|
|
<sect3 id="install-starting-i386">
|
|
<title>Boot for i386</title>
|
|
|
|
<procedure>
|
|
<step>
|
|
<para>Start med maskinen din avskrudd.</para>
|
|
</step>
|
|
|
|
<step>
|
|
<para>Skru på datamaskinen. Når den starter skal den vise en opsjon
|
|
for å gå inn i systemprogrammet, eller BIOS. De vanligste tastetrykkene
|
|
for dette er <keycap>F2</keycap>, <keycap>F10</keycap>,
|
|
<keycap>Del, </keycap>eller
|
|
<keycombo action="simul">
|
|
<keycap>Alt</keycap>
|
|
<keycap>S</keycap>
|
|
</keycombo>. Bruk den tastekombinasjonen som blir vist på skjermen. I noen
|
|
tilfeller vil datamaskinen vise et bilde mens den starter. Vanligvis kan du
|
|
trykke på <keycap>Esc</keycap> for å se de relevante beskjedene.</para>
|
|
</step>
|
|
|
|
<step>
|
|
<para>Find opsjonen som kontrollerer hvilke komponenter systemet booter fra.
|
|
Dette er vanligvis vist som en liste over komponenter slik som:
|
|
<literal>Floppy</literal>, <literal>CDROM</literal>,
|
|
<literal>First Hard Disk</literal>, osv.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du trengte å gjøre klar bootfloppies så sørg for at floppy disk
|
|
er din første bootbare komponent. Hvis du booter fra CDROM så sørg for
|
|
at denne er din første bootbare komponent. Hvis du er i tvil bør du sjekke
|
|
manualen som fulgte med datamaskinen din og/eller hovedkortmanualen.</para>
|
|
|
|
<para>Gjør de nødvendige forandringer, lagre og gå ut av BIOS. Datamaskinen
|
|
bør nå restarte.</para>
|
|
</step>
|
|
|
|
<step>
|
|
<para>Hvis du trengte å klargjøre bootfloppies, som beskrevet i
|
|
<xref linkend="install-floppies"> så vil en av dem være den første
|
|
bootdisken, antakeligvis den som inneholder <filename>kern.flp</filename>.
|
|
Putt denne disken i din floppystasjon.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du booter fra CDROM så vil du først trenge å skru på datamaskinen
|
|
og sette inn CDROM'en ved første sjanse.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis datamaskinen din starter opp som normalt og laster ditt
|
|
eksisterende operativsystem, så vil enten:</para>
|
|
|
|
<orderedlist>
|
|
<listitem>
|
|
<para>Diskene ble ikke satt i tidlig nok i bootprosessen. La dem være
|
|
i og restart datamaskinen.</para>
|
|
</listitem>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>BIOS-forandringene du gjorde tidligere fungerte ikke. Prøv å
|
|
gjøre det på nytt til du får den riktige komponenten til å boote først.</para>
|
|
</listitem>
|
|
</orderedlist>
|
|
</step>
|
|
|
|
<step>
|
|
<para>FreeBSD vil starte sin bootprosess. Hvis du booter fra CDROM vil du se noe
|
|
som likner dette:</para>
|
|
|
|
<screen>Verifying DMI Pool Data ........
|
|
Boot from ATAPI CD-ROM :
|
|
1. FD 2.88MB System Type-(00)
|
|
Uncompressing ... done
|
|
|
|
BTX loader 1.00 BTX version is 1.01
|
|
Console: internal video/keyboard
|
|
BIOS drive A: is disk0
|
|
BIOS drive B: is disk1
|
|
BIOS drive C: is disk2
|
|
BIOS drive C: is disk3
|
|
BIOS 639kB/261120kB available memory
|
|
|
|
FreeBSD/i386 bootstrap loader, Revision 0.8
|
|
(root@storm.FreeBSD.org.uk, Thu May 16 05:15:03 GMT 2002)
|
|
/kernel text=0x277391 data=0x3268c+0x332a8 |
|
|
|
|
|
|
|
Hit [Enter] to boot immediately, or any other key for command prompt.
|
|
Booting [kernel] in 9 seconds... _</screen>
|
|
|
|
<para>Hvis du booter fra floppydisk, vil du se noe som likner
|
|
på dette:</para>
|
|
|
|
<screen>Verifying DMI Pool Data ........
|
|
|
|
BTX loader 1.00 BTX version is 1.01
|
|
Console: internal video/keyboard
|
|
BIOS drive A: is disk0
|
|
BIOS drive C: is disk1
|
|
BIOS 639kB/261120kB available memory
|
|
|
|
FreeBSD/i386 bootstrap loader, Revision 0.8
|
|
(root@storm.FreeBSD.org.uk, Thu May 16 05:15:03 GMT 2002)
|
|
/kernel text=0x277391 data=0x3268c+0x332a8 |
|
|
|
|
Please insert MFS root floppy and press enter:</screen>
|
|
|
|
<para>Følg disse instruksjonene ved å ta ut
|
|
<filename>kern.flp</filename> disken, sett inn
|
|
<filename>mfsroot.flp</filename> disken og trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
</step>
|
|
|
|
<step>
|
|
<para>Uansett hvilket bootmedium du bootet fra vil bootprosessen komme til
|
|
dette punktet:</para>
|
|
|
|
<screen>Hit [Enter] to boot immediately, or any other key for command prompt.
|
|
Booting [kernel] in 9 seconds... _</screen>
|
|
|
|
<para>Enten vent ti sekunder eller trykk <keycap>Enter</keycap>. Dette vil
|
|
starte kernelkonfigurasjonsmenyen.</para>
|
|
</step>
|
|
</procedure>
|
|
|
|
</sect3>
|
|
<sect3>
|
|
<title>Booting for Alpha</title>
|
|
|
|
<indexterm><primary>Alpha</primary></indexterm>
|
|
|
|
<procedure>
|
|
<step>
|
|
<para>Start med maskinen skrudd av.</para>
|
|
</step>
|
|
|
|
<step>
|
|
<para>Skru på maskinen og vent på en boot prompt.</para>
|
|
</step>
|
|
|
|
<step>
|
|
<para>Hvis du trengte å klargjøre bootfloppydisker, som beskrevet i
|
|
<xref linked="install-floppies">, så vil en av dem være den første
|
|
bootdisken, antakeligvis den som inneholder <filename>kern.flp</filename>.
|
|
Putt denne disken i din floppystasjon og skriv følgende kommando for å
|
|
boote disken (bytt ut navnet på din floppystasjon om nødvendig):</para>
|
|
|
|
<screen>>>><userinput>BOOT DVA0 -FLAGS '' -FILE ''</userinput></screen>
|
|
|
|
<para>Hvis du booter fra CDROM, sett inn CDROM'en i stasjonen og skriv
|
|
følgende kommando for å starte installasjonen (bytt ut navnet på din CDROM-
|
|
stasjon om nødvendig):</para>
|
|
|
|
<screen>>>><userinput>BOOT DKA0 -FLAGS '' -FILE ''</userinput></screen>
|
|
</step>
|
|
|
|
<step>
|
|
<para>FreeBSD vil starte bootprosedyren. Hvis du booter fra en floppydisk
|
|
vil du se denne beskjeden etterhvert:</para>
|
|
|
|
<screen>Please insert MFS root floppy and press enter:</screen>
|
|
|
|
<para>Følg disse instruksjonene ved å ta ut
|
|
<filename>kern.flp</filename> disken, sett inn
|
|
<filename>mfsroot.flp</filename> disken, og trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
</step>
|
|
|
|
<step>
|
|
<para>Uansett hvilket bootmedium du bootet fra vil bootprosessen komme til
|
|
dette punktet:</para>
|
|
|
|
<screen>Hit [Enter] to boot immediately, or any other key for command prompt.
|
|
Booting [kernel] in 9 seconds... _</screen>
|
|
|
|
<para>Enten vent ti sekunder eller trykk <keycap>Enter</keycap>. Dette vil
|
|
starte kernelkonfigurasjonsmenyen.</para>
|
|
</step>
|
|
</procedure>
|
|
|
|
</sect3>
|
|
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="start-userconfig">
|
|
<title>Kernelkonfigurering</title>
|
|
|
|
<para><firstterm>Kernelen</firstterm> er selve kjernen i operativsystemet.
|
|
Den har ansvaret for en lang rekke ting slik som adgang til alle komponenter
|
|
du har på ditt system, for eksempel harddisker, nettverkskort, lydkort og
|
|
så videre. Hver del av hardwaren supportert av FreeBSD-kernelen har en driver
|
|
assosiert med delen. Hver driver har et to eller trebokstavers navn, slik som
|
|
<devicename>sa</devicename> for SCSI sequential aksess-driver eller
|
|
<devicename>sio</devicename> for Serial I/O driveren (som tar seg av COM-porter).</para>
|
|
|
|
<para>Når kernelen starter sjekker hver enkelt driver systemet for å se om
|
|
den hardwaren den supporterer eksisterer på ditt system. Hvis det viser seg
|
|
at det er tilfellet, vil driveren konfigurere hardwaren og gjør den tilgjengelig
|
|
for resten av kernelen.</para>
|
|
|
|
<para>Denne måten å sjekke på er vanligvis referert til som <firstterm>komponentsøking
|
|
</firstterm>. Uheldigvis er det ikke alltid mulig å gjøre dette på en sikker måte.
|
|
Noen hardwaredrivere fungerer ikke bra sammen og søking for en type hardware kan noen
|
|
ganger gjøre at en annen type ikke fungerer. Dette er en designbegrensning for PC.</para>
|
|
|
|
<para>Mange eldre komponenter kalles ISA-komponenter—istedet for
|
|
PCI-komponenter. ISA spesifikasjonen krever at hver komponent har noe
|
|
informasjon hardkodet i seg. Vanlige eksempler på dette er Interrupt
|
|
Request Line number (IRQ) og IO portadressen som driveren bruker. Denne
|
|
informasjonen er vanligvis satt ved å bruke fysiske <firstterm>jumpere</firstterm>
|
|
på selve kortet eller ved å bruke et DOS-basert program.</para>
|
|
|
|
<para>Dette var ofte et problem fordi det ikke var mulig å la to komponenter
|
|
dele samme IRQ eller portadresse.</para>
|
|
|
|
<para>Nyere komponenter følger PCI-spesifikasjonen som ikke krever dette,
|
|
siden komponentene skal kunne fungere med BIOS'en og bli fortalt hvilken
|
|
IRQ og IO portadresse komponenten kan bruke.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du har noen ISA-komponenter i din datamaskin, så må FreeBSD's
|
|
driver for de komponentene bli konfigurert med den IRQ og portadressen
|
|
du har satt på kortet. Det er derfor det kan være en god ide å lage en
|
|
hardwareliste (se <xref linked="install-inventory">).</para>
|
|
|
|
<para>Uheldigvis kan de standard IRQ og minneportene som noen drivere bruker
|
|
kollidere med hverandre. Dette er fordi noen ISA-komponenter er shippet med
|
|
IRQ eller minneporter som kolliderer. Standarden i FreeBSD's drivere er med
|
|
vilje satt til å speile produsenten's standard slik at så mange komponenter
|
|
som mulig vil fungere med en gang.</para>
|
|
|
|
<para>Dette er nesten aldri et problem på en dag til dag basis.
|
|
Din datamaskin vil normalt vanligvis ikke inneholde to typer komponenter
|
|
som kolliderer fordi en av dem ikke ville fungere (uansett operativsystem).</para>
|
|
|
|
<para>Det vil bli et eventuelt problem når du installerer FreeBSD for første
|
|
gang fordi kernelen som brukes ved installering må inneholde så mange drivere
|
|
som mulig slik at så mange som mulig forskjellige hardwarekonfigurasjoner
|
|
kan støttes. Dette betyr at noen av disse driverne vil ha konfigurasjoner som
|
|
er i konflikt med hverandre. Komponentene søkes etter i en spesiell orden og hvis
|
|
du har en komponent som blir søkt etter sent i søkingen og som viser seg å være i
|
|
konflikt med en tidligere funnet komponent, så vil kanskje ikke din hardware fungere
|
|
eller bli riktig søkt etter når du installerer FreeBSD.</para>
|
|
|
|
<para>På grunn av dette vil den første tingen du kan gjøre når du installerer
|
|
FreeBSD er å kikke på listen over drivere som er konfigurert i kernelen og enten
|
|
fjerne noen av dem (hvis du ikke har den komponenten) eller bekrefte (og forandre)
|
|
driverens konfigurasjon (hvis du har den komponenten) selv om standard konfigurasjon
|
|
er feil.</para>
|
|
|
|
<para>Dette høres antakeligvis mye mer komplisert ut enn det faktisk er.</para>
|
|
|
|
<para><xref linkend="kernel-config"> viser den første
|
|
kernelkonfigurasjonsmenyen. Vi anbefaler at du velger
|
|
<guimenuitem>Start kernel configuration in full-screen visual
|
|
mode</guimenuitem> opsjonen siden den presenterer den enkleste menyen for
|
|
nye brukere.</para>
|
|
|
|
<figure id="kernel-config">
|
|
<title>Kernel Configuration Menu</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/userconfig" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Kernelkonfigurasjonsbildet (<xref linkend="fig-userconfig">)
|
|
er så delt opp i fire seksjoner.</para>
|
|
|
|
<orderedlist>
|
|
<listitem>
|
|
<para>En kollapset liste over alle drivere som er markert som <quote>aktive</quote>
|
|
som igjen er inndelt i grupper slik som <literal>Storage</literal> og <literal>
|
|
Network</literal>. Hver driver har i sin forklaring et to eller trebokstavers
|
|
drivernavn, samt IRQ og minneport som er i bruk av driveren. I tillegg står <literal>
|
|
CONF</literal> ved siden av drivernavnet om den driveren er i konflikt med en annen
|
|
aktiv driver. Denne seksjonen viser også det totale nummeret av aktive drivere som er i
|
|
konflikt med hverandre.</para>
|
|
</listitem>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Drivere som er markert inaktive. De er fremdeles i kernelen, men
|
|
de vil ikke søke etter deres komponenter når kernelen starter. Disse
|
|
er inndelt i grupper på den samme måten som den aktive driverlisten.</para>
|
|
</listitem>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Flere detaljer om driveren som er valgt. Dette inkluderer IRQ
|
|
og minneportadresse.</para>
|
|
</listitem>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Informasjon om taster som kan brukes her.</para>
|
|
</listitem>
|
|
</orderedlist>
|
|
|
|
<figure id="fig-userconfig">
|
|
<title>The Kernel Device Configuration Visual Interface</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/userconfig2" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Her vil det alltid bli listet opp eventuelle konflikter. Ikke bekymre deg
|
|
for dette, det er veldig vanlig. Alle driverne er aktivert og, som det allerede
|
|
har blitt forklart, noen av dem vil være i konflikt med hverandre.</para>
|
|
|
|
<para>Du vil nå måtte jobbe deg gjennom lista over drivere som er i konflikt.</para>
|
|
|
|
<procedure>
|
|
<title>Løse Driverkonflikter</title>
|
|
|
|
<step>
|
|
<para>Trykk <keycap>X</keycap>. Dette vil ekspandere listen over drivere
|
|
slik at du kan se alle sammen. Bruk piltastene for å bevege deg ned eller
|
|
opp i den aktive driverlisten.</para>
|
|
|
|
<para><xref linkend="hardware-conflicts"> viser resultatene når du trykker
|
|
<keycap>X</keycap>. </para>
|
|
|
|
<figure id="hardware-conflicts">
|
|
<title>Ekspandert Driverliste</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/hdwrconf" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
</step>
|
|
|
|
<step>
|
|
<para>Deaktiver alle driverne for komponenter du vet at du ikke har.
|
|
For å deaktivere en driver, flytt markøren med piltastene og press
|
|
<keycap>Del</keycap>. Driveren vil bli flytter til
|
|
<literal>Inaktive Drivere</literal> listen.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du ved en feil deaktiverer en komponent som du trenger så press
|
|
<keycap>Tab</keycap> for å svitsje til <literal>Inaktive Drivere</literal>
|
|
listen, velg driveren du deaktiverte og trykk <keycap>Enter</keycap> for å
|
|
flytte den tilbake til den aktive listen.</para>
|
|
|
|
<important>
|
|
<para>Ikke deaktiver <devicename>sc0</devicename>. Denne kontrollerer
|
|
skjermen og du trenger denne hvis du ikke installerer via en seriellkabel.</para>
|
|
</important>
|
|
|
|
<important>
|
|
<para>Bare deaktiver <devicename>atkbd0</devicename> hvis du bruker et
|
|
USB keyboard. Hvis du har et normalt keyboard må du beholde
|
|
<devicename>atkbd0</devicename>.</para>
|
|
</important>
|
|
</step>
|
|
|
|
<step>
|
|
<para>Hvis det ikke er noen listede konflikter, kan du hoppe over
|
|
denne delen. Ellers må du jobbe med de konfliktene som finnes.
|
|
Hvis noen ikke indikerer en <quote>lovlig konflikt</quote>, må
|
|
enten IRQ-adressen for komponentsøket forandres <emphasis>eller
|
|
</emphasis> IRQ-adressen på selve komponenten forandres.</para>
|
|
|
|
<para>For å forandre driverens konfigurasjon for IRQ eller IO portadresse
|
|
må du velge komponenten og trykke <keycap>Enter</keycap>. Markøren
|
|
vil flytte til den tredje seksjonen av skjermen og du kan forandre
|
|
verdiene. Du bør skrive inn verdiene for IRQ og portadresse som du
|
|
oppdaget da du lagde hardwarelisten. Trykk <keycap>Q</keycap> når
|
|
du er ferdig å editere verdiene for komponenten og returnere til den
|
|
aktive driverlisten.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du ikke er sikker på hva disse verdiene skal være kan du
|
|
prøve å bruke <literal>-1</literal>. Noen FreeBSD drivere kan sikkert
|
|
søke på hardwaren for å oppdage hva de korrekte verdiene skal være
|
|
og en verdi av <literal>-1</literal> forteller søket at den skal gjøre
|
|
akkurat dette.</para>
|
|
|
|
<para>Prosedyren for å forandre adresser på hardware varierer fra
|
|
komponent til komponent. På noen komponenter trenger du kanskje
|
|
å fysisk ta ut kortet fra maskinen og forandre jumpers eller DIP
|
|
svitsjer manuelt. Andre kort kan ha kommet med en DOS floppy som
|
|
inneholder de programmene som skal brukes for å konfigurere kortet.
|
|
Uansett situasjon, referer til dokumentasjonen som fulgte med kortet.
|
|
Dette krever åpenbart at du restarter datamaskinen din, så du må
|
|
boote tilbake i FreeBSDinstallasjonen når du er ferdig.</para>
|
|
</step>
|
|
|
|
<step>
|
|
<para>Når alle konflikter er løst vil skjermen se ut som noe som dette:
|
|
<xref linkend="userconfig-done">.</para>
|
|
|
|
<figure id="userconfig-done">
|
|
<title>Driverkonfigurasjon uten Konflikter</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/probstart" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Som du kan se så er den aktive driverlisten mye mindre.
|
|
Den inneholder bare drivere for den hardwaren som faktisk eksisterer
|
|
på din maskin.</para>
|
|
|
|
<para>Du kan nå lagre disse forandringene og gå til neste del av
|
|
installasjonen. Trykk <keycap>Q</keycap> for å gå videre.
|
|
Du vil se denne beskjeden:</para>
|
|
|
|
<screen>Save these parameters before exiting? ([Y]es/[N]o/[C]ancel)</screen>
|
|
|
|
<para>Svar <keycap>Y</keycap> for å lagre innstillingene og søket vil
|
|
begynne. Etter at søkresultatene er kommet opp i hvit og svart tekst, vil
|
|
<application>Sysinstall</application> starte og vise hovedmenyen.
|
|
(<xref linkend="sysinstall-main">).</para>
|
|
|
|
<figure id="sysinstall-main">
|
|
<title>Sysinstall Hovedmeny</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/main1" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
</step>
|
|
</procedure>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="view-probe">
|
|
<title>Se over Søkeresultatene</title>
|
|
|
|
<para>De siste hundre linjene eller så som har gått over skjermen er lagret
|
|
og du bør kikke over dem.</para>
|
|
|
|
<para>For å kikke på bufferen, trykk <keycap>Scroll Lock</keycap>. Dette
|
|
gjør at du kan gå opp og ned i den lagrede teksten. For å gjøre dette bruker
|
|
du piltastene eller <keycap>PageUp</keycap> og <keycap>PageDown</keycap> for å
|
|
se resultatene. Når du er ferdig, trykk <keycap>Scroll Lock</keycap> igjen.</para>
|
|
|
|
<para>Gjør dette nå og gå igjennom teksten mens søket pågikk. Du vil se tekst
|
|
som likner på <xref linkend="install-dev-probe">, selv om den eksakte teksten
|
|
vil være forskjellig. Det kommer helt an på hva slags komponenter du har i din
|
|
datamaskin.</para>
|
|
|
|
<figure id="install-dev-probe">
|
|
<title>Typiske Komponentsøkresultater</title>
|
|
|
|
<screen>avail memory = 253050880 (247120K bytes)
|
|
Preloaded elf kernel "kernel" at 0xc0817000.
|
|
Preloaded mfs_root "/mfsroot" at 0xc0817084.
|
|
md0: Preloaded image </mfsroot> 4423680 bytes at 0xc03ddcd4
|
|
|
|
md1: Malloc disk
|
|
Using $PIR table, 4 entries at 0xc00fde60
|
|
npx0: <math processor> on motherboard
|
|
npx0: INT 16 interface
|
|
pcib0: <Host to PCI bridge> on motherboard
|
|
pci0: <PCI bus> on pcib0
|
|
pcib1:<VIA 82C598MVP (Apollo MVP3) PCI-PCI (AGP) bridge> at device 1.0 on pci0
|
|
pci1: <PCI bus> on pcib1
|
|
pci1: <Matrox MGA G200 AGP graphics accelereator> at 0.0 irq 11
|
|
isab0: <VIA 82C586 PCI-ISA bridge> at device 7.0 on pci0
|
|
isa0: <iSA bus> on isab0
|
|
atapci0: <VIA 82C586 ATA33 controller> port 0xe000-0xe00f at device 7.1 on pci0
|
|
ata0: at 0x1f0 irq 14 on atapci0
|
|
ata1: at 0x170 irq 15 on atapci0
|
|
uhci0 <VIA 83C572 USB controller> port 0xe400-0xe41f irq 10 at device 7.2 on pci
|
|
0
|
|
usb0: <VIA 83572 USB controller> on uhci0
|
|
usb0: USB revision 1.0
|
|
uhub0: VIA UHCI root hub, class 9/0, rev 1.00/1.00, addr1
|
|
uhub0: 2 ports with 2 removable, self powered
|
|
pci0: <unknown card> (vendor=0x1106, dev=0x3040) at 7.3
|
|
dc0: <ADMtek AN985 10/100BaseTX> port 0xe800-0xe8ff mem 0xdb000000-0xeb0003ff ir
|
|
q 11 at device 8.0 on pci0
|
|
dc0: Ethernet address: 00:04:5a:74:6b:b5
|
|
miibus0: <MII bus> on dc0
|
|
ukph70: <Generic IEEE 802.3u media interface> on miibus0
|
|
ukphy0: 10baseT, 10baseT-FDX, 100baseTX, 100baseTX-FDX, auto
|
|
ed0: <NE2000 PCI Ethernet (RealTek 8029)> port 0xec00-0xec1f irq 9 at device 10.
|
|
0 on pci0
|
|
ed0 address 52:54:05:de:73:1b, type NE2000 (16 bit)
|
|
isa0: too many dependant configs (8)
|
|
isa0: unexpected small tag 14
|
|
orm0: <Option ROM> at iomem 0xc0000-0xc7fff on isa0
|
|
fdc0: <NEC 72065B or clone> at port 0x3f0-0x3f5,0x3f7 irq 6 drq2 on isa0
|
|
fdc0: FIFO enabled, 8 bytes threshold
|
|
fd0: <1440-KB 3.5" drive> on fdc0 drive 0
|
|
atkbdc0: <Keyboard controller (i8042)> at port 0x60,0x64 on isa0
|
|
atkbd0: <AT Keyboard> flags 0x1 irq1 on atkbdc0
|
|
kbd0 at atkbd0
|
|
psm0: <PS/2 Mouse> irq 12 on atkbdc0
|
|
psm0: model Generic PS/@ mouse, device ID 0
|
|
vga0: <Generic ISA VGA> at port 0x3c0-0x3df iomem 0xa0000-0xbffff on isa0
|
|
sc0: <System console> at flags 0x100 on isa0
|
|
sc0: VGA <16 virtual consoles, flags=0x300>
|
|
sio0 at port 0x3f8-0x3ff irq 4 flags 0x10 on isa0
|
|
sio0: type 16550A
|
|
sio1 at port 0x2f8-0x2ff irq 3 on isa0
|
|
sio1: type 16550A
|
|
ppc0: <Parallel port> at port 0x378-0x37f irq 7 on isa0
|
|
pppc0: SMC-like chipset (ECP/EPP/PS2/NIBBLE) in COMPATIBLE mode
|
|
ppc0: FIFO with 16/16/15 bytes threshold
|
|
plip0: <PLIP network interfce> on ppbus0
|
|
ad0: 8063MB <IBM-DHEA-38451> [16383/16/63] at ata0-master UDMA33
|
|
acd0: CD-RW <LITE-ON LTR-1210B> at ata1-slave PIO4
|
|
Mounting root from ufs:/dev/md0c
|
|
/stand/sysinstall running as init on vty0</screen>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Sjekk søkeresultatet for å være sikker på at FreeBSD fant alle
|
|
komponentene dine. Hvis en komponent ikke ble funnet, er den heller
|
|
ikke listet. Hvis komponentens driver trengte manuell konfigurering så
|
|
sjekk at du konfigurerte den riktig.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du trenger å forandre noe i komponentsøket er det lett å
|
|
gå ut av <application>Sysinstall</application> og starte på nytt.
|
|
Det er også en god måte å gjøre seg kjent med prosessen på.</para>
|
|
|
|
<figure id="sysinstall-exit">
|
|
<title>Velge Sysinstall Exit</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/sysinstall-exit" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Bruk piltastene for å velge
|
|
<guimenuitem>Exit Install</guimenuitem> fra hovedmenyen.
|
|
Du vil få følgende beskjed:</para>
|
|
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Are you sure you wish to exit? The system will reboot
|
|
(be sure to remove any floppies from the drives).
|
|
|
|
[ Yes ] No</screen>
|
|
|
|
<para>Installasjonsprogrammet vil starte igjen om CD'en står i
|
|
og at <guibutton>[Yes]</guibutton> er valgt.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du booter fra floppydisk, så ta ut <filename>mfsroot.flp</filename>
|
|
floppydisken og sett inn <filename>kern.flp</filename> før du rebooter.</para>
|
|
</sect2>
|
|
</sect1>
|
|
|
|
<sect1 id="using-sysinstall">
|
|
<title>Introdusering av Sysinstall</title>
|
|
|
|
<para><application>Sysinstall</application> er installasjons-
|
|
applikasjonen som følger med FreeBSD. Den er konsollbasert og er delt opp
|
|
i flere menyer og bilder som du kan bruke til å konfigurere og kontrollere
|
|
installasjonsprosessen.</para>
|
|
|
|
<para><application>Sysinstall</application>-systemet kontrolleres av
|
|
piltastene, <keycap>Enter</keycap>, <keycap>Mellomromstasten</keycap> og
|
|
andre taster. En detaljert forklaring av disse tastene og hva de gjør finnes
|
|
i <application>Sysinstall's</application> brukerhjelp.</para>
|
|
|
|
<para>For å se brukerhjelpen, sørg for at
|
|
<guimenuitem>Usage</guimenuitem>-valget er valgt og at
|
|
<guibutton>[Select]</guibutton>-knappen er valgt, som vist i <xref
|
|
linkend="sysinstall-main3">, trykk så <keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<para>Brukerhjelpen for hvordan bruke menyer vil så bli vist. Etter å ha
|
|
gått igjennom dem, trykk <keycap>Enter</keycap> for å gå tilbake
|
|
til hovedmenyen.</para>
|
|
|
|
<figure id="sysinstall-main3">
|
|
<title>Velge Bruk fra Sysinstall's Hovedmeny</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/main1" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<sect2 id="select-doc">
|
|
<title>Velge Dokumentasjonsmenyen</title>
|
|
|
|
<para>Fra hovedmenyen, velg <guimenuitem>Doc</guimenuitem> med
|
|
piltastene og trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<figure id="main-doc">
|
|
<title>Velge Dokumentasjonsmenyen</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/main-doc" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Dette vil vise dokumentasjonsmenyen.</para>
|
|
|
|
<figure id="docmenu1">
|
|
<title>Sysinstall Dokumentasjonsmeny</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/docmenu1" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Det er viktig å lese dokumentene som er her.</para>
|
|
|
|
<para>For å se et dokument, velg hvilket dokument du ønsker å se
|
|
ved hjelp av piltastene og trykk <keycap>Enter</keycap>. Når du
|
|
er ferdig å lese et dokument, trykk <keycap>Enter</keycap> igjen,
|
|
og du vil gå tilbake til Dokumentasjonsmenyen.</para>
|
|
|
|
<para>For å gå tilbake til hovedmenyen, velg
|
|
<guimenuitem>Exit</guimenuitem> med piltastene
|
|
og trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="keymap">
|
|
<title>Velge Keyboardmapping</title>
|
|
|
|
<para>For å forandre keyboardmapping (språk), velg
|
|
<guimenuitem>Keymap</guimenuitem> fra menyen og trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<figure id="sysinstall-keymap">
|
|
<title>Sysinstall Hovedmeny</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/main-keymap" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>En annen keymapping velges ved å velge et menyvalg fra menyen. Bruk
|
|
opp/ned-pilene og trykk <keycap>mellomromstasten</keycap>. Ved å trykke
|
|
<keycap>mellomromstasten</keycap> igjen, tar du vekk ditt valg. Når du
|
|
er ferdig, velg &gui.ok; ved å bruke piltastene. Deretter trykker du
|
|
<keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<para>Bare en delvis liste er vist i dette bildet. Ved å velge
|
|
&gui.cancel; så vil den standard keymappingen brukes samt at
|
|
programmet går tilbake til Hovedinstallasjonsmenyen.</para>
|
|
|
|
<figure id="sysinstall-keymap-menu">
|
|
<title>Sysinstall Keymap Meny</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/keymap" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="viewsetoptions">
|
|
<title>Installasjonsopsjoner</title>
|
|
|
|
<para>Velg <guimenuitem>Options</guimenuitem> og trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<figure id="sysinstall-options">
|
|
<title>Sysinstall Main Menu</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/main-options" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<figure id="options">
|
|
<title>Sysinstall Options</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/options" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Standardinnstillingene er vanligvis greie for de fleste brukere
|
|
og trenger ikke å forandres på.</para>
|
|
|
|
<para>Forklaringen på den valgte opsjonen kommer opp i bunnen av skjermen
|
|
i blått. Merk deg at en av disse opsjonene er <guimenuitem>Use Defaults</guimenuitem>.
|
|
Dette valget setter alle verdier tilbake til standardverdier.</para>
|
|
|
|
<para>Trykk <keycap>F1</keycap> for å lese hjelp om de forskjellige
|
|
opsjonene.</para>
|
|
|
|
<para>Ved å trykke <keycap>Q</keycap> vil du gå tilbake til
|
|
Installasjonsmenyen.</para>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="start-install">
|
|
<title>Begynne En Standard Installasjon</title>
|
|
|
|
<para><guimenuitem>Standard</guimenuitem>installasjon er den
|
|
opsjonen som vi anbefaler for de som ikke har noen Unix eller FreeBSD
|
|
erfaring. Bruk piltastene til å velge <guimenuitem>Standard</guimenuitem>
|
|
og trykk <keycap>Enter</keycap> for å starte installasjonen.</para>
|
|
|
|
<figure id="sysinstall-standard">
|
|
<title>Begin Standard Installation</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/main-std" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
</sect2>
|
|
</sect1>
|
|
|
|
<sect1 id="install-steps">
|
|
<title>Klargjøre Diskplass</title>
|
|
|
|
<para>Din første oppgave er å klargjøre diskplass for FreeBSD og gi den plassen
|
|
et navn slik at <application>Sysinstall</application> kan klargjøre den.
|
|
For å gjøre dette trenger du å vite hvordan FreeBSD forventer å finne
|
|
informasjon på disken.</para>
|
|
|
|
<sect2 id="install-drive-bios-numbering">
|
|
<title>BIOS-Nummerering</title>
|
|
|
|
<para>Før du installerer og konfigurerer FreeBSD på ditt system er det
|
|
en viktig ting du bør være klar over. Spesielt hvis du har flere enn
|
|
en harddisk.</para>
|
|
|
|
<indexterm><primary>DOS</primary></indexterm>
|
|
<indexterm><primary>Microsoft Windows</primary></indexterm>
|
|
<para>For en PC som kjører et BIOS-avhengig operativsystem slik som
|
|
MS-DOS eller Microsoft Windows vil BIOS'en sette opp en ordnet liste over
|
|
harddisker. Operativsystemet vil kaste seg over denne listen og gjøre
|
|
som BIOS'en har sagt. Dette betyr at brukeren kan boote fra en harddisk som
|
|
ikke står som såkalt <quote>primary master</quote>. Dette er spesielt greit for
|
|
noen brukere som har funnet ut at den enkleste og billigste måten å ta systembackup på er å
|
|
kjøpe en identisk harddisk som settes på f.eks <quote>secondary master</quote>. De kan
|
|
da rutinemessig ta kopier av den første disken ved å bruke <application>Ghost</application>
|
|
eller <application>XCOPY</application>for å overføre data. Hvis den første disken feiler,
|
|
blir angrepet av virus eller på andre måter bli skadet, kan brukeren enkelt bytte de to
|
|
harddiskene rundt ved å fortelle BIOS'en at den skal bytte dem rundt. Det er akkurat som
|
|
å bytte kablene på diskene uten å faktisk trenge å åpne kassen.</para>
|
|
|
|
<indexterm><primary>SCSI</primary></indexterm>
|
|
<indexterm><primary>BIOS</primary></indexterm>
|
|
<para>På dyrere systemer med SCSI-kontrollere inkluderer systemet ofte
|
|
BIOS-utbygginger som kan brukes til å bytte rundt på SCSIdiskene på samme måte.</para>
|
|
|
|
<para>En bruker som er vant til å kunne bruke slike fordeler vil bli overrasket
|
|
når resultatene i FreeBSD ikke blir som forventet. FreeBSD bruker ikke BIOS'en
|
|
og vet ikke om den <quote>logiske BIOS-disklisten</quote>. Dette kan føre til
|
|
høyst interessante situasjoner, spesielt når diskene er fysisk like i geometrisk
|
|
forstand, samt også klonet.</para>
|
|
|
|
<para>Når man bruker FreeBSD må man alltid sette BIOS'en tilbake til
|
|
den vanlige disknummereringen før man installerer. Deretter må det
|
|
få stå i fred. Hvis du trenger å bytte diskene rundt, må du fysisk inn i
|
|
kassen og bytte kabler/jumpere.</para>
|
|
|
|
<sidebar>
|
|
<title>En illustrasjon fra Bill og Fred's utrolige eventyr:</title>
|
|
|
|
<para>Bill bygger om en gammel Wintel boks for å lage en ny FreeBSD boks
|
|
til Fred. Bill installerer en singel SCSIdisk som SCSIdisk null og
|
|
installerer FreeBSD på den.</para>
|
|
|
|
<para>Fred begynner å bruke systemet men etter et par dager ser han at
|
|
den gamle SCSIdisken rapporterer en god del små feil og nevner dette til
|
|
Bill. </para>
|
|
|
|
<para>Etter enda et par dager bestemmer Bill seg for å kikke nærmere på
|
|
denne situasjonen, så han finner en identisk SCSIdisk fra bakrommet.
|
|
En kvikk skanning av disken viser at det ikke er noe galt med den, så
|
|
Bill installerer denne disken som SCSIdisk fire og lager en imagekopi
|
|
fra disk en til disk fire. Nå som den nye disken er installert og ser
|
|
ut til å fungere fint, bestemmer Bill seg for at det er en god ide
|
|
å begynne å bruke den, så han bruker opsjoner i SCSI-BIOS'en til å
|
|
forandre på disklisten slik at systemet booter fra SCSIdisk fire isteden.
|
|
FreeBSD booter og alt er fryd og gammen.</para>
|
|
|
|
<para>Fred fortsetter arbeidet sitt i et par dager til og snart bestemmer
|
|
Bill og Fred at det er på tide med et nytt eventyr. Det er på tide å oppgradere
|
|
til en nyere versjon av FreeBSD. Bill tar ut SCSIdisk null fordi den
|
|
ikke var helt god og setter inn en annen identisk disk fra bakrommet.
|
|
Bill installerer så den nye versjonen av FreeBSD på den nye SCSIdisk null
|
|
ved å bruke Fred's magiske Internet FTP floppydisker. Installasjonen
|
|
går bra.</para>
|
|
|
|
<para>Fred bruker den nye versjonen av FreeBSD i et par dager og bestemmer
|
|
at den er god nok for bruk i ingeniøravdelingen. Det er på tide å
|
|
kopiere alt arbeidet hans fra den gamle versjonen. Så Fred mounter
|
|
SCSIdisk fire (den siste kopien av den eldre versjonen av FreeBSD).
|
|
Fred, til sin store forsrekkelse, finner ut at alt arbeidet hans som
|
|
lå på SCSIdisk fire er borte.</para>
|
|
|
|
<para>Hvor ble det av all dataen?</para>
|
|
|
|
<para>Da Bill lagde en imagekopi av den originale SCSIdisk null på SCSIdisk
|
|
fire ble disk fire den <quote>nye klonen</quote>. Da Bill gjorde om på
|
|
disklisten til SCSI-BIOS'en slik at han kunne boote på disk fire, lurte
|
|
han bare seg selv. FreeBSD kjørte fremdeles fra disk null. En slik
|
|
BIOS-forandring gjør at noe eller all Boot og Loaderkode hentes fra
|
|
den valgte BIOS-disken, men når FreeBSD-kernelen tar over vil BIOS disk-
|
|
listen bli ignorert, og FreeBSD vil gå tilbake til normal disknummerering.
|
|
I denne illustrasjonen fortsatte systemet å operere på den originale SCSIdisk
|
|
null og all Fred's data var der, ikke på SCSIdisk fire. Det at systemet
|
|
så ut som at det kjørte på disk fire var bare den vanlige menneskelige
|
|
forventningen.</para>
|
|
|
|
<para>Vi kan derimot gladlig fortelle at ingen bytes ble drept eller skadet
|
|
på noen måte av vår oppdagelse av dette fenomenet. Den eldre SCSIdisk null
|
|
ble hentet fra bakrommet og alt arbeidet Fred hadde gjort var fremdeles der.
|
|
Og Bill vet nå at han kan telle så høyt som til null.</para>
|
|
|
|
<para>Selv om SCSIdisker ble brukt i denne illustrasjonen så er konseptet
|
|
det samme ved bruk av IDE-disker.</para>
|
|
|
|
</sidebar>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2>
|
|
<title>Diskorganisering</title>
|
|
|
|
<para>Den minste organiseringen som FreeBSD bruker for å finne filer
|
|
er filnavnet. Det skilles mellom store og små bokstaver i filnavn, noe
|
|
som betyr at <filename>readme.txt</filename> og <filename>README.TXT
|
|
</filename> er to forskjellige filer. FreeBSD bruker ikke etternavnet
|
|
(<filename>.txt</filename> på en fil for å finne ut om filen er et
|
|
program, et dokument eller noen annen form for data.</para>
|
|
|
|
<para>Filer er lagret i kataloger. En katalog kan være tom eller inneholde
|
|
mange hundre filer. En katalog kan også inneholde andre kataloger
|
|
noe som lar deg bygge opp et hieraki av kataloger inni hverandre.
|
|
Dette gjør det mye lettere å organisere data.</para>
|
|
|
|
<para>Filer og kataloger er referert til ved å gi filen eller katalogen
|
|
et navn, fulgt av en slash, <literal>/</literal>,
|
|
som igjen er fulgt av et annet katalognavn om nødvendig. Hvis du har
|
|
katalog <filename>foo</filename>, som inneholder katalog
|
|
<filename>bar</filename>, som igjen inneholder filen
|
|
<filename>readme.txt</filename>, så blir det fulle navnet, eller
|
|
<firstterm>stien</firstterm> til filen:
|
|
<filename>foo/bar/readme.txt</filename>.</para>
|
|
|
|
<para>Kataloger og filer er lagret i et filsystem. Hvert filsystem
|
|
inneholder en katalog øverst i treet som kalles <firstterm>
|
|
rotkatalogen</firstterm> for det filsystemet. Denne rotkatalogen kan
|
|
så inneholde andre kataloger.</para>
|
|
|
|
<para>Så langt er dette antakeligvis likt andre operativsystemer du har
|
|
brukt. Det er et par forskjeller, for eksempel, DOS bruker
|
|
<literal>\</literal> for å skille mellom filer og katalognavn, mens MacOS
|
|
bruker <literal>:</literal>.</para>
|
|
|
|
<para>FreeBSD bruker ikke bokstaver for å angi <firstterm>drev</firstterm>
|
|
eller andre drevnavn i stien. Du kan ikke skrive
|
|
<filename>c:/foo/bar/readme.txt</filename> på FreeBSD.</para>
|
|
|
|
<para>Istedenfor er ett filsystem markert som <firstterm>rotfilsystem</firstterm>.
|
|
Rotfilsystemet's rotkatalog er referert til som <literal>/</literal>.
|
|
Hvilket som helst annet filsystem er så <firstterm>montert</firstterm> (mountet)
|
|
under rotfilsystemet. Uansett hvor mange disker du har på ditt FreeBSD
|
|
system så ser hver katalog ut som at den er en del av samme disk.</para>
|
|
|
|
<para>Si at du har tre filsystemer kalt <literal>A</literal>,
|
|
<literal>B</literal>, og <literal>C</literal>. Hvert filsystem har
|
|
en rotkatalog som inneholder to andre kataloger. Disse er kalt
|
|
<literal>A1</literal>, <literal>A2</literal> (og det samme for de andre:
|
|
<literal>B1</literal>, <literal>B2</literal> og
|
|
<literal>C1</literal>, <literal>C2</literal>).</para>
|
|
|
|
<para>Kall <literal>A</literal> for rotfilsystemet. Hvis du brukte kommandoen
|
|
<command>ls</command> for å se på innholdet til denne katalogen
|
|
ville du se to underkataloger, <literal>A1</literal> og
|
|
<literal>A2</literal>. <firstterm>Katalogtreet</firstterm>
|
|
ser ut som dette:</para>
|
|
|
|
<literallayout class="monospaced"> /
|
|
|
|
|
+--- A1
|
|
|
|
|
`--- A2</literallayout>
|
|
|
|
<para>Et filsystem må bli montert på en katalog i ett annet filsystem.
|
|
Så si nå at du monterer filsystemet <literal>B</literal> på katalogen
|
|
<literal>A1</literal>. Rotkatalogen til <literal>B</literal> erstatter
|
|
<literal>A1</literal>, og katalogene i <literal>B</literal> kommer opp
|
|
som følger:</para>
|
|
|
|
<literallayout class="monospaced"> /
|
|
|
|
|
+--- A1
|
|
| |
|
|
| +--- B1
|
|
| |
|
|
| `--- B2
|
|
|
|
|
`--- A2</literallayout>
|
|
|
|
<para>Filer som er i katalogene <literal>B1</literal> eller
|
|
<literal>B2</literal> kan nåes ved å følge stien
|
|
<filename>/A1/B1</filename> eller <filename>/A1/B2</filename>
|
|
Filer som var i <filename>/A1</filename> har blitt gjemt.
|
|
De vil dukke opp hvis <literal>B</literal> er
|
|
<firstterm>avmontert</firstterm> (unmounted) fra A.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis <literal>B</literal> hadde blitt montert på <literal>A2</literal>
|
|
ville diagrammet sett slik ut:</para>
|
|
|
|
<literallayout class="monospaced"> /
|
|
|
|
|
+--- A1
|
|
|
|
|
`--- A2
|
|
|
|
|
+--- B1
|
|
|
|
|
`--- B2</literallayout>
|
|
|
|
<para>og stiene ville blitt <filename>/A2/B1</filename> og
|
|
<filename>/A2/B2</filename>.</para>
|
|
|
|
<para>Filsystemer kan bli montert på toppen av hverandre. Hvis vi
|
|
fortsetter med det forrige eksempelet: <literal>C</literal>
|
|
filsystemet kunne bli montert på toppen av <literal>B1</literal>
|
|
katalogen i <literal>B</literal> filsystemet.
|
|
Diagrammet ser da slik ut:</para>
|
|
|
|
<literallayout class="monospaced"> /
|
|
|
|
|
+--- A1
|
|
|
|
|
`--- A2
|
|
|
|
|
+--- B1
|
|
| |
|
|
| +--- C1
|
|
| |
|
|
| `--- C2
|
|
|
|
|
`--- B2</literallayout>
|
|
|
|
<para>Eller <literal>C</literal> kunne bli montert direkte på
|
|
<literal>A</literal> filsystemet, under <literal>A1</literal>
|
|
katalogen:</para>
|
|
|
|
<literallayout class="monospaced"> /
|
|
|
|
|
+--- A1
|
|
| |
|
|
| +--- C1
|
|
| |
|
|
| `--- C2
|
|
|
|
|
`--- A2
|
|
|
|
|
+--- B1
|
|
|
|
|
`--- B2</literallayout>
|
|
|
|
<para>Hvis du kjenner DOS så er dette ganske likt, men ikke identisk
|
|
til kommandoen <command>join</command>.</para>
|
|
|
|
<para>Dette er ikke noe du vanligvis trenger å bekymre deg noe om.
|
|
Når du installerer FreeBSD lager du filsystemer og bestemmer hvor du
|
|
skal montere dem. Deretter forandres de aldri hvis du ikke legger til
|
|
en ny disk.</para>
|
|
|
|
<para>Det er mulig å ha ett stort rotfilsystem og ikke lage noen andre.
|
|
Det er noen bakdeler ved dette og en fordel.</para>
|
|
|
|
<itemizedlist>
|
|
<title>Fordelene ved Flere Filsystemer</title>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Forskjellige filsystemer kan ha forskjellige <firstterm>
|
|
monteringsopsjoner</firssterm>. For eksempel, hvis du planlegger nøye så
|
|
kan rotfilsystemet bli montert read-only slik at du ikke ved en feiltagelse
|
|
sletter eller editerer en kritisk fil.</para>
|
|
</listitem>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>FreeBSD optimaliserer automatisk filene på et filsystem i forhold
|
|
til hvordan filsystemet blir brukt. Så for eksempel et filsystem som inneholder
|
|
mange små filer og er brukt mye har en annen optimalisering enn et filsystem
|
|
som inneholder få men store filer. Ved å ha ett stort filsystem vil
|
|
denne optimaliseringen ikke fungere.</para>
|
|
</listitem>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>FreeBSD's filsystemer er svært robuste hvis du mot formodning skulle
|
|
miste strømmen. Et strømbrudd på et kritisk punkt kan likevel skade strukturen
|
|
på filsystemet. Ved å splitte opp data over flere filsystemer er det mer
|
|
sannsynlig at systemet vil komme opp. Deretter er det lettere å hente data
|
|
fra backup om nødvendig.</para>
|
|
</listitem>
|
|
</itemizedlist>
|
|
|
|
<itemizedlist>
|
|
<title>Fordelen Med et Enkelt Filsystem</title>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Filsystemer har en konstant størrelse. Hvis du lager et
|
|
filsystem når du installerer FreeBSD og gir det en størrelse
|
|
kan du senere oppdage at du trenger å utvide partisjonen.
|
|
Dette er vanskelig å få til uten å ta backup, utvide filsystemet
|
|
til størrelsen du ønsker, og så laste tilbake data fra backupen.</para>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para></para>
|
|
|
|
<important>
|
|
<para>FreeBSD 4.4 og oppover har en spesiell kommando,
|
|
&man.growfs.8;. Denne kommandoen gjør det mulig å
|
|
utvide størrelsen på et filsystem uten å først ta backup.
|
|
Problemet er derfor borte.</para>
|
|
</important>
|
|
</listitem>
|
|
</itemizedlist>
|
|
|
|
<para>Filsystemer finnes i partisjoner. Dette har ikke den samme meningen
|
|
som den tidligere bruken av ordet i dette kapitellet på grunn av
|
|
FreeBSD's Unixarv. Hver partisjon er identifisert av en bokstav,
|
|
<literal>a</literal> til <literal>h</literal>. Hver partisjon kan bare
|
|
inneholde ett filsystem, noe som betyr at filsystemer ofte blir
|
|
beskrevet som enten deres typiske monteringspunkt på rotfilsystemet, eller
|
|
bokstaven på partisjonen de finnes i.</para>
|
|
|
|
<para>FreeBSD bruker også diskplass for <firstterm>swap</firstterm>. Swap
|
|
er FreeBSD's versjon av <firstterm>virtuelt minne</firstterm>. Dette gjør
|
|
at din datamaskin kan oppføre seg som om den har mer minne enn den faktisk
|
|
har. Når FreeBSD går tom for minne, flytter den en del av data'en som
|
|
i øyeblikket ikke er i bruk over til swap. Den flytter data tilbake
|
|
(og derfor flytter noe annet ut) når den trenger det.</para>
|
|
|
|
<para>Noen partisjoner har noen spesielle navn assosiert.</para>
|
|
|
|
<informaltable frame="none">
|
|
<tgroup cols="2">
|
|
<thead>
|
|
<row>
|
|
<entry>Partisjon</entry>
|
|
|
|
<entry>Navn</entry>
|
|
</row>
|
|
</thead>
|
|
|
|
<tbody>
|
|
<row>
|
|
<entry><literal>a</literal></entry>
|
|
|
|
<entry>Inneholder vanligvis rotfilsystemet</entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry><literal>b</literal></entry>
|
|
|
|
<entry>Inneholder vanligvis swap</entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry><literal>c</literal></entry>
|
|
|
|
<entry>Vanligvis den samme størrelsen som delen rundt. Dette gjør
|
|
at programmer som trenger å jobbe på hele delen (for eksempel en
|
|
bad block skanner) kan jobbe på <literal>c</literal> partisjonen.
|
|
Du vil vanligvis ikke lage et filsystem på denne partisjonen.</entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry><literal>d</literal></entry>
|
|
|
|
<entry>Partisjon <literal>d</literal> pleide å ha en spesiell
|
|
mening assosiert, men den er nå borte. Til denne dag kan noen
|
|
programmer oppføre seg rart om de blir fortalt at de skal jobbe
|
|
på partisjon <literal>d</literal>, så <application>Sysinstall</application>
|
|
vil vanligvis ikke lage partisjon <literal>d</literal>.</entry>
|
|
</row>
|
|
</tbody>
|
|
</tgroup>
|
|
</informaltable>
|
|
|
|
<para>Hver partisjon som inneholder et filsystem er lagret i hva FreeBSD
|
|
kaller en <firstterm>slice</firstterm> (del). En del er hva FreeBSD
|
|
kaller en partisjon og dette er igjen på grunn av FreeBSD's Unixbakgrunn.
|
|
Deler er nummerert fra 1 til 4.</para>
|
|
|
|
<indexterm><primary>slices</primary></indexterm>
|
|
<indexterm><primary>partisjoner</primary></indexterm>
|
|
<indexterm><primary>farlig dedikering</primary></indexterm>
|
|
|
|
<para>Delnumre følger komponentnavnet, putter en <literal>
|
|
s</literal> foran og starter med 1. Så <quote>da0<emphasis>
|
|
s1</emphasis></quote> er den første delen på den første
|
|
SCSIdisken. Det kan bare være fire fysiske deler på en disk
|
|
men du kan ha logiske deler inni de fysiske delene av korrekt
|
|
type. Disse utvidete delene er nummerert fra 5 og utover, så
|
|
<quote>ad0<emphasis>s5</emphasis></quote> er den første
|
|
utvidete delen på en disk. Disse komponentene blir brukt av
|
|
filsystemer som forventer å okkupere en del.</para>
|
|
|
|
<para>Deler som er <quote>farlig dedikerte</quote> fysiske
|
|
drev og andre drev inneholder
|
|
<firstterm>partisjoner</firstterm>, som er representert som
|
|
bokstaver fra <literal>a</literal> til <literal>h</literal>.
|
|
Denne bokstaven er lagt til komponentnavnet, så
|
|
<quote>da0<emphasis>a</emphasis></quote> er a-partisjonen på det
|
|
første da drevet, noe som er <quote>farlig dedikert</quote>.
|
|
<quote>ad1s3<emphasis>e</emphasis></quote> er den femte partisjonen
|
|
i den tredje delen av den andre IDE disken.</para>
|
|
|
|
<para>Hver disk på systemet blir identifisert. Et disknavn starter med en
|
|
kode som indikerer typen disk og så et nummer som indikerer hvilken
|
|
disk det er. Disknummerering starter med 0 og ikke 1 som i del-nummerering.
|
|
Vanlige koder som du vil se er listet i
|
|
<xref linkend="install-dev-codes">.</para>
|
|
|
|
<para>Når du refererer til en partisjon så krever FreeBSD at du også
|
|
navngir delen og disken som inneholder partisjonen. Så når du refererer
|
|
til en del burde du også referere til disk-navnet. Gjør dette ved å
|
|
liste opp disknavnet <literal>s</literal>, delnummeret og så
|
|
partisjonsbokstaven. Eksempler er vist i
|
|
<xref linkend="install-disk-slice-part">.</para>
|
|
|
|
<para><xref linkend="install-concept-disk-model"> viser en konseptuell
|
|
modell av diskorganisering som burde hjelpe deg til å se ting klarere.</para>
|
|
|
|
<para>For å kunne installere FreeBSD må du først konfigurere disk-delene.
|
|
Deretter må du lage partisjoner inni delene du vil bruke for FreeBSD, og til
|
|
slutt lage et filsystem (eller swap) i hver partisjon. Tilslutt må du velge
|
|
hvor filsystemet skal bli montert.</para>
|
|
|
|
<table frame="none" id="install-dev-codes">
|
|
<title>Vanlige disk-koder</title>
|
|
|
|
<tgroup cols="2">
|
|
<thead>
|
|
<row>
|
|
<entry>Kode</entry>
|
|
|
|
<entry>Mening</entry>
|
|
</row>
|
|
</thead>
|
|
|
|
<tbody>
|
|
<row>
|
|
<entry><devicename>ad</devicename></entry>
|
|
|
|
<entry>ATAPI (IDE) disk</entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry><devicename>da</devicename></entry>
|
|
|
|
<entry>SCSI direct access disk</entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry><devicename>acd</devicename></entry>
|
|
|
|
<entry>ATAPI (IDE) CDROM</entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry><devicename>cd</devicename></entry>
|
|
|
|
<entry>SCSI CDROM</entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry><devicename>fd</devicename></entry>
|
|
|
|
<entry>Floppydisk</entry>
|
|
</row>
|
|
</tbody>
|
|
</tgroup>
|
|
</table>
|
|
|
|
<example id="install-disk-slice-part">
|
|
<title>Eksempel på Disk, Del, og Partisjonnavn</title>
|
|
|
|
<informaltable frame="none">
|
|
<tgroup cols="2">
|
|
<thead>
|
|
<row>
|
|
<entry>Navn</entry>
|
|
|
|
<entry>Mening</entry>
|
|
</row>
|
|
</thead>
|
|
|
|
<tbody>
|
|
<row>
|
|
<entry><literal>ad0s1a</literal></entry>
|
|
|
|
<entry>Den første partisjonen (<literal>a</literal>) på den første
|
|
delen (<literal>s1</literal>) på den første IDE disken
|
|
(<literal>ad0</literal>).</entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry><literal>da1s2e</literal></entry>
|
|
|
|
<entry>Den femte partisjonen (<literal>e</literal>) på den
|
|
andre delen (<literal>s2</literal>) på den andre SCSI disken
|
|
(<literal>da1</literal>).</entry>
|
|
</row>
|
|
</tbody>
|
|
</tgroup>
|
|
</informaltable>
|
|
</example>
|
|
|
|
<example id="install-concept-disk-model">
|
|
<title>Konseptuell Modell av en Disk</title>
|
|
|
|
<para>Dette diagrammet viser FreeBSD's syn på den første IDE-disken
|
|
på systemet. Gå utifra at disken er 4GB stor og inneholder to
|
|
2GB deler (DOS-partisjoner). Den første delen inneholder en DOS-disk,
|
|
<devicename>C:</devicename> og den andre delen inneholder en
|
|
FreeBSD installasjon. Denne eksempelinstallasjonen av FreeBSD har tre
|
|
partisjoner og en swap-partisjon.</para>
|
|
|
|
<para>De tre partisjonene vil inneholde ett filsystem hver. Partisjon
|
|
<literal>a</literal> vil bil brukt som rotfilsystem,
|
|
<literal>e</literal> for <filename>/var</filename> katalog-
|
|
hierarkiet, og <literal>f</literal> for
|
|
<filename>/usr</filename> kataloghierakiet.</para>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/disk-layout" format="EPS">
|
|
</imageobject>
|
|
|
|
<textobject>
|
|
<literallayout class="monospaced">.-----------------. --.
|
|
| | |
|
|
| DOS / Windows | |
|
|
: : > Første del, ad0s1
|
|
: : |
|
|
| | |
|
|
:=================: ==: --.
|
|
| | | Partisjon a, montert som / |
|
|
| | > referert til som ad0s2a |
|
|
| | | |
|
|
:-----------------: ==: |
|
|
| | | Partisjon b, brukt som swap |
|
|
| | > referert til som ad0s2b |
|
|
| | | |
|
|
:-----------------: ==: | Partisjon c, intet
|
|
| | | Partisjon e, brukt som /var > filsystem, hele
|
|
| | > referert til som ad0s2e | FreeBSD delen,
|
|
| | | | ad0s2c
|
|
:-----------------: ==: |
|
|
| | | |
|
|
: : | Partisjon f, brukt som /usr |
|
|
: : > referert til som ad0s2f |
|
|
: : | |
|
|
| | | |
|
|
| | --' |
|
|
`-----------------' --'</literallayout>
|
|
</textobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</example>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
|
|
<sect2 id="main-fdisk">
|
|
<title>Bruke FDisk til å Lage Deler</title>
|
|
|
|
<note>
|
|
<para>Ingen forandringer du lager på dette punktet vil bli skrevet til
|
|
disk. Hvis du tror du har gjort en feil og vil starte igjen, kan du
|
|
bruke menyene for å gå ut av <application>Sysinstall</application> og
|
|
prøve igjen. Hvis du blir forvirret og ser ikke hvordan du går ut, bare
|
|
skru av datamaskinen din.</para>
|
|
</note>
|
|
|
|
<para>Etter du har valgt å begynne en standard installasjon i
|
|
<application>Sysinstall</application> vil denne beskjeden bli
|
|
vist:</para>
|
|
|
|
|
|
<screen> Message
|
|
In the next menu, you will need to set up a DOS-style ("fdisk")
|
|
partitioning scheme for your hard disk. If you simply wish to devote
|
|
all disk space to FreeBSD (overwriting anything else that might be on
|
|
the disk(s) selected) then use the (A)ll command to select the default
|
|
partitioning scheme followed by a (Q)uit. If you wish to allocate only
|
|
free space to FreeBSD, move to a partition marked "unused" and use the
|
|
(C)reate command.
|
|
[ OK ]
|
|
|
|
[ Press enter or space ]</screen>
|
|
|
|
<para>Trykk <keycap>Enter</keycap> som instruert. Du vil da bli vist
|
|
en liste over alle harddiskene som kernelen fant da den utførte
|
|
komponentsøket.
|
|
<xref linkend="sysinstall-fdisk-drive1"> viser et eksempel fra et
|
|
system med to IDE disker. De har blitt kalt
|
|
<devicename>ad0</devicename> og <devicename>ad2</devicename>.</para>
|
|
|
|
<figure id="sysinstall-fdisk-drive1">
|
|
<title>Velg Disk for FDisk</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/fdisk-drive1" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Du lurer kanskje på hvorfor <devicename>ad1</devicename> ikke er
|
|
listet her. Hvorfor er den ikke der?</para>
|
|
|
|
<para>Tenk på hva som hadde skjedd hvis du hadde to IDE harddisker.
|
|
En som master på den første IDE-kontrolleren og en som master på
|
|
den andre IDE-kontrolleren. Hvis FreeBSD nummererte disse som den
|
|
fant dem, dvs som <devicename>ad0</devicename> og
|
|
<devicename>ad1</devicename> så ville alt fungere.</para>
|
|
|
|
<para>Men hvis du la til en tredje disk som slave på den første
|
|
IDE-kontrolleren, ville den nå ha vært <devicename>ad1</devicename>,
|
|
og den tidligere <devicename>ad1</devicename> ville blitt
|
|
<devicename>ad2</devicename>. Fordi komponentnavn (slik som
|
|
<devicename>ad1s1a</devicename>) blir brukt til å finne filsystemer,
|
|
ville du plutselig ha funnet ut at noen av dine filsystemer ikke lengre
|
|
ville se riktige ut. På grunn av dette måtte du ha forandret din
|
|
FreeBSD-konfigurasjon.</para>
|
|
|
|
<para>For å komme rundt dette kan kernelen bli konfigurert til å navngi
|
|
IDE-disker basert på hvor de er og ikke i den rekkefølgen de ble funnet.
|
|
Med dette i minnet vil masterdisken på den andre IDE-kontrolleren
|
|
<emphasis>alltid</emphasis> bli
|
|
<devicename>ad2</devicename>, selv om det ikke er noen
|
|
<devicename>ad0</devicename> eller <devicename>ad1</devicename>
|
|
komponenter.</para>
|
|
|
|
<para>Denne konfigurasjonen er standard for FreeBSD-kernelen. Derfor
|
|
vises <devicename>ad0</devicename> og <devicename>ad2</devicename>.
|
|
Maskinen som dette bildet ble tatt fra hadde IDE-disker på begge
|
|
masterkanalene på IDE-kontrollerne og ingen disker på slave-
|
|
kanalene.</para>
|
|
|
|
<para>Velg den disken du vil installere FreeBSD på og trykk &gui.ok;.
|
|
<application>FDisk</application> starter med et bilde likt det som
|
|
er vist i <xref linkend="sysinstall-fdisk1">.</para>
|
|
|
|
<para><application>FDisk</application>-bildet er delt opp i tre deler.</para>
|
|
|
|
<para>Den første seksjonen dekker de to første linjene av bildet og viser
|
|
detaljer om valgt disk. Dette inkluderer også dens FreeBSD-navn,
|
|
diskgeometrien og total diskplass.</para>
|
|
|
|
<para>Den andre seksjonen av bildet viser delene som er på disken. Hvor de starter og
|
|
slutter, hvor store de er, navnet FreeBSD har gitt dem, deres
|
|
forklaring og undertype. Dette eksempelet viser to små ubrukte deler,
|
|
det viser en svær FAT-del som nesten garantert er <devicename>C:
|
|
</devicename> i DOS / Windows, og en utvidet del som kan inneholde
|
|
andre drev-bokstaver for DOS / Windows.</para>
|
|
|
|
<para>Den tredje seksjonen av bildet viser kommandoene du har til
|
|
rådighet i <application>FDisk</application>.</para>
|
|
|
|
<figure id="sysinstall-fdisk1">
|
|
<title>Typiske Fdisk-Partisjoner Før Editering</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/fdisk-edit1" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Hva du gjør nå vil basere seg på hvordan du vil dele opp
|
|
disken din.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du vil bruke FreeBSD for hele disken (noe som vil slette all
|
|
annen data på disken når du bekrefter at du vil at <application>Sysinstall
|
|
</application> skal fortsette senere i installasjonsprosessen) så kan
|
|
du trykke <keycap>A</keycap> som korresponderer til <guimenuitem>
|
|
Use Entire Disk</guimenuitem> opsjonen. Alle eksisterende deler vil
|
|
tas bort og erstattes med en liten del markert med <literal>unused</literal>
|
|
(ubrukt), (igjen er dette en gammel PC designgreie), samt en svær del
|
|
for FreeBSD. Hvis du gjør dette så burde du velge den nye FreeBSD-delen
|
|
ved å bruke piltastene og trykke <keycap>S</keycap> for å markere delen
|
|
som bootbar. Skjermen vil så se omtrent ut som <xref linkend="sysinstall-fdisk2">.
|
|
Merk deg <literal>a</literal>'en i <literal>Flags</literal> kolonnen.
|
|
Dette indikerer at denne delen er <emphasis>aktiv</emphasis> og vil bli
|
|
bootet fra.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du skal slette en eksisterende del for å gjøre plass for
|
|
FreeBSD så burde du velge delen ved hjelp av piltastene og så trykke
|
|
<keycap>D</keycap>. Så kan du trykke <keycap>C</keycap>. Da vil du bli
|
|
spurt om størrelsen på delen du vil lage. Skriv tallet du vil ha og
|
|
trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du allerede har laget plass for FreeBSD (kanskje ved å bruke
|
|
et program slik som <application>Partition Magic</application>) så kan
|
|
du trykke <keycap>C</keycap> for å lage en ny del. Igjen vil du bli
|
|
spurt om størrelsen på delen du vil lage.</para>
|
|
|
|
<figure id="sysinstall-fdisk2">
|
|
<title>Fdisk-partisjonering Ved Bruk av Hele Disken</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/fdisk-edit2" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Når du er ferdig, trykk <keycap>Q</keycap>. Forandringene dine
|
|
vil bli lagret i <application>Sysinstall</application>, men ikke
|
|
skrevet til disken enda.</para>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="bootmgr">
|
|
<title>Installere en Boot Manager</title>
|
|
|
|
<para>Du har nå valget om å installere en boot manager. Generelt
|
|
burde du velge å installere FreeBSD's boot manager hvis:</para>
|
|
|
|
<itemizedlist>
|
|
<listitem>
|
|
<para>Du har mer enn en disk og har installert FreeBSD på en annen
|
|
disk enn den første.</para>
|
|
</listitem>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Du har installert FreeBSD ved siden av et annet operativsystem
|
|
på den samme disken og du vil kunne velge om du vil starte FreeBSD
|
|
eller det andre operativsystemet når du starter datamaskinen.</para>
|
|
</listitem>
|
|
</itemizedlist>
|
|
|
|
<para>Gjør ditt valg og trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<figure id="sysinstall-bootmgr">
|
|
<title>Sysinstall Boot Manager Meny</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/boot-mgr" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Hjelp, som du kan finne ved å trykke <keycap>F1</keycap>,
|
|
diskuterer problemene som du kan komme over når du prøver å dele
|
|
en harddisk mellom to operativsystemer.</para>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2>
|
|
<title>Lage Deler på En Annen Disk</title>
|
|
|
|
<para>Hvis det finnes mer enn en disk vil den gå tilbake til
|
|
Select Drives bildet etter du har valgt boot manager. Hvis du ønsker
|
|
å installere FreeBSD på mer enn en disk så kan du velge en annen
|
|
disk her og gjøre delingsprosessen på nytt ved hjelp av
|
|
<application>FDisk</application>.</para>
|
|
|
|
<figure id="sysinstall-fdisk-drive2">
|
|
<title>Exit Select Drive</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/fdisk-drive2" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para><keycap>Tab</keycap>-tasten svitsjer mellom siste valgte
|
|
disk, &gui.ok;, og
|
|
&gui.cancel;.</para>
|
|
|
|
<para>Trykk <keycap>Tab</keycap> en gang for
|
|
&gui.ok;, så
|
|
trykk <keycap>Enter</keycap>
|
|
for å fortsette installasjonen.</para>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="disklabeleditor">
|
|
<title>Lage Partisjoner ved Hjelp av
|
|
<application>Disklabel</application></title>
|
|
|
|
<para>Du må nå lage noen partisjoner inni hver del som du akkurat
|
|
har laget. Husk på at hver partisjon er bokstavgitt, fra
|
|
<literal>a</literal> til <literal>h</literal>, og at
|
|
partisjonene <literal>b</literal>, <literal>c</literal>, og
|
|
<literal>d</literal> har konvensjonelle meninger som du burde følge.</para>
|
|
|
|
<para>Visse applikasjoner kan dra fordel av noen partikulære partisjons-
|
|
skjemaer. Dette gjelder spesielt hvis du har partisjoner som går over flere
|
|
enn en disk. Likevel, hvis dette er din første FreeBSD-installasjon, trenger
|
|
du ikke å tenke for mye over hvordan du partisjonerer disken. Det er
|
|
viktigere at du installerer FreeBSD og lærer deg hvordan du skal bruke det.
|
|
Du kan alltid reinstallere FreeBSD for å forandre din partisjonsinformasjon
|
|
når du har gjort deg kjent med operativsystemet.</para>
|
|
|
|
<para>Dette skjemaet har fire partisjoner— en for swap og tre for
|
|
filsystemer.</para>
|
|
|
|
<table frame="none">
|
|
<title>Partisjonering for Første Disk</title>
|
|
|
|
<tgroup cols="4">
|
|
<thead>
|
|
<row>
|
|
<entry>Partisjon</entry>
|
|
|
|
<entry>Filsystem</entry>
|
|
|
|
<entry>Størrelse</entry>
|
|
|
|
<entry>Forklaring</entry>
|
|
</row>
|
|
</thead>
|
|
|
|
<tbody>
|
|
<row>
|
|
<entry><literal>a</literal></entry>
|
|
|
|
<entry><filename>/</filename></entry>
|
|
|
|
<entry>100MB</entry>
|
|
|
|
<entry>Dette er rotfilsystemet. Alle andre filsystemer
|
|
vil bli montert under dette et eller annet sted.
|
|
100MB er en grei størrelse for dette filsystemet. Du
|
|
vil ikke lagre for mye data på det siden en vanlig
|
|
FreeBSD-installasjon vil putte ca 40MB data her.
|
|
Den gjenstående plassen er for temporær data pluss at
|
|
du har nok plass for fremtidige versjoner av FreeBSD som
|
|
kanskje trenger mer plass i <filename>/</filename>.</entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry><literal>b</literal></entry>
|
|
|
|
<entry>N/A</entry>
|
|
|
|
<entry>2-3 x RAM</entry>
|
|
|
|
<entry><para>Denne partisjonen inneholder swap. Å velge
|
|
riktig plass for swap er en kunst. En god tommelregel er at
|
|
swap-plassen bør være to eller tre ganger så mye minne du har.
|
|
Du bør også ha minimum 64MB swap, så hvis du har mindre enn
|
|
32M minne i datamaskinen så sett swap til 64MB.</para><para>
|
|
|
|
Hvis du har mer enn en disk så kan du putte swap på
|
|
hver disk. FreeBSD vil så bruke hver disk for swap, noe
|
|
som øker effektiviteten ved swapping. I denne
|
|
saken, kalkuler den totale plassen for swap du trenger
|
|
(f.eks 128MB) og så divider dette med hvor mange disker du
|
|
har (f.eks to disker) for å få hvor mye swap du bør putte
|
|
på hver disk. I dette eksempelet blir det 64MB per
|
|
disk.</para></entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry><literal>e</literal></entry>
|
|
|
|
<entry><filename>/var</filename></entry>
|
|
|
|
<entry>50MB</entry>
|
|
|
|
<entry><filename>/var</filename> katalogen inneholder filer av
|
|
varierende karakter. Loggfiler og andre administrative filer.
|
|
Mange av disse filene er lest fra eller skrevet til mye ved
|
|
daglig kjøring av FreeBSD. Å putte disse filene på et annet
|
|
filsystem gjør at FreeBSD kan optimalisere aksesstid for disse
|
|
filene uten å affektere andre filer i andre kataloger som ikke
|
|
har samme belastning.</entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry><literal>f</literal></entry>
|
|
|
|
<entry><filename>/usr</filename></entry>
|
|
|
|
<entry>Resten av disken</entry>
|
|
|
|
<entry>Alle dine andre filer vil vanligvis bli lagret i
|
|
<filename>/usr</filename>, og dens underkataloger.</entry>
|
|
</row>
|
|
</tbody>
|
|
</tgroup>
|
|
</table>
|
|
|
|
<para>Hvis du installerer FreeBSD på flere enn en disk så må du også
|
|
lage partisjoner i de andre delene som du konfigurerte. Den enkleste
|
|
måten å gjøre dette på er å lage to partisjoner på hver disk, en
|
|
for swap og en for et filsystem.</para>
|
|
|
|
<table frame="none">
|
|
<title>Partisjonering for Andre Disker</title>
|
|
|
|
<tgroup cols="4">
|
|
<thead>
|
|
<row>
|
|
<entry>Partisjon</entry>
|
|
|
|
<entry>Filsystem</entry>
|
|
|
|
<entry>Størrelse</entry>
|
|
|
|
<entry>Forklaring</entry>
|
|
</row>
|
|
</thead>
|
|
|
|
<tbody>
|
|
<row>
|
|
<entry><literal>b</literal></entry>
|
|
|
|
<entry>N/A</entry>
|
|
|
|
<entry>Se forklaring</entry>
|
|
|
|
<entry>Som allerede forklart så kan du splitte swap over
|
|
hver disk. Selv om <literal>a</literal> partisjonen er
|
|
ledig, så sier konvensjonen at swap skal være på
|
|
<literal>b</literal> partisjonen.</entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry><literal>e</literal></entry>
|
|
|
|
<entry>/disk<replaceable>n</replaceable></entry>
|
|
|
|
<entry>Resten av disken</entry>
|
|
|
|
<entry>Resten av disken er en eneste stor partisjon. Denne kan enkelt
|
|
bli satt på <literal>a</literal> partisjonen istedenfor
|
|
<literal>e</literal> partisjonen. Likevel så sier konvensjonen
|
|
at <literal>a</literal> partisjonen på en del er reservert for
|
|
filsystemet som skal være rotfilsystem (<filename>/</filename>).
|
|
Du trenger ikke følge denne konvensjonen, men
|
|
<application>Sysinstall</application> gjør, så å følge den selv
|
|
gjør installasjonen litt renere. Du kan velge hvor du vil
|
|
montere filsystemet; dette eksempelet anbefaler at du monterer dem
|
|
som katalogene <filename>/disk<replaceable>n</replaceable></filename>,
|
|
hvor <replaceable>n</replaceable> er et nummer som forandrer seg for hver
|
|
disk. Men du kan bruke andre navnmetoder om du ønsker.</entry>
|
|
</row>
|
|
</tbody>
|
|
</tgroup>
|
|
</table>
|
|
|
|
<para>Siden du har satt opp partisjonene dine kan du nå lage dem
|
|
ved å bruke <application>Sysinstall</application>. Du vil se denne
|
|
beskjeden:</para>
|
|
|
|
<screen> Message
|
|
Now, you need to create BSD partitions inside of the fdisk
|
|
partition(s) just created. If you have a reasonable amount of disk
|
|
space (200MB or more) and don't have any special requirements, simply
|
|
use the (A)uto command to allocate space automatically. If you have
|
|
more specific needs or just don't care for the layout chosen by
|
|
(A)uto, press F1 for more information on manual layout.
|
|
|
|
[ OK ]
|
|
[ Press enter or space ]</screen>
|
|
|
|
<para>Trykk <keycap>Enter</keycap> for å starte FreeBSD partisjons-
|
|
editoren, kalt <application>Disklabel</application>.</para>
|
|
|
|
<para><xref linkend="sysinstall-label"> viser displayet når du først
|
|
starter <application>Disklabel</application>. Det er delt opp i
|
|
tre seksjoner.</para>
|
|
|
|
<para>De første linjene viser navnet til disken du jobber på og
|
|
delen som inneholder den partisjonen du lager (på dette punktet
|
|
kaller <application>Disklabel</application> dette
|
|
<literal>Partition name</literal> og ikke del-navn).
|
|
Dette bildet viser også hvor mye ledig plass det er i delen; dvs,
|
|
plass som ble satt til side i delen men som enda ikke har blitt
|
|
assignert til en partisjon.</para>
|
|
|
|
<para>Den midterste delen av bildet viser partisjonene som har blitt
|
|
laget, navnet på filsystemet som hver partisjon inneholder, deres
|
|
størrelse og noen opsjoner assosiert med lagingen av filsystemet.</para>
|
|
|
|
<para>Den tredje og nederste delen av skjermen viser tastetrykkene som
|
|
er mulig i <application>Disklabel</application>.</para>
|
|
|
|
<figure id="sysinstall-label">
|
|
<title>Sysinstall Disklabel Editor</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/disklabel-ed1" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para><application>Disklabel</application> kan automatisk lage
|
|
partisjoner for deg og gi dem standardstørrelser. Prøv dette nå ved å
|
|
trykke <keycap>A</keycap>. Du vil se en skjerm som likner på det som
|
|
er vist i <xref linkend="sysinstall-label2">. Standardene vil enten
|
|
være greie eller ikke. Dette kommer helt an på størrelsen på
|
|
disken du har. Hvis det er tilfellet, trenger du ikke å akseptere
|
|
standarden.</para>
|
|
|
|
<note>
|
|
<para>Standard partisjonering fra FreeBSD 4.5 og utover gir
|
|
<filename>/tmp</filename> katalogen en egen partisjon istedet for
|
|
å være en del av <filename>/</filename> partisjonen. Dette
|
|
gjøres for å holde <filename>/</filename> partisjonen ren for
|
|
temporære filer.</para>
|
|
</note>
|
|
|
|
<figure id="sysinstall-label2">
|
|
<title>Sysinstall Disklabel Editor Med Automatiske Standarder</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/disklabel-auto" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>For å slette partisjonene og erstatte dem med dine egne, bruk
|
|
piltastene for å velge den første partisjonen og trykk
|
|
<keycap>D</keycap> for å slette den. Gjenta dette for å slette alle
|
|
de andre partisjonene.</para>
|
|
|
|
<para>For å lage den første partisjonen (<literal>a</literal>, montert som
|
|
<filename>/</filename>), vær sikker på at diskinformasjonen på toppen
|
|
av skjermen er valgt og trykk <keycap>C</keycap>. En dialogboks
|
|
vil åpnes. Den vil spørre deg om størrelsen på den nye partisjonen (som vist
|
|
i <xref linkend="sysinstall-label-add">). Du kan skrive inn størrelsen i
|
|
et nummer (dvs, hvor mange disk blocks du vil bruke), eller som et nummer med
|
|
<literal>M</literal> for megabytes, <literal>G</literal> for gigabytes, eller
|
|
<literal>C</literal> for sylindere bak.</para>
|
|
|
|
<figure id="sysinstall-label-add">
|
|
<title>Ledig Plass For Rotpartisjonen</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/disklabel-root1" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Standardstørrelsen som er vist vil lage en partisjon som tar
|
|
opp resten av delen. Hvis du bruker partisjonsstørrelsene forklart
|
|
tidligere, så slett det eksisterende nummer ved hjelp av
|
|
<keycap>Mellomromstasten</keycap> og skriv inn
|
|
<userinput>64M</userinput>, som vist i
|
|
<xref linkend="sysinstall-label-add2">. Trykk så
|
|
&gui.ok;.</para>
|
|
|
|
<figure id="sysinstall-label-add2">
|
|
<title>Editere Rotpartisjonsstørrelse</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/disklabel-root2" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Når du har valgt partisjonens størrelse så vil du bli spurt om
|
|
denne partisjonen vil inneholde et filsystem eller swap. Dialoboksen
|
|
er vist i <xref linkend="sysinstall-label-type">. Denne første
|
|
partisjonen vil inneholde et filsystem, så sjekk at
|
|
<guimenuitem>FS</guimenuitem> er valgt og trykk så
|
|
<keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<figure id="sysinstall-label-type">
|
|
<title>Velg Rotpartisjonstype</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/disklabel-fs" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Fordi du lager et filsystem, må du til slutt fortelle
|
|
<application>Disklabel</application> hvor filsystemet skal monteres.
|
|
Dialogboksen er vist i <xref linkend="sysinstall-label-mount">.
|
|
Rotfilsystemet's monteringspunk er <filename>/</filename>, så skriv
|
|
<userinput>/</userinput>, og trykk så <keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<figure id="sysinstall-label-mount">
|
|
<title>Velg Rotmonteringspunkt</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/disklabel-root3" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Skjermen vil så bli oppdatert for å vise deg den nylagede
|
|
partisjonen. Du bør gjenta denne prosedyren for de andre
|
|
partisjonene. Når du lager swap-partisjonen vil du ikke bli spurt
|
|
om filsystemets monteringspunkt fordi swap-partisjoner er aldri montert.
|
|
Når du lager den siste partisjonen, <filename>/usr</filename>, kan
|
|
du bruke resten av delen, som foreslått.</para>
|
|
|
|
<para>Ditt siste FreeBSD DiskLabel Editor bilde vil likne
|
|
<xref linkend="sysinstall-label4">, selv om dine verdier kan
|
|
være annerledes. Trykk <keycap>Q</keycap> for å bli ferdig.</para>
|
|
|
|
<figure id="sysinstall-label4">
|
|
<title>Sysinstall Disklabel Editor</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/disklabel-ed2" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
</sect2>
|
|
</sect1>
|
|
|
|
<sect1>
|
|
<title>Velge Hva Som Skal Installeres</title>
|
|
|
|
<sect2 id="distset">
|
|
<title>Velg Distribusjonssett</title>
|
|
|
|
<para>Å avgjøre hvilke distribusjonssett som skal installeres
|
|
er avhengig av hva maskinen skal brukes til samt hvor mye
|
|
diskplass som er tilgjengelig. De forhåndsvalgte opsjonene
|
|
strekker seg fra å installere minst mulig til alt sammen.
|
|
De som har lite til ingen Unix eller FreeBSD-erfaring bør velge
|
|
en av disse opsjonene. Å forandre på distribusjonssett er typisk
|
|
for en mer avansert bruker.</para>
|
|
|
|
<para>Trykk <keycap>F1</keycap> for mer informasjon om
|
|
distribusjonssettopsjonene og hva de inneholder. Når du er
|
|
ferdig med å lese hjelpen kan du trykke <keycap>Enter</keycap>
|
|
for å gå tilbake til Select Distributions Menyen.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis et grafisk brukermiljø er ønskelig så kan et
|
|
distribusjonssett som har en <literal>X</literal> foran seg
|
|
i navnet velges. Konfigurasjonen til XFree86 og valget av en
|
|
standard desktop er en del av etterinstallasjonen.</para>
|
|
|
|
<para>Standard XFree86-versjon installert er fra 4.x grenen. Du bør
|
|
sjekke om ditt grafikkort er støttet på
|
|
<ulink url="http://www.xfree86.org/">XFree86</ulink> websiden.
|
|
Hvis det er kun støttet under 3.x grenen så velg en distribusjon
|
|
uten X for installering. Etter installering kan du installere og
|
|
konfigurere Xfree86 3.x ved hjelp av portskolleksjonen.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du har tenkt å kompilere en brukerdefinert kernel så
|
|
velg en opsjon som inkluderer kildekoden. For mer informasjon om
|
|
hvorfor er brukerdefinert kernel burde bli bygget eller hvordan
|
|
bygge en brukerdefinert kernel, se
|
|
<xref linkend="kernelconfig">.</para>
|
|
|
|
<para>Det mest omfattende systemet er selvfølgelig det som inkluderer
|
|
alt. Hvis det er nok diskplass, velg <guimenuitem>All</guimenuitem>
|
|
som vist i <xref linkend="distribution-set1"> ved å bruke piltastene og
|
|
trykke <keycap>Enter</keycap>. Hvis det er bekymrelse for diskplass,
|
|
velg en opsjon som er mer riktig for din situasjon. Andre
|
|
distribusjoner kan legges til etter installasjonen.</para>
|
|
|
|
<figure id="distribution-set1">
|
|
<title>Velge Distribusjoner</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/dist-set" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="portscol">
|
|
<title>Installere Portskolleksjonen</title>
|
|
|
|
<para>Etter du har valgt den ønskede distribusjon så presenterer
|
|
det seg en mulighet for å installere FreeBSD portskolleksjonen.
|
|
Portskolleksjonen er en enkel og grei måte å installere
|
|
software på. Portskolleksjonen inneholder ingen kildekode som
|
|
er påkrevd for å kompilere software. Det er en kolleksjon av
|
|
filer som automatiserer henting, kompilering og installasjon.
|
|
<xref linkend="ports"> diskuterer hvordan man bruker
|
|
portskolleksjonen.</para>
|
|
|
|
<para>Installasjonsprogrammet sjekker ikke om du har nok plass for
|
|
installasjon. Velg denne opsjonen bare hvis du vet at du god nok plass.</para>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Would you like to install the FreeBSD ports collection?
|
|
|
|
This will give you ready access to over &os.numports; ported software packages,
|
|
at a cost of around 165MB of disk space when "clean" and possibly much
|
|
more than that if a lot of the distribution tarballs are loaded
|
|
(unless you have the extra CDs from a FreeBSD CD/DVD distribution
|
|
available and can mount it on /cdrom, in which case this is far less
|
|
of a problem).
|
|
|
|
The ports collection is a very valuable resource and well worth having
|
|
on your /usr partition, so it is advisable to say Yes to this option.
|
|
|
|
For more information on the ports collection & the latest ports,
|
|
visit:
|
|
http://www.FreeBSD.org/ports
|
|
|
|
[ Yes ] No</screen>
|
|
|
|
<para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton> med piltastene for å
|
|
installere portskolleksjonen eller <guibutton>[ No ]</guibutton> for
|
|
å hoppe over. Trykk <keycap>Enter</keycap> for å fortsette.
|
|
Velg Distribusjonsmenyen vil komme opp igjen.</para>
|
|
|
|
<figure id="distribution-set2">
|
|
<title>Bekreft Distribusjoner</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/dist-set2" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Hvis du er fornøyd med valgene, så
|
|
<guimenuitem>Exit</guimenuitem> ved hjelp av piltastene.
|
|
Vær sikker på at &gui.ok; er valgt, og trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap> for å fortsette.</para>
|
|
|
|
</sect2>
|
|
</sect1>
|
|
|
|
<sect1 id="install-media">
|
|
<title>Velge ditt Installasjonsmedium</title>
|
|
|
|
<para>Hvis du installerer fra CDROM, bruk piltastene for å velge
|
|
<guimenuitem>Install from a FreeBSD CD/DVD</guimenuitem>. Sørg
|
|
for at &gui.ok; er valgt, og trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap> for å fortsette med installasjonen.</para>
|
|
|
|
<para>For andre installasjonsmetoder, velg riktig opsjon og
|
|
følg instruksjonene.</para>
|
|
|
|
<para>Trykk <keycap>F1</keycap> for å se hjelpen for
|
|
installasjonsmediumet. Trykk <keycap>Enter</keycap>
|
|
for å gå tilbake til media selection menyen.</para>
|
|
|
|
<figure id="choose-media">
|
|
<title>Velg Installasjonsmedium</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/media" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<note>
|
|
<title>FTP Installasjonsmodus</title>
|
|
|
|
<indexterm>
|
|
<primary>installasjon</primary>
|
|
<secondary>nettverk</secondary>
|
|
<tertiary>FTP</tertiary>
|
|
</indexterm>
|
|
|
|
<para>Det er tre mulige FTP installasjonsmoduser du kan velge:
|
|
aktiv FTP, passiv FTP eller via en HTTP proxy.</para>
|
|
|
|
<variablelist>
|
|
<varlistentry>
|
|
<term>FTP Aktiv, <guimenuitem>Installasjon fra en FTP
|
|
server</guimenuitem></term>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Denne opsjonen vil gjøre at alle FTP-overføringer
|
|
bruker <quote>Aktiv</quote> modus. Dette vil ikke
|
|
fungere gjennom brannmurer, men vil ofte fungere med
|
|
eldre FTP servere som ikke støtter passive modus. Hvis
|
|
oppkoblingen din henter med passive modus (standard),
|
|
prøv aktiv!</para>
|
|
</listitem>
|
|
</varlistentry>
|
|
|
|
<varlistentry>
|
|
<term>FTP Passiv, <guimenuitem>Installasjon fra en FTP server
|
|
gjennom en brannmur</guimenuitem></term>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<indexterm>
|
|
<primary>FTP</primary>
|
|
<secondary>Passiv modus</secondary>
|
|
</indexterm>
|
|
|
|
<para>Denne opsjonen instruerer FreeBSD til å bruke
|
|
<quote>Passiv</quote> modus for alle FTP operasjoner.
|
|
Dette muliggjør å passere gjennom en brannmur som ikke
|
|
aksepterer innkommende koblinger på vilkårlige port-
|
|
adresser.</para>
|
|
</listitem>
|
|
</varlistentry>
|
|
|
|
<varlistentry>
|
|
<term>FTP via en HTTP proxy, <guimenuitem>Installasjon fra en FTP server
|
|
gjennom en HTTP proxy</guimenuitem></term>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<indexterm>
|
|
<primary>FTP</primary>
|
|
<secondary>via en HTTP proxy</secondary>
|
|
</indexterm>
|
|
|
|
<para>denne opsjonen instruerer FreeBSD til å bruke
|
|
HTTP-protokollen (som en webleser) for å koble seg opp
|
|
til en proxy for alle FTP operasjoner. Proxy'en vil
|
|
oversette alt og sende det til FTP serveren.
|
|
Dette lar brukere å passere gjennom brannmurer som
|
|
ikke støtter FTP i det hele tatt, men støtter en
|
|
HTTP proxy. Du er nødt til å spesifisere proxy'en
|
|
i tillegg til FTP serveren.</para>
|
|
</listitem>
|
|
</varlistentry>
|
|
</variablelist>
|
|
|
|
<para>For en proxy FTP server bør du vanligvis gi det samme navnet
|
|
på serveren du vil ha som en del av brukernavnet etter et
|
|
<quote>@</quote> tegn. Proxy serveren deretter <quote>opptrer</quote>
|
|
som den ekte serveren. For eksempel, hvis du ville installere fra
|
|
<hostid role="fqdn">ftp.FreeBSD.org</hostid>, ved hjelp av proxy FTP
|
|
server <hostid role="fqdn">foo.example.com</hostid>, som hører på port
|
|
1024.</para>
|
|
|
|
<para>I denne situasjonen går du til opsjonsmenyen og setter FTP brukernavn
|
|
til <literal>ftp@ftp.FreeBSD.org</literal>, og passordet til din
|
|
emailadresse. Som installasjonsmedium spesifiserer du FTP (eller
|
|
passiv FTP hvis proxy'en støtter det) og URL'en
|
|
<literal>ftp://foo.example.com:1234/pub/FreeBSD</literal>.</para>
|
|
|
|
<para>Siden <filename>/pub/FreeBSD</filename> fra
|
|
<hostid role="fqdn">ftp.FreeBSD.org</hostid> er proxied under
|
|
<hostid role="fqdn">foo.example.com</hostid>, kan du installere
|
|
fra <emphasis>den</emphasis> maskinen (som vil hente filene
|
|
fra <hostid role="fqdn">ftp.FreeBSD.org</hostid> etterhvert som
|
|
installasjonen trenger dem).</para>
|
|
</note>
|
|
</sect1>
|
|
|
|
<sect1 id="install-final-warning">
|
|
<title>Bekrefte Installasjon</title>
|
|
|
|
<para>Installasjonen kan nå fortsette om ønskelig. Dette er også
|
|
siste sjanse for å avbryte for å forhindre forandringer på
|
|
harddisken.</para>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Last Chance! Are you SURE you want to continue the installation?
|
|
|
|
If you're running this on a disk with data you wish to save then WE
|
|
STRONGLY ENCOURAGE YOU TO MAKE PROPER BACKUPS before proceeding!
|
|
|
|
We can take no responsibility for lost disk contents!
|
|
|
|
[ Yes ] No</screen>
|
|
|
|
<para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap> for å fortsette.</para>
|
|
|
|
<para>Installasjonstiden vil variere. Det kommer an på distribusjonen
|
|
som er valgt, installasjonsmedium og hvor rask maskinen er.
|
|
Det vil bli en serie av beskjeder som indikerer status.</para>
|
|
|
|
<para>Installasjonen er ferdig når følgende beskjed blir
|
|
vist:</para>
|
|
|
|
<screen> Message
|
|
|
|
Congratulations! You now have FreeBSD installed on your system.
|
|
|
|
We will now move on to the final configuration questions.
|
|
For any option you do not wish to configure, simply select No.
|
|
|
|
If you wish to re-enter this utility after the system is up, you may
|
|
do so by typing: /stand/sysinstall .
|
|
|
|
[ OK ]
|
|
|
|
[ Press enter to continue ]</screen>
|
|
|
|
<para>Trykk <keycap>Enter</keycap> for å fortsette med etterinstallasjons-
|
|
konfigurering.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du velger <guibutton>[ No ]</guibutton> og trykker
|
|
<keycap>Enter</keycap> så vil installasjonen avbrytes
|
|
og ingen forandringer vil bli gjort på ditt system. Følgende
|
|
beskjed blir da vist:</para>
|
|
|
|
<screen> Message
|
|
Installation complete with some errors. You may wish to scroll
|
|
through the debugging messages on VTY1 with the scroll-lock feature.
|
|
You can also choose "No" at the next prompt and go back into the
|
|
installation menus to try and retry whichever operations have failed.
|
|
|
|
[ OK ]</screen>
|
|
|
|
<para>Denne beskjeden blir generert fordi ingenting ble
|
|
installert. Trykk <keycap>Enter</keycap> for å gå tilbake til
|
|
Hovedinstallasjonsmenyen.</para>
|
|
</sect1>
|
|
|
|
<sect1 id="install-post">
|
|
<title>Etterinstallation</title>
|
|
|
|
<para>Konfigurasjon av forskjellige opsjoner venter etter
|
|
endt installasjon såfremt ingen feil oppstod. En opsjon kan
|
|
bli konfigurert ved å gå inn i konfigurasjonsopsjonene før
|
|
bootingen av det nye FreeBSD-systemet eller etter installasjon
|
|
ved å bruke <command>/stand/sysinstall</command> og velge
|
|
<guimenuitem>Configure</guimenuitem>.</para>
|
|
|
|
<sect2 id="inst-network-dev">
|
|
<title>Nettverkskonfigurering</title>
|
|
|
|
<para>Hvis du konfigurerte PPP for en FTP installasjon før, vil ikke
|
|
dette bildet bli vist, men kan konfigureres senere som forklart over.</para>
|
|
|
|
<para>For detaljert informasjon om Local Area Networks og
|
|
konfigurasjon av FreeBSD som en gateway/ruter, se forklaringen
|
|
<ulink url="../ppp-primer/index.html">
|
|
PPP - Pedantic PPP Primer</ulink>.</para>
|
|
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Would you like to configure any Ethernet or SLIP/PPP network devices?
|
|
|
|
[ Yes ] No</screen>
|
|
|
|
<para>For å konfigurere en nettverkskomponent, velg
|
|
<guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykk <keycap>Enter</keycap>.
|
|
Ellers, velg <guibutton>[ No ]</guibutton> for å fortsette.</para>
|
|
|
|
<figure id="ed-config1">
|
|
<title>Velge en Ethernet Komponent</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/ed0-conf" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Velg komponenten som skal konfigureres med piltastene og trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Do you want to try IPv6 configuration of the interface?
|
|
|
|
Yes [ No ]</screen>
|
|
|
|
<para>I dette private local area network var Internetprotokollen (IPv4)
|
|
ok, <guibutton>[ No ]</guibutton> ble valgt med piltastene og
|
|
<keycap>Enter</keycap> ble trykket.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du vil prøve den nye Internetprotokollen (IPv6), velg
|
|
<guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykk <keycap>Enter</keycap>.
|
|
Det vil ta et par sekunder å skanne for RA servere.</para>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Do you want to try DHCP configuration of the interface?
|
|
|
|
Yes [ No ]</screen>
|
|
|
|
<para>Hvis DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol) ikke er nødvendig,
|
|
velg <guibutton>[ No ]</guibutton> med piltastene og trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<para>Velger du <guibutton>[ Yes ]</guibutton> vil
|
|
<application>dhclient</application> kjøres, og hvis det fungerte, vil den
|
|
fylle inn konfigurasjonsinformasjon automatisk. Referer til
|
|
<xref linkend="dhcp"> for mer informasjon.</para>
|
|
|
|
<para>Følgende nettverkskonfigurasjonsbilde viser konfigurasjonen
|
|
av Ethernetkomponenten for et system som vil fungere som en
|
|
gatway for et lokalt nettverk (Local Area Network).</para>
|
|
|
|
<figure id="ed-config2">
|
|
<title>Sette Nettverkskonfigurasjon For ed0</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/ed0-conf2" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Bruk <keycap>Tab</keycap> for å velge informasjonsfeltene og
|
|
fyll inn korrekt informasjon:</para>
|
|
|
|
<variablelist>
|
|
<varlistentry>
|
|
<term>Host</term>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Det kvalifiserte hostnavnet, dvs, k6-2.example.com i
|
|
dette tilfellet.</para>
|
|
</listitem>
|
|
</varlistentry>
|
|
|
|
<varlistentry>
|
|
<term>Domene</term>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Navnet på domenet som maskinen din er i,
|
|
dvs example.com i dette tilfellet.</para>
|
|
</listitem>
|
|
</varlistentry>
|
|
|
|
<varlistentry>
|
|
<term>IPv4 Gateway</term>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>IP-adressen til hosten som fremmer pakker til
|
|
ikke-lokale destinasjoner. Fyll dette ut kun om maskinen
|
|
er en node på nettverket. <emphasis>La dette feltet være
|
|
blankt</emphasis> hvis maskinen er gateway'en til Internet
|
|
for nettverket.
|
|
</listitem>
|
|
</varlistentry>
|
|
|
|
|
|
<varlistentry>
|
|
<term>Navnetjener</term>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Ip-adressen til din lokale navnetjener (DNS). Det er
|
|
ikke en lokal navnetjener på dette private nettverket så
|
|
IP-adressen for ISP'ens navnetjener (208.163.10.2) ble
|
|
brukt isteden.</para>
|
|
</listitem>
|
|
</varlistentry>
|
|
|
|
<varlistentry>
|
|
<term>IPv4-adresse</term>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>IP-adressen som ble brukt for denne komponenten var
|
|
192.168.0.1</para>
|
|
</listitem>
|
|
</varlistentry>
|
|
|
|
<varlistentry>
|
|
<term>Nettmaske</term>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Adresseblokken som ble brukt for dette lokale nettverket
|
|
er en Klasse C blokk (192.168.0.0 -
|
|
192.168.255.255). Standard nettmaske for et Klasse C
|
|
nettverk. (255.255.255.0).</para>
|
|
</listitem>
|
|
</varlistentry>
|
|
|
|
<varlistentry>
|
|
<term>Ekstra opsjoner til ifconfig</term>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Noen komponentspesifikke opsjoner til <command>ifconfig</command>
|
|
du vil ha med. Det var ingen i dette tilfellet.</para>
|
|
</listitem>
|
|
</varlistentry>
|
|
|
|
</variablelist>
|
|
|
|
<para>Bruk <keycap>Tab</keycap> for å velge &gui.ok;
|
|
når du er ferdig og trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Would you like to Bring Up the ed0 interface right now?
|
|
|
|
[ Yes ] No</screen>
|
|
|
|
<para>Ved å velge <guibutton>[ Yes ]</guibutton> of trykke
|
|
<keycap>Enter</keycap> vil bringe maskinen opp på nettverket
|
|
og være klar for bruk etter at installasjon er ferdig.</para>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="gateway">
|
|
<title>Konfigurering Av Gateway</title>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Do you want this machine to function as a network gateway?
|
|
|
|
[ Yes ] No</screen>
|
|
|
|
<para>Hvis maskinen vil være en gateway for et lokalt nettverk
|
|
samt å fremme pakker mellom andre maskiner, velg
|
|
<guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykk <keycap>Enter</keycap>.
|
|
Hvis maskinen er en node på nettverket,
|
|
velg <guibutton>[ No ]</guibutton> og trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap> for å fortsette.</para>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="inetd-services">
|
|
<title>Konfigurere Internet-tjenester</title>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Do you want to configure inetd and simple network services?
|
|
|
|
Yes [ No ]</screen>
|
|
|
|
<para>These services can be enabled after installation by editing
|
|
<filename>/etc/inetd.conf</filename> with your favorite text editor.
|
|
See <xref linkend="inetd-overview"> for more information.</para>
|
|
<para>Disse tjenestene kan aktiveres etter installasjon ved å editere
|
|
<filename>/etc/inetd.conf</filename> med din favoritteditor.
|
|
Se <xref linkend="inetd-overview"> for mer informasjon.</para>
|
|
|
|
<para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton> hvis du ønsker
|
|
å konfigurere disse tjenestene ved installasjon. En tilleggs-
|
|
bekreftelse vil vises:</para>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
The Internet Super Server (inetd) allows a number of simple Internet
|
|
services to be enabled, including finger, ftp and telnetd. Enabling
|
|
these services may increase risk of security problems by increasing
|
|
the exposure of your system.
|
|
|
|
With this in mind, do you wish to enable inetd?
|
|
|
|
[ Yes ] No</screen>
|
|
|
|
<para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton> for å fortsette.</para>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
inetd(8) relies on its configuration file, /etc/inetd.conf, to determine
|
|
which of its Internet services will be available. The default FreeBSD
|
|
inetd.conf(5) leaves all services disabled by default, so they must be
|
|
specifically enabled in the configuration file before they will
|
|
function, even once inetd(8) is enabled. Note that services for
|
|
IPv6 must be seperately enabled from IPv4 services.
|
|
|
|
Select [Yes] now to invoke an editor on /etc/inetd.conf, or [No] to
|
|
use the current settings.
|
|
|
|
[ Yes ] No</screen>
|
|
|
|
<para>Ved å velge <guibutton>[ Yes ]</guibutton> vil du få
|
|
anledning til å legge til tjenester ved å slette
|
|
<literal>#</literal> tegnet på begynnelsen av en linje.</para>
|
|
|
|
<figure id="inetd-edit">
|
|
<title>Editere <filename>inetd.conf</filename></title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/edit-inetd-conf" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Etter å ha lagt til de ønskede tjenestene kan <keycap>Esc</keycap>
|
|
trykkes for å vise en meny som lar deg lagre forandringer, samt gå ut
|
|
av inetd konfigurasjonen.</para>
|
|
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="ftpanon">
|
|
<title>Anonym FTP</title>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Do you want to have anonymous FTP access to this machine?
|
|
|
|
Yes [ No ]</screen>
|
|
|
|
<sect3 id="deny-anon">
|
|
<title>Ikke Tillate Anonym FTP</title>
|
|
|
|
<para>Ved å velge <guibutton>[ No ]</guibutton> (som er standard)
|
|
og trykke <keycap>Enter</keycap> kan fremdeles de brukerne som
|
|
har kontoer med passord bruke FTP for å aksessere maskinen.</para>
|
|
|
|
</sect3>
|
|
|
|
<sect3 id="ftpallow">
|
|
<title>Tillate Anonym FTP</title>
|
|
|
|
<para>Alle kan aksessere maskinen din hvis du tillater
|
|
anonyme FTP-koblinger. De sikkerhetsmessige implikasjonene bør
|
|
bli tatt i betraktning før aktivering av denne opsjonen.
|
|
For mer informasjon om sikkerhet, se <xref linkend="security">.</para>
|
|
|
|
<para>For å tillate anonym FTP, bruk piltastene til å velge
|
|
<guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykk <keycap>Enter</keycap>.
|
|
Følgende skjermbilde (eller liknende) vil vises:</para>
|
|
|
|
<figure id="anon-ftp2">
|
|
<title>Standard Anonym FTP Konfigurasjon</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/ftp-anon1" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Ved å trykke <keycap>F1</keycap> får du frem hjelpen:</para>
|
|
|
|
<screen>This screen allows you to configure the anonymous FTP user.
|
|
|
|
The following configuration values are editable:
|
|
|
|
UID: The user ID you wish to assign to the anonymous FTP user.
|
|
All files uploaded will be owned by this ID.
|
|
|
|
Group: Which group you wish the anonymous FTP user to be in.
|
|
|
|
Comment: String describing this user in /etc/passwd
|
|
|
|
|
|
FTP Root Directory:
|
|
|
|
Where files available for anonymous FTP will be kept.
|
|
|
|
Upload subdirectory:
|
|
|
|
Where files uploaded by anonymous FTP users will go.</screen>
|
|
|
|
<para>Ftp rotkatalogen finnes i <filename>/var</filename>
|
|
per standard. Hvis du ikke har nok plass der for forventet
|
|
FTP trafikk, så kan <filename>/usr</filename> katalogen
|
|
brukes ved å sette FTP rotkatalogen til
|
|
<filename>/usr/ftp</filename>.</para>
|
|
|
|
<para>Når du er fornøyd med verdiene, trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap> for å fortsette.</para>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Create a welcome message file for anonymous FTP users?
|
|
|
|
[ Yes ] No</screen>
|
|
|
|
<para>Hvis du velger <guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykker
|
|
<keycap>Enter</keycap>, vil en editor starte og du kan editere
|
|
beskjeden etter eget ønske.</para>
|
|
|
|
<figure id="anon-ftp4">
|
|
<title>Editere FTP Velkomstbeskjed</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/ftp-anon2" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Dette er en text editor kalt <command>ee</command>. Bruk
|
|
instruksjonene for å forandre beskjeden. Du kan også forandre
|
|
beskjeden senere hvis du vil bruke din favoritteditor.
|
|
Merk deg filnavnet og hvor den ligger i bunnen av editorskjermen.</para>
|
|
|
|
<para>Trykk <keycap>Esc</keycap> og en pop-up meny vil presentere deg
|
|
med <guimenuitem>a) leave editor</guimenuitem>. Trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap> for å gå ut og fortsette.</para>
|
|
</sect3>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="nfsconf">
|
|
<title>Konfigurere Network File Services</title>
|
|
|
|
<para>Network File Services (NFS) muliggjør deling av filer på
|
|
et nettverk. En maskin kan bli konfigurert som en server, en
|
|
klient eller begge deler.
|
|
Referer til <xref linkend="nfs"> for mer informasjon.</para>
|
|
|
|
<sect3 id="nsf-server-options">
|
|
<title>NFS Server</title>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Do you want to configure this machine as an NFS server?
|
|
|
|
Yes [ No ]</screen>
|
|
|
|
<para>Hvis en Network File System server eller klient
|
|
ikke trengs, velg <guibutton>[ No ]</guibutton> og trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du velger <guibutton>[ Yes ]</guibutton> vil en beskjed
|
|
komme opp som indikerer at <filename>exports</filename> filen må
|
|
lages.</para>
|
|
|
|
<screen> Message
|
|
Operating as an NFS server means that you must first configure an
|
|
/etc/exports file to indicate which hosts are allowed certain kinds of
|
|
access to your local filesystems.
|
|
Press [Enter] now to invoke an editor on /etc/exports
|
|
[ OK ]</screen>
|
|
|
|
<para>Trykk <keycap>Enter</keycap> for å fortsette. En teksteditor vil
|
|
starte og samtidig lage <filename>exports</filename> filen.
|
|
Du kan nå editere den.</para>
|
|
|
|
<figure id="nfs-server-edit">
|
|
<title>Editere <filename>exports</filename></title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/nfs-server-edit" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Bruk instruksjonene for å legge til eksporterte filsystemer
|
|
nå eller senere ved å bruke din favoritteditor. Merk deg
|
|
filnavnet og hvor den ligger i bunnen av editorbildet.</para>
|
|
|
|
<para>Trykk <keycap>Esc</keycap> og en pop-up meny vil presentere deg
|
|
med <guimenuitem>a) leave editor</guimenuitem>. Trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap> for å gå ut og fortsette.</para>
|
|
</sect3>
|
|
|
|
<sect3 id="nfs-client-options">
|
|
<title>NFS Klient</title>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Do you want to configure this machine as an NFS client?
|
|
|
|
Yes [ No ]</screen>
|
|
|
|
<para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton> eller
|
|
<guibutton>[ No ]</guibutton> med piltastene og
|
|
trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
</sect3>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="securityprofile">
|
|
<title>Sikkerhetsprofil</title>
|
|
|
|
<para>En <quote>sikkerhetsprofil</quote> er et sett med
|
|
konfigurasjonsopsjoner som prøver å oppnå nødvendig sikkerhet
|
|
ved å aktivere eller deaktivere visse programmer og andre
|
|
innstillinger. Jo hardere sikkerhetsprofil, jo færre programmer
|
|
vil bli aktivert per standard. Dette er en av basisprinsippene
|
|
for sikkerhet: aldri kjør noe du ikke trenger.</para>
|
|
|
|
<para>Vennligst noter deg at sikkerhetsprofilen bare er en
|
|
standard innstilling. Alle programmer kan bli aktivert eller
|
|
deaktivert etter du har installert FreeBSD ved å editere
|
|
eller legge til nødvendige linjer til
|
|
<filename>/etc/rc.conf</filename>. For mer informasjon,
|
|
vennligst se &man.rc.conf.5; manualsiden.</para>
|
|
|
|
<para>Følgende tabell forklarer hva de forskjellige
|
|
sikkerhetsprofilene gjør. Kolonnene er valgene du har for en
|
|
sikkerhetsprofil. Nedover vil du finne programmer eller instillinger
|
|
som profilen aktiverer eller deaktiverer.</para>
|
|
|
|
<table>
|
|
<title>Mulige sikkerhetsprofiler</title>
|
|
|
|
<tgroup cols=3>
|
|
<thead>
|
|
<row>
|
|
<entry></entry>
|
|
|
|
<entry>Ekstrem</entry>
|
|
|
|
<entry>Moderat</entry>
|
|
</row>
|
|
</thead>
|
|
|
|
<tbody>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry>&man.sendmail.8;</entry>
|
|
|
|
<entry>NEI</entry>
|
|
|
|
<entry>JA</entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry>&man.sshd.8;</entry>
|
|
|
|
<entry>NEI</entry>
|
|
|
|
<entry>JA</entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry>&man.portmap.8;</entry>
|
|
|
|
<entry>NEI</entry>
|
|
|
|
<entry>KANSKJE
|
|
<footnote>
|
|
<para>Portmapper er aktivert hvis maskinen har blitt
|
|
konfigurert som en NFS klient eller server tidligere
|
|
i installasjonen.</para>
|
|
</footnote>
|
|
</entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry>NFS server</entry>
|
|
|
|
<entry>NEI</entry>
|
|
|
|
<entry>JA</entry>
|
|
</row>
|
|
|
|
<row>
|
|
<entry>&man.securelevel.8;</entry>
|
|
|
|
<entry>YES
|
|
<footnote>
|
|
<para>Hvis du velger en sikkerhetsprofil som setter
|
|
securelevel til <quote>Extreme</quote> eller
|
|
<quote>High</quote> må du være klar over
|
|
implikasjonene dette innebærer. Vennligst les
|
|
&man.init.8; manualsiden og studer meningene
|
|
med securelevels ekstra nøye. Det sparer deg
|
|
for mye trøbbel senere!</para>
|
|
</footnote>
|
|
</entry>
|
|
|
|
<entry>NO</entry>
|
|
</row>
|
|
</tbody>
|
|
</tgroup>
|
|
</table>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Do you want to select a default security profile for this host (select
|
|
No for "medium" security)?
|
|
|
|
[ Yes ] No</screen>
|
|
|
|
<para>Ved å velge <guibutton>[ No ]</guibutton> og trykke
|
|
<keycap>Enter</keycap> setter sikkerhetsprofilen til medium.</para>
|
|
|
|
<para>Ved å velge <guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykke
|
|
<keycap>Enter</keycap> kan du velge en annen
|
|
sikkerhetsprofil.</para>
|
|
|
|
<figure id="security-profile">
|
|
<title>Sikkerhetsprofilopsjoner</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/security" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Trykk <keycap>F1</keycap> for å se hjelpen. Trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap> for å gå tilbake til menyen.</para>
|
|
|
|
<para>Bruk piltastene for å velge <guimenuitem>Medium</guimenuitem>
|
|
om du ikke er sikker på at et annet nivå trengs.
|
|
Med &gui.ok; valgt, trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<para>En bekreftelsesbeskjed vil komme opp. Det kommer an på hvilken
|
|
sikkerhetsinstilling du valgte. </para>
|
|
|
|
<screen> Message
|
|
|
|
Moderate security settings have been selected.
|
|
|
|
Sendmail and SSHd have been enabled, securelevels are
|
|
disabled, and NFS server setting have been left intact.
|
|
PLEASE NOTE that this still does not save you from having
|
|
to properly secure your system in other ways or exercise
|
|
due diligence in your administration, this simply picks
|
|
a standard set of out-of-box defaults to start with.
|
|
|
|
To change any of these settings later, edit /etc/rc.conf
|
|
|
|
[OK]</screen>
|
|
|
|
<screen> Message
|
|
|
|
Extreme security settings have been selected.
|
|
|
|
Sendmail, SSHd, and NFS services have been disabled, and
|
|
securelevels have been enabled.
|
|
PLEASE NOTE that this still does not save you from having
|
|
to properly secure your system in other ways or exercise
|
|
due diligence in your administration, this simply picks
|
|
a more secure set of out-of-box defaults to start with.
|
|
|
|
To change any of these settings later, edit /etc/rc.conf
|
|
|
|
[OK]</screen>
|
|
|
|
<para>Trykk <keycap>Enter</keycap> for å fortsette med
|
|
etter-installasjonskonfigurasjon.</para>
|
|
|
|
<warning>
|
|
<para>Sikkerhestprofilen er ikke en sølvkule! Selv om du bruker
|
|
ekstreminstillingen trenger du å holde deg oppdatert på
|
|
sikkerhetsfronten ved å lese
|
|
url="../handbook/eresources.html#ERESOURCES-MAIL">mailing
|
|
list</ulink>. Det er viktig å bruke gode passord og generelt
|
|
holde seg innforstått med sikkerhetspraksis. Sikkerhetsprofilen
|
|
setter bare ønskelig sikkerhet for bekvemmelighet ved installasjon.</para>
|
|
</warning>
|
|
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="console">
|
|
<title>Systemets Konsollinstillinger</title>
|
|
|
|
<para>Det er flere opsjoner tilgjengelig for å forandre på
|
|
systemkonsollet.</para>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Would you like to customize your system console settings?
|
|
|
|
[ Yes ] No</screen>
|
|
|
|
<para>For å se og konfigurere opsjonene, velg
|
|
<guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<figure id="saver-options">
|
|
<title>Systemets Konsollopsjoner</title>
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/console-saver1" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>En vanlig brukt opsjon er skjermspareren. Bruk piltastene til
|
|
å velge <guimenuitem>Saver</guimenuitem> og trykk så
|
|
<keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<figure id="saver-select">
|
|
<title>Skjermspareropsjoner</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/console-saver2" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Velg ønsket skjermsparer ved hjelp av piltastene og deretter
|
|
trykk <keycap>Enter</keycap>. Systemets konsollopsjon-meny vil
|
|
vises igjen.</para>
|
|
|
|
<para>Standard tidsintervall er 300 sekunder. For å forandre
|
|
tidsintervallet, velg <guimenuitem>Saver</guimenuitem> igjen.
|
|
I Skjermspareropsjonsmenyen, velg <guimenuitem>Timeout</guimenuitem>
|
|
ved hjelp av piltastene og trykk <keycap>Enter</keycap>. En pop-up
|
|
meny vil komme opp:</para>
|
|
|
|
<figure id="saver-timeout">
|
|
<title>Screen Saver Timeout</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/console-saver3" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Etter du har forandre verdien, velg så &gui.ok;
|
|
og trykk <keycap>Enter</keycap> for å gå tilbake til Systemkonsoll-
|
|
menyen.</para>
|
|
|
|
<figure id="saver-exit">
|
|
<title>System Console Configuration Exit</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/console-saver4" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Ved å velge <guimenuitem>Exit</guimenuitem> og trykke
|
|
<keycap>Enter</keycap> vil etterinstallasjonen fortsette.</para>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="timezone">
|
|
<title>Sette Tidssone</title>
|
|
|
|
<para>Sett tidssonen for maskinen din. Dette vil gjøre at
|
|
maskinen kan automatisk rette seg etter regionale tidsforandringer
|
|
samt gjøre andre tidsrelaterte funksjoner riktig.</para>
|
|
|
|
<para>Eksempelet brukt er for en maskin som står i den østre tidssonen av
|
|
USA. Ditt valg vil variere utifra din geografiske beliggenhet.</para>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Would you like to set this machine's time zone now?
|
|
|
|
[ Yes ] No</screen>
|
|
|
|
<para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap> for å sette tidssone.</para>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Is this machine's CMOS clock set to UTC? If it is set to local time
|
|
or you don't know, please choose NO here!
|
|
|
|
Yes [ No ]</screen>
|
|
|
|
<para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton>
|
|
eller <guibutton>[ No ]</guibutton> ifølge hvordan maskinens
|
|
klokke er konfigurert og trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<figure id="set-timezone-region">
|
|
<title>Velg Din Region</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/timezone1" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Regionen du er i kan velges ved å bruke piltastene og så
|
|
trykke <keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<figure id="set-timezone-country">
|
|
<title>Velg Land</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/timezone2" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Velg landet du er i ved hjelp av piltastene og trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<figure id="set-timezone-locality">
|
|
<title>Velg Tidssone</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/timezone3" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Tidssonen blir valgt ved å bruke piltastene og trykke
|
|
<keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<screen> Confirmation
|
|
Does the abbreviation 'EDT' look reasonable?
|
|
|
|
[ Yes ] No</screen>
|
|
|
|
<para>Bekreft om dette er korrekt.
|
|
Hvis det ser bra ut, trykk <keycap>Enter</keycap> for å
|
|
fortsette med etterinstallasjonen.</para>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="linuxcomp">
|
|
<title>Linux Kompabilitet</title>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Would you like to enable Linux binary compatibility?
|
|
|
|
[ Yes ] No</screen>
|
|
|
|
<para>Selecting <guibutton>[ Yes ]</guibutton> and pressing
|
|
<keycap>Enter</keycap> will allow
|
|
running Linux software on FreeBSD. The install will proceed to add
|
|
the appropriate packages for Linux compatibility.</para>
|
|
|
|
<para>Ved å velge <guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykke
|
|
<keycap>Enter</keycap> gjør at FreeBSD kan kjøre Linux-software.
|
|
Installasjonen vil da legge til de riktige pakkene for Linuxkompabilitet.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du installerer via FTP, må maskinen være koblet opp på
|
|
Internet. En ftp server vil avogtil ikke ha alle distribusjonene
|
|
slik som Linux binærkompabilitet. Dette kan installeres senere om
|
|
nødvendig.</para>
|
|
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="mouse">
|
|
<title>Musinnstillinger</title>
|
|
|
|
<para>Denne opsjonen kan tillate deg å klippe ut/lime inn tekst i
|
|
konsollet og brukerprogrammer med en 3-knappers mus. Hvis du bruker
|
|
en 2-knappers mus, referer til manualsiden &man.moused.8; etter
|
|
installasjonen for detaljer om emulering av 3-knapper. Dette eksempelet
|
|
forklarer en vanlig muskonfigurasjon (ikke USB):.</para>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Does this system have a USB mouse attached to it?
|
|
|
|
Yes [ No ]</screen>
|
|
|
|
<para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton> for en vanlig mus, eller
|
|
<guibutton>[ No ]</guibutton> for en USB mus og trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<figure id="mouse-protocol">
|
|
<title>Velg Musprotokolltype</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/mouse1" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Bruk piltastene for å velge <guimenuitem>Type</guimenuitem> og
|
|
trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<figure id="set-mouse-protocol">
|
|
<title>Sett Musprotokoll</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/mouse2" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Musen brukt i dette eksempelet er en PS/w type, så standard
|
|
<guimenuitem>Auto</guimenuitem> var riktig. For å forandre protokoll,
|
|
bruk piltastene for å velge en annen opsjon. Sørg for at &gui.ok; er valgt
|
|
og trykk <keycap>Enter</keycap> for å gå ut av denne menyen.</para>
|
|
|
|
<figure id="config-mouse-port">
|
|
<title>Konfigurere Musport</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/mouse3" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Bruk piltastene for å velge <guimenuitem>Port</guimenuitem> og
|
|
trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<figure id="set-mouse-port">
|
|
<title>Sette Musporten</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/mouse4" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Dette systemet hadde en PS/2 mus, så standard
|
|
<guimenuitem>PS/2</guimenuitem> var riktig. For å forandre porten,
|
|
bruk piltastene og trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<figure id="test-daemon">
|
|
<title>Aktiver Mus Daemon'en</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/mouse5" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Til sist er musdaemon'en aktivert og testet.</para>
|
|
|
|
<figure id="test-mouse-daemon">
|
|
<title>Test Musdaemon'en</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/mouse6" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Muskursoren flyttet seg rundt på skjermen, så musdaemon'en kjører.</para>
|
|
|
|
<para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton> for å gå tilbake til forrige meny,
|
|
velg <guimenuitem>Exit</guimenuitem> med piltastene
|
|
og trykk <keycap>Enter</keycap> for å fortsette med
|
|
etterinstallasjonen.</para>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="x-server">
|
|
<title>Konfigurere X-Server</title>
|
|
|
|
<para>For å kunne bruke et grafisk brukermiljø slik som
|
|
<application>KDE</application>, <application>GNOME</application>,
|
|
eller andre, må X serveren være konfigurert.</para>
|
|
|
|
<note>
|
|
<para>For å kunne kjøre XFree86 som en vanlig bruker trenger du å
|
|
installere <application>wrapper</application>. Dette kan bli
|
|
lagt til fra Package Selection menyen.</para>
|
|
</note>
|
|
|
|
<para>For å se om ditt grafikkort er støttet, sjekk
|
|
<ulink url="http://www.xfree86.org/">XFree86</ulink> websiden.</para>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Would you like to configure your X server at this time?
|
|
|
|
[ Yes ] No</screen>
|
|
|
|
<warning>
|
|
<para>Det er nødvendig å vite dine monitorspesifikasjoner og
|
|
grafikkortinformasjon. Utstyret kan skades hvis innstillinger
|
|
er ukorrekte. Hvis du ikke har denne informasjonen, velg
|
|
<guibutton>[ No ]</guibutton> og konfigurer X etter
|
|
installasjonen når du har informasjonen. Du kan bruke
|
|
<command>/stand/sysinstall</command>, velg
|
|
<guimenuitem>Configure</guimenuitem> og så
|
|
<guimenuitem>XFree86</guimenuitem> for å gjøre dette.
|
|
</para>
|
|
</warning>
|
|
|
|
<para>Hvis du har grafikkort og monitorinformasjon, velg
|
|
<guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykk <keycap>Enter</keycap>
|
|
for å fortsette konfigureringen av X serveren.</para>
|
|
|
|
<figure id="xserver2">
|
|
<title>Velg Konfigurasjonsmetode Menyen</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/xf86setup" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Det er flere måter å konfigurere X serveren på. Bruk
|
|
piltastene til å velge en av metodene og trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap>. Husk å les alle instruksjoner nøye.</para>
|
|
|
|
<para><application>xf86cfg</application> og
|
|
<application>xf86cfg -textmode</application> kan gjøre
|
|
skjermen svart og ta et par sekunder for å starte. Vær tålmodig.</para>
|
|
|
|
<para>Følgende bilde vil illustrere bruken av
|
|
<application>xf86config</application> konfigurasjonsverktøyet.
|
|
Konfigurasjonsvalgene du gjør vil avhenge av hva slags hardware du
|
|
har i systemet, så dine valg vil antakeligvis være annerledes enn de
|
|
som er vist</para>
|
|
|
|
<screen> Message
|
|
You have configured and been running the mouse daemon.
|
|
Choose "/dev/sysmouse" as the mouse port and "SysMouse" or
|
|
"MouseSystems" as the mouse protocol in the X configuration utility.
|
|
|
|
[ OK ]
|
|
|
|
[ Press enter to continue ]</screen>
|
|
|
|
<para>Dette indikerer at musdaemon'en du konfigurerte før har blitt funnet.
|
|
Trykk <keycap>Enter</keycap> for å fortsette.</para>
|
|
|
|
<para>Når du starter <application>xf86config</application> Vil du få en
|
|
liten introduksjon.</para>
|
|
|
|
<screen>This program will create a basic XF86Config file, based on menu selections you
|
|
make.
|
|
|
|
The XF86Config file usually resides in /usr/X11R6/etc/X11 or /etc/X11. A sample
|
|
XF86Config file is supplied with XFree86; it is configured for a standard
|
|
VGA card and monitor with 640x480 resolution. This program will ask for a
|
|
pathname when it is ready to write the file.
|
|
|
|
You can either take the sample XF86Config as a base and edit it for your
|
|
configuration, or let this program produce a base XF86Config file for your
|
|
configuration and fine-tune it.
|
|
|
|
Before continuing with this program, make sure you know what video card
|
|
you have, and preferably also the chipset it uses and the amount of video
|
|
memory on your video card. SuperProbe may be able to help with this.
|
|
|
|
Press enter to continue, or ctrl-c to abort.</screen>
|
|
|
|
<para>Ved å trykke <keycap>Enter</keycap> vil du starte mus-
|
|
konfigurasjonen. Husk på å følge instruksene og bruk
|
|
<quote>Mouse Systems</quote> som musprotokoll og
|
|
<devicename>/dev/sysmouse</devicename> som musport selv om
|
|
bruken av en PS/2 mus er vist som en illustrasjon.</para>
|
|
|
|
<screen>First specify a mouse protocol type. Choose one from the following list:
|
|
|
|
1. Microsoft compatible (2-button protocol)
|
|
2. Mouse Systems (3-button protocol)
|
|
3. Bus Mouse
|
|
4. PS/2 Mouse
|
|
5. Logitech Mouse (serial, old type, Logitech protocol)
|
|
6. Logitech MouseMan (Microsoft compatible)
|
|
7. MM Series
|
|
8. MM HitTablet
|
|
9. Microsoft IntelliMouse
|
|
|
|
If you have a two-button mouse, it is most likely of type 1, and if you have
|
|
a three-button mouse, it can probably support both protocol 1 and 2. There are
|
|
two main varieties of the latter type: mice with a switch to select the
|
|
protocol, and mice that default to 1 and require a button to be held at
|
|
boot-time to select protocol 2. Some mice can be convinced to do 2 by sending
|
|
a special sequence to the serial port (see the ClearDTR/ClearRTS options).
|
|
|
|
Enter a protocol number: 2
|
|
|
|
You have selected a Mouse Systems protocol mouse. If your mouse is normally
|
|
in Microsoft-compatible mode, enabling the ClearDTR and ClearRTS options
|
|
may cause it to switch to Mouse Systems mode when the server starts.
|
|
|
|
Please answer the following question with either 'y' or 'n'.
|
|
Do you want to enable ClearDTR and ClearRTS? n
|
|
|
|
You have selected a three-button mouse protocol. It is recommended that you
|
|
do not enable Emulate3Buttons, unless the third button doesn't work.
|
|
|
|
Please answer the following question with either 'y' or 'n'.
|
|
Do you want to enable Emulate3Buttons? y
|
|
|
|
Now give the full device name that the mouse is connected to, for example
|
|
/dev/tty00. Just pressing enter will use the default, /dev/mouse.
|
|
|
|
Mouse device: /dev/sysmouse</screen>
|
|
|
|
<para>Keyboard er den neste tingen som skal konfigureres. En standard
|
|
101-tasters modell er vist for illustrering. Hvilket som helst navn
|
|
kan bli brukt for varianten eller bare trykk <keycap>Enter</keycap> for
|
|
å bekrefte standard verdi.</para>
|
|
|
|
<screen>Please select one of the following keyboard types that is the better
|
|
description of your keyboard. If nothing really matches,
|
|
choose 1 (Generic 101-key PC)
|
|
|
|
1 Generic 101-key PC
|
|
2 Generic 102-key (Intl) PC
|
|
3 Generic 104-key PC
|
|
4 Generic 105-key (Intl) PC
|
|
5 Dell 101-key PC
|
|
6 Everex STEPnote
|
|
7 Keytronic FlexPro
|
|
8 Microsoft Natural
|
|
9 Northgate OmniKey 101
|
|
10 Winbook Model XP5
|
|
11 Japanese 106-key
|
|
12 PC-98xx Series
|
|
13 Brazilian ABNT2
|
|
14 HP Internet
|
|
15 Logitech iTouch
|
|
16 Logitech Cordless Desktop Pro
|
|
17 Logitech Internet Keyboard
|
|
18 Logitech Internet Navigator Keyboard
|
|
19 Compaq Internet
|
|
20 Microsoft Natural Pro
|
|
21 Genius Comfy KB-16M
|
|
22 IBM Rapid Access
|
|
23 IBM Rapid Access II
|
|
24 Chicony Internet Keyboard
|
|
25 Dell Internet Keyboard
|
|
|
|
Enter a number to choose the keyboard.
|
|
|
|
1
|
|
|
|
|
|
Please select the layout corresponding to your keyboard
|
|
|
|
|
|
1 U.S. English
|
|
2 U.S. English w/ ISO9995-3
|
|
3 U.S. English w/ deadkeys
|
|
4 Albanian
|
|
5 Arabic
|
|
6 Armenian
|
|
7 Azerbaidjani
|
|
8 Belarusian
|
|
9 Belgian
|
|
10 Bengali
|
|
11 Brazilian
|
|
12 Bulgarian
|
|
13 Burmese
|
|
14 Canadian
|
|
15 Croatian
|
|
16 Czech
|
|
17 Czech (qwerty)
|
|
18 Danish
|
|
|
|
Enter a number to choose the country.
|
|
Press enter for the next page
|
|
|
|
1
|
|
|
|
|
|
Please enter a variant name for 'us' layout. Or just press enter
|
|
for default variant
|
|
|
|
us
|
|
|
|
|
|
Please answer the following question with either 'y' or 'n'.
|
|
Do you want to select additional XKB options (group switcher,
|
|
group indicator, etc.)? n</screen>
|
|
|
|
<para>Neste steg er konfigurasjonen for monitoren. Aldri overdriv
|
|
hva monitoren din er i stand til. Den kan bli skadet. Hvis du er
|
|
i tvil, gjør konfigureringen etter du har fått tak i informasjonen.</para>
|
|
|
|
<screen>Now we want to set the specifications of the monitor. The two critical
|
|
parameters are the vertical refresh rate, which is the rate at which the
|
|
whole screen is refreshed, and most importantly the horizontal sync rate,
|
|
which is the rate at which scanlines are displayed.
|
|
|
|
The valid range for horizontal sync and vertical sync should be documented
|
|
in the manual of your monitor. If in doubt, check the monitor database
|
|
/usr/X11R6/lib/X11/doc/Monitors to see if your monitor is there.
|
|
|
|
Press enter to continue, or ctrl-c to abort.
|
|
|
|
|
|
|
|
You must indicate the horizontal sync range of your monitor. You can either
|
|
select one of the predefined ranges below that correspond to industry-
|
|
standard monitor types, or give a specific range.
|
|
|
|
It is VERY IMPORTANT that you do not specify a monitor type with a horizontal
|
|
sync range that is beyond the capabilities of your monitor. If in doubt,
|
|
choose a conservative setting.
|
|
|
|
hsync in kHz; monitor type with characteristic modes
|
|
1 31.5; Standard VGA, 640x480 @ 60 Hz
|
|
2 31.5 - 35.1; Super VGA, 800x600 @ 56 Hz
|
|
3 31.5, 35.5; 8514 Compatible, 1024x768 @ 87 Hz interlaced (no 800x600)
|
|
4 31.5, 35.15, 35.5; Super VGA, 1024x768 @ 87 Hz interlaced, 800x600 @ 56 Hz
|
|
5 31.5 - 37.9; Extended Super VGA, 800x600 @ 60 Hz, 640x480 @ 72 Hz
|
|
6 31.5 - 48.5; Non-Interlaced SVGA, 1024x768 @ 60 Hz, 800x600 @ 72 Hz
|
|
7 31.5 - 57.0; High Frequency SVGA, 1024x768 @ 70 Hz
|
|
8 31.5 - 64.3; Monitor that can do 1280x1024 @ 60 Hz
|
|
9 31.5 - 79.0; Monitor that can do 1280x1024 @ 74 Hz
|
|
10 31.5 - 82.0; Monitor that can do 1280x1024 @ 76 Hz
|
|
11 Enter your own horizontal sync range
|
|
|
|
Enter your choice (1-11): 6
|
|
|
|
You must indicate the vertical sync range of your monitor. You can either
|
|
select one of the predefined ranges below that correspond to industry-
|
|
standard monitor types, or give a specific range. For interlaced modes,
|
|
the number that counts is the high one (e.g. 87 Hz rather than 43 Hz).
|
|
|
|
1 50-70
|
|
2 50-90
|
|
3 50-100
|
|
4 40-150
|
|
5 Enter your own vertical sync range
|
|
|
|
Enter your choice: 2
|
|
|
|
You must now enter a few identification/description strings, namely an
|
|
identifier, a vendor name, and a model name. Just pressing enter will fill
|
|
in default names.
|
|
|
|
The strings are free-form, spaces are allowed.
|
|
Enter an identifier for your monitor definition: Hitachi</screen>
|
|
|
|
<para>Neste er å velge et grafikkort fra en liste. Hvis du
|
|
passerer kortet ditt i listen, fortsett å trykke
|
|
<keycap>Enter</keycap> og listen vil gjenta. Bare et lite
|
|
utvalg fra denne listen er vist.</para>
|
|
|
|
<screen>Now we must configure video card specific settings. At this point you can
|
|
choose to make a selection out of a database of video card definitions.
|
|
Because there can be variation in Ramdacs and clock generators even
|
|
between cards of the same model, it is not sensible to blindly copy
|
|
the settings (e.g. a Device section). For this reason, after you make a
|
|
selection, you will still be asked about the components of the card, with
|
|
the settings from the chosen database entry presented as a strong hint.
|
|
|
|
The database entries include information about the chipset, what driver to
|
|
run, the Ramdac and ClockChip, and comments that will be included in the
|
|
Device section. However, a lot of definitions only hint about what driver
|
|
to run (based on the chipset the card uses) and are untested.
|
|
|
|
If you can't find your card in the database, there's nothing to worry about.
|
|
You should only choose a database entry that is exactly the same model as
|
|
your card; choosing one that looks similar is just a bad idea (e.g. a
|
|
GemStone Snail 64 may be as different from a GemStone Snail 64+ in terms of
|
|
hardware as can be).
|
|
|
|
Do you want to look at the card database? y
|
|
|
|
|
|
|
|
288 Matrox Millennium G200 8MB mgag200
|
|
289 Matrox Millennium G200 SD 16MB mgag200
|
|
290 Matrox Millennium G200 SD 4MB mgag200
|
|
291 Matrox Millennium G200 SD 8MB mgag200
|
|
292 Matrox Millennium G400 mgag400
|
|
293 Matrox Millennium II 16MB mga2164w
|
|
294 Matrox Millennium II 4MB mga2164w
|
|
295 Matrox Millennium II 8MB mga2164w
|
|
296 Matrox Mystique mga1064sg
|
|
297 Matrox Mystique G200 16MB mgag200
|
|
298 Matrox Mystique G200 4MB mgag200
|
|
299 Matrox Mystique G200 8MB mgag200
|
|
300 Matrox Productiva G100 4MB mgag100
|
|
301 Matrox Productiva G100 8MB mgag100
|
|
302 MediaGX mediagx
|
|
303 MediaVision Proaxcel 128 ET6000
|
|
304 Mirage Z-128 ET6000
|
|
305 Miro CRYSTAL VRX Verite 1000
|
|
|
|
Enter a number to choose the corresponding card definition.
|
|
Press enter for the next page, q to continue configuration.
|
|
|
|
288
|
|
|
|
Your selected card definition:
|
|
|
|
Identifier: Matrox Millennium G200 8MB
|
|
Chipset: mgag200
|
|
Driver: mga
|
|
Do NOT probe clocks or use any Clocks line.
|
|
|
|
Press enter to continue, or ctrl-c to abort.
|
|
|
|
|
|
|
|
Now you must give information about your video card. This will be used for
|
|
the "Device" section of your video card in XF86Config.
|
|
|
|
You must indicate how much video memory you have. It is probably a good
|
|
idea to use the same approximate amount as that detected by the server you
|
|
intend to use. If you encounter problems that are due to the used server
|
|
not supporting the amount memory you have (e.g. ATI Mach64 is limited to
|
|
1024K with the SVGA server), specify the maximum amount supported by the
|
|
server.
|
|
|
|
How much video memory do you have on your video card:
|
|
|
|
1 256K
|
|
2 512K
|
|
3 1024K
|
|
4 2048K
|
|
5 4096K
|
|
6 Other
|
|
|
|
Enter your choice: 6
|
|
|
|
Amount of video memory in Kbytes: 8192
|
|
|
|
You must now enter a few identification/description strings, namely an
|
|
identifier, a vendor name, and a model name. Just pressing enter will fill
|
|
in default names (possibly from a card definition).
|
|
|
|
Your card definition is Matrox Millennium G200 8MB.
|
|
|
|
The strings are free-form, spaces are allowed.
|
|
Enter an identifier for your video card definition:</screen>
|
|
|
|
<para>Neste er videomoduser som settes for ønsket resolusjon.
|
|
De vanlige brukbare er 640x480, 800x600, og 1024x768
|
|
men de er en funksjon av hva grafikkortet kan gjøre, monitorstørrelse
|
|
og øyekomfort. Når du velger en fargedybde (color depth), velg
|
|
den høyeste modusen ditt kort støtter.</para>
|
|
|
|
<screen>For each depth, a list of modes (resolutions) is defined. The default
|
|
resolution that the server will start-up with will be the first listed
|
|
mode that can be supported by the monitor and card.
|
|
Currently it is set to:
|
|
|
|
"640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 8-bit
|
|
"640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 16-bit
|
|
"640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 24-bit
|
|
|
|
Modes that cannot be supported due to monitor or clock constraints will
|
|
be automatically skipped by the server.
|
|
|
|
1 Change the modes for 8-bit (256 colors)
|
|
2 Change the modes for 16-bit (32K/64K colors)
|
|
3 Change the modes for 24-bit (24-bit color)
|
|
4 The modes are OK, continue.
|
|
|
|
Enter your choice: 2
|
|
|
|
Select modes from the following list:
|
|
|
|
1 "640x400"
|
|
2 "640x480"
|
|
3 "800x600"
|
|
4 "1024x768"
|
|
5 "1280x1024"
|
|
6 "320x200"
|
|
7 "320x240"
|
|
8 "400x300"
|
|
9 "1152x864"
|
|
a "1600x1200"
|
|
b "1800x1400"
|
|
c "512x384"
|
|
|
|
Please type the digits corresponding to the modes that you want to select.
|
|
For example, 432 selects "1024x768" "800x600" "640x480", with a
|
|
default mode of 1024x768.
|
|
|
|
Which modes? 432
|
|
|
|
You can have a virtual screen (desktop), which is screen area that is larger
|
|
than the physical screen and which is panned by moving the mouse to the edge
|
|
of the screen. If you don't want virtual desktop at a certain resolution,
|
|
you cannot have modes listed that are larger. Each color depth can have a
|
|
differently-sized virtual screen
|
|
|
|
Please answer the following question with either 'y' or 'n'.
|
|
Do you want a virtual screen that is larger than the physical screen? n
|
|
|
|
|
|
|
|
For each depth, a list of modes (resolutions) is defined. The default
|
|
resolution that the server will start-up with will be the first listed
|
|
mode that can be supported by the monitor and card.
|
|
Currently it is set to:
|
|
|
|
"640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 8-bit
|
|
"1024x768" "800x600" "640x480" for 16-bit
|
|
"640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 24-bit
|
|
|
|
Modes that cannot be supported due to monitor or clock constraints will
|
|
be automatically skipped by the server.
|
|
|
|
1 Change the modes for 8-bit (256 colors)
|
|
2 Change the modes for 16-bit (32K/64K colors)
|
|
3 Change the modes for 24-bit (24-bit color)
|
|
4 The modes are OK, continue.
|
|
|
|
Enter your choice: 4
|
|
|
|
|
|
|
|
Please specify which color depth you want to use by default:
|
|
|
|
1 1 bit (monochrome)
|
|
2 4 bits (16 colors)
|
|
3 8 bits (256 colors)
|
|
4 16 bits (65536 colors)
|
|
5 24 bits (16 million colors)
|
|
|
|
Enter a number to choose the default depth.
|
|
|
|
4</screen>
|
|
|
|
<para>Til slutt trenger konfigurasjonen å bli lagret. Sørg for å
|
|
skrive <filename>/etc/XF86Config</filename> som navn på filen
|
|
konfigurasjonen lagres til.</para>
|
|
|
|
<screen>I am going to write the XF86Config file now. Make sure you don't accidently
|
|
overwrite a previously configured one.
|
|
|
|
Shall I write it to /etc/X11/XF86Config? n
|
|
|
|
Please answer the following question with either a 'y' or 'n'.
|
|
Shall I write it to the default location, /usr/X11R6/etc/X11/XF86Config? n
|
|
|
|
Do you want it written to the current directory as 'XF86Config'? n
|
|
|
|
Please give a filename to write to: /etc/XF86Config</screen>
|
|
|
|
<para>Hvis konfigurasjonen feiler så kan du prøve igjen ved å velge
|
|
<guimenuitem>[ Yes ]</guimenuitem> når følgende beskjed
|
|
kommer opp:</para>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
The XFree86 configuration process seems to have
|
|
failed. Would you like to try again?
|
|
|
|
[ Yes ] No</screen>
|
|
|
|
<para>If you have trouble configuring XFree86, select
|
|
<guimenuitem>[ No ]</guimenuitem> and press <keycap>Enter</keycap>
|
|
and continue with the installation process. After installation
|
|
you can use <command>xf86cfg -textmode</command> or
|
|
<command>xf86config</command> to access the command line
|
|
configuration utilities as <username>root</username>. There is
|
|
an additional method for configuring XFree86 described in
|
|
<xref linkend="x11">. If you choose not to configure
|
|
XFree86 at this time the next menu will be for package
|
|
selection.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du har trøbbel med å konfigurere XFree86, velg
|
|
<guimenuitem>[ No ]</guimenuitem>, trykk <keycap>Enter</keycap>
|
|
og fortsett med installasjonsprosessen. Etter installasjonen
|
|
kan du bruke <command>xf86cfg -textmode</command> eller
|
|
<command>xf86config</command> for å aksessere kommandolinje-
|
|
konfigurasjonsverktøyene som <username>root</username>. Det
|
|
er enda en metode å konfigurere XFree86 beskrevet i
|
|
<xref linkend="x11">. Hvis du velger å ikke konfigurere XFree86
|
|
nå, vil den neste menyen bli for pakkevelging.</para>
|
|
|
|
<para>Standard innstilling for å drepe serveren er tastesekvensen
|
|
<keycombo action='simul'>
|
|
<keycap>Ctrl</keycap><keycap>Alt</keycap>
|
|
<keycap>Backspace</keycap></keycombo>. Dette kan gjøres hvis
|
|
noe er galt med serverinnstillingene eller for å begrense
|
|
hardwareskader.</para>
|
|
|
|
<para>The default setting that allows video mode switching will
|
|
permit changing of the mode while running X with the hotkey
|
|
sequence
|
|
<keycombo action='simul'>
|
|
<keycap>Ctrl</keycap><keycap>Alt</keycap><keycap>+</keycap>
|
|
</keycombo> or
|
|
<keycombo action='simul'>
|
|
<keycap>Ctrl</keycap><keycap>Alt</keycap><keycap>-</keycap>
|
|
</keycombo>.
|
|
</para>
|
|
|
|
<para>Tastekombinasjonen som lar deg forandre videomodus vil
|
|
også la deg forandre modus mens X kjører:
|
|
<keycombo action='simul'>
|
|
<keycap>Ctrl</keycap><keycap>Alt</keycap><keycap>+</keycap>
|
|
</keycombo> eller
|
|
<keycombo action='simul'>
|
|
<keycap>Ctrl</keycap><keycap>Alt</keycap><keycap>-</keycap>
|
|
</keycombo>.
|
|
</para>
|
|
|
|
<para>Etter installasjon så kan displayet justeres for høyde, bredde
|
|
eller sentrering ved å bruke <applcation>xvidtune</application>
|
|
etter at du har Xfree86 kjørende med
|
|
<application>xvidtune</application>.</para>
|
|
|
|
<para>Det er advarsler om at uvettig bruk kan skade ditt utstyr.
|
|
Følg advarselen. Hvis du er i tvil, ikke gjør det. Bruk monitorkontrollene
|
|
isteden for å justere displayet for X Windows. Det kan være noen
|
|
forskjeller i displayet når du svitsjer tilbake til tekstmodus, men det
|
|
er bedre enn å ødelegge utstyr.</para>
|
|
|
|
<para>Les &man.xvidtune.1; manualsiden før du justerer noe.</para>
|
|
|
|
<para>Etterfulgt av en godkjent XFree86-konfigurasjon vil den gå videre
|
|
til et valg om hvilken desktop du ønsker å bruke.</para>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="default-desktop">
|
|
<title>Velge En Standard X Desktop</title>
|
|
|
|
<para>Det fins mange forskjellige window managers. De går fra å være
|
|
svært basiske miljøer til fulle desktopmiljøer med et svært sortement
|
|
av software. Noen trenger bare minimal diskplass og lite minne, mens
|
|
andre som har flere muligheter trenger mye mer. Den beste måten å
|
|
finne ut av hvilken som passer best for deg er å prøve et par.
|
|
Mange finnes i portskolleksjonen eller som pakker og kan bli
|
|
lagt til etter installasjon. </para>
|
|
|
|
<para>Du kan velge en av de populære desktopene som installeres og
|
|
konfigureres som standard desktop. Dette vil gi deg muligheten til
|
|
å starte det rett etter installasjon.</para>
|
|
|
|
<figure id="x-desktop">
|
|
<title>Velge Standard Desktop</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/desktop" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Bruk piltastene for å velge en desktop og trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap>. Installasjonen av valgt desktop vil
|
|
begynne.</para>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="packages">
|
|
<title>Installere Pakker</title>
|
|
|
|
<para>Pakker er forhåndskompilerte binærfiler og er en enkel måte
|
|
å installere software på.</para>
|
|
|
|
<para>Installasjonen av en pakke er vist for å illustrere. Flere
|
|
pakker kan også bli lagt til nå hvis ønskelig. Etter installasjon
|
|
så kan <command>/stand/sysinstall</command> brukes for å legge til
|
|
flere pakker.</para>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
The FreeBSD package collection is a collection of hundreds of
|
|
ready-to-run applications, from text editors to games to WEB servers
|
|
and more. Would you like to browse the collection now?
|
|
|
|
[ Yes ] No</screen>
|
|
|
|
<para>Ved å velge <guimenuitem>[ Yes ]</guimenuitem> og trykke
|
|
<keycap>Enter</keycap> vil du bli presentert med
|
|
Pakkevelgingsbildet:</para>
|
|
|
|
<figure id="package-category">
|
|
<title>Velg Pakkekategori</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/pkg-cat" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Alle pakker vil bli vist om
|
|
<guimenuitem>All</guimenuitem> er valgt eller så kan du velge
|
|
en bestemt kategori. Uthev ditt valg med piltastene og trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<note>
|
|
<para>Dette er en god tid å installere
|
|
<application>wrapper</application> på slik at du kan
|
|
kjøre XFree86 som vanlig bruker.</para>
|
|
</note>
|
|
|
|
<para>En meny vil vise alle pakkene tilgjengelige for det valget som
|
|
ble gjort: </para>
|
|
|
|
<figure id="package-select">
|
|
<title>Velg Pakker</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/pkg-sel" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para><application>Bash</application> shellet er valgt.
|
|
Velg så mange som du vil ha ved å utheve pakkene og deretter trykke
|
|
<keycap>Mellomromstasten</keycap>. En kort forklaring på hver pakke vil
|
|
dukke opp i bunnen av venstre hjørne på skjermen.</para>
|
|
|
|
<para>Ved å trykke <keycap>Tab</keycap> vil du gå mellom sist valgte
|
|
pakke, &gui.ok;, og &gui.cancel;.</para>
|
|
|
|
<para>Når du er ferdig med å markere pakkene du vil installere, trykk
|
|
<keycap>Tab</keycap> en gang for å gå ned til &gui.ok; og trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap> for å gå tilbake til Package Selection menyen.</para>
|
|
|
|
<para>Venstre og høyre piltaste vil også la deg hoppe mellom &gui.ok;
|
|
og &gui.cancel;. Denne metoden kan også brukes til å velge &gui.ok; og
|
|
trykke <keycap>Enter</keycap> for å gå tilbake til Package Selection
|
|
menyen.</para>
|
|
|
|
<figure id="package-install">
|
|
<title>Installere Pakker</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/pkg-install" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Bruk piltastene for å velge <guibutton>[ Install ]</guibutton>
|
|
og trykk <keycap>Enter</keycap>. Du trenger så å bekrefte at
|
|
du vil installere pakkene:</para>
|
|
|
|
<figure id="package-install-confirm">
|
|
<title>Bekrefte Pakkeinstallasjon</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/pkg-confirm" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Ved å velge &gui.ok; og trykke <keycap>Enter</keycap> vil
|
|
starte pakkeinstallasjonen. Installasjonsbeskjeder vil dukke opp
|
|
til installasjonen er komplett. Noter feilmeldinger hvis det er
|
|
noen.</para>
|
|
|
|
<para>Den siste konfigurasjonen fortsetter etter at du er ferdig.</para>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="addusers">
|
|
<title>Legge til Brukere/Grupper</title>
|
|
|
|
<para>Du bør legge til iallefall en bruker ved installasjon slik at
|
|
du kan bruke systemet uten å være innlogget som
|
|
<username>root</username>. Rotpartisjonen er generelt veldig liten
|
|
og det å kjære applikasjoner som <username>root</username> kan
|
|
fort fylle den opp. En større fare finner du under:</para>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Would you like to add any initial user accounts to the system? Adding
|
|
at least one account for yourself at this stage is suggested since
|
|
working as the "root" user is dangerous (it is easy to do things which
|
|
adversely affect the entire system).
|
|
|
|
[ Yes ] No</screen>
|
|
|
|
<para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap> for å fortsette med å legge til en bruker.</para>
|
|
|
|
<figure id="add-user2">
|
|
<title>Velge Legg til Bruker</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/adduser1" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Velg <guimenuitem>Add User</guimenuitem> med piltastene
|
|
og trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
|
|
|
|
<figure id="add-user3">
|
|
<title>Legg til Bruker Informasjon</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/adduser2" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Forklaringer vil dukke opp i den nedre del av
|
|
skjermen. Ting kan bli valgt med <keycap>Tab</keycap> for
|
|
å assistere med å skrive inn nødvendig informasjon:</para>
|
|
|
|
<variablelist>
|
|
<varlistentry>
|
|
<term>Login ID</term>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Login-navnet til den nye brukeren (kreves)</para>
|
|
</listitem>
|
|
</varlistentry>
|
|
|
|
<varlistentry>
|
|
<term>UID</term>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Nummerisk ID for brukeren (blank for
|
|
autoamtisk valg)</para>
|
|
</listitem>
|
|
</varlistentry>
|
|
|
|
<varlistentry>
|
|
<term>Gruppe</term>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Login gruppenavn for denne brukeren (blank for
|
|
automatisk valg)</para>
|
|
</listitem>
|
|
</varlistentry>
|
|
|
|
<varlistentry>
|
|
<term>Passord</term>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Passordet for brukeren (vær forsiktig
|
|
når du skriver i dette feltet!)</para>
|
|
</listitem>
|
|
</varlistentry>
|
|
|
|
<varlistentry>
|
|
<term>Fullt Navn</term>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Brukerens fulle navn (kommentar)</para>
|
|
</listitem>
|
|
</varlistentry>
|
|
|
|
<varlistentry>
|
|
<term>Medlemsgrupper</term>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Gruppene denne brukeren tilhører (f.eks har
|
|
tilganger til)</para>
|
|
</listitem>
|
|
</varlistentry>
|
|
|
|
<varlistentry>
|
|
<term>Hjemmekatalog</term>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Brukerens hjemmekatalog (blank for
|
|
standard)</para>
|
|
</listitem>
|
|
</varlistentry>
|
|
|
|
<varlistentry>
|
|
<term>Login shell</term>
|
|
<listitem>
|
|
<para>Brukerens Login shell (blank for
|
|
standard). (<filename>/bin/sh</filename>)</para>
|
|
</listitem>
|
|
</varlistentry>
|
|
</variablelist>
|
|
|
|
<para>Login shellet ble forandret fra <filename>/bin/sh</filename> til
|
|
<filename>/usr/local/bin/bash</filename> for å bruke
|
|
<application>bash</application> shell som ble installert som
|
|
pakke. Ikke prøv å bruke et shell som ikke eksisterer for da får du
|
|
ikke logget inn.</para>
|
|
|
|
<para>Brukeren ble også lagt til gruppen <groupname>wheel</groupname> for
|
|
å kunne ha muligheten til å bli en superbruker med <username>root</username>
|
|
privilegier.</para>
|
|
|
|
<para>Når du er fornøyd, trykk &gui.ok; og
|
|
User and Group Management menyen vil komme opp igjen:</para>
|
|
|
|
<figure id="add-user4">
|
|
<title>Gå ut av User and Group Management</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/adduser3" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>Grupper kan også bli lagt til nå hvis nødvendig.
|
|
Ellers så kan dette bli aksessert ved å bruke
|
|
<filename>/stand/sysinstall</filename> etter at installasjonen
|
|
er ferdig.</para>
|
|
|
|
<para>Når du er ferdig med å legge til brukere, velg
|
|
<guimenuitem>Exit</guimenuitem> med piltastene og trykk
|
|
<keycap>Enter</keycap> for å fortsette installasjonen.</para>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="rootpass">
|
|
<title>Sett <username>root</username> Passord</title>
|
|
|
|
<screen> Message
|
|
Now you must set the system manager's password.
|
|
This is the password you'll use to log in as "root".
|
|
|
|
[ OK ]
|
|
|
|
[ Press enter to continue ]</screen>
|
|
|
|
<para>Trykk <keycap>Enter</keycap> for å sette <username>root</username>
|
|
passordet.</para>
|
|
|
|
<para>Du må skrive passordet to ganger riktig. Enten husk passordet, eller
|
|
skriv det ned et sted så du ikke glemmer det.</para>
|
|
|
|
<screen>Changing local password for root.
|
|
New password :
|
|
Retype new password :</screen>
|
|
|
|
<para>Installasjonen vil fortsette etter at passordet er
|
|
korrekt skrevet to ganger.</para>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="exit-inst">
|
|
<title>Gå ut av Install</title>
|
|
|
|
<para>Hvis du trenger å konfigurere flere nettverkskomponenter eller
|
|
gjøre noe annen konfigurasjon kan du gjøre dette nå eller etter
|
|
installasjonen med <filename>/stand/sysinstall</filename>.</para>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Visit the general configuration menu for a chance to set any last
|
|
options?
|
|
|
|
Yes [ No ]</screen>
|
|
|
|
<para>Select <guibutton>[ No ]</guibutton> with the arrow keys
|
|
and press <keycap>Enter</keycap> to return to the Main
|
|
Installation Menu.</para>
|
|
|
|
<para>VElg <guibutton>[ No ]</guibutton> med piltastene og
|
|
trykk <keycap>Enter</keycap> for å gå tilbake til Main
|
|
Installation Menyen.</para>
|
|
|
|
<figure id="final-main">
|
|
<title>Gå ut av Install</title>
|
|
|
|
<mediaobject>
|
|
<imageobject>
|
|
<imagedata fileref="install/mainexit" format="PNG">
|
|
</imageobject>
|
|
</mediaobject>
|
|
</figure>
|
|
|
|
<para>velg <guibutton>[X Exit Install]</guibutton> med piltastene
|
|
og trykk <keycap>Enter</keycap>. Du vil bli spurt om du virkelig
|
|
vil gå ut av installasjonen:</para>
|
|
|
|
<screen> User Confirmation Requested
|
|
Are you sure you wish to exit? The system will reboot (be sure to
|
|
remove any floppies from the drives).
|
|
|
|
[ Yes ] No</screen>
|
|
|
|
<para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton> og ta ut floppydisken hvis
|
|
du bootet fra floppy. CDROM'en er låst til maskinen rebooter.
|
|
CDROM'en blir så låst opp og CD'en kan tas ut (kjapt).</para>
|
|
|
|
<para>Systemet vil reboote, så se om det er noen feilmeldinger.</para>
|
|
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="freebsdboot">
|
|
<title>FreeBSD Bootup</title>
|
|
|
|
<sect3 id="freebsdboot-i386">
|
|
<title>FreeBSD Bootup på i386</title>
|
|
|
|
<para>Hvis alt gikk bra vil du se beskjeder fly over skjermen
|
|
og du vil komme til loginprompten. Du kan se inneholdet av
|
|
beskjedene ved å trykke <keycap>Scroll-Lock</keycap>
|
|
samt bruke <keycap>PgUp</keycap> og <keycap>PgDn</keycap>.
|
|
Trykker du <keycap>Scroll-Lock</keycap> igjen går du tilbake
|
|
til prompten.</para>
|
|
|
|
<para>Beskjeden i sin helhet kan kanskje ikke vises (ikke stor nok
|
|
buffer) men den kan sees fra kommandolinjen etter du har logget inn
|
|
ved å skrive <command>dmesg</command> i prompten.</para>
|
|
|
|
<para>Bruk det brukernavnet/passordet du lagde ved installasjonen for å
|
|
logge inn (rpratt, i dette eksempelet). Unngå å logge inn som
|
|
<username>root</username> bortsett fra når det er nødvendig.</para>
|
|
|
|
<para>Typiske bootbeskjeder:</para>
|
|
|
|
<screen>Copyright (c) 1992-2002 The FreeBSD Project.
|
|
Copyright (c) 1979, 1980, 1983, 1986, 1988, 1989, 1991, 1992, 1993, 1994
|
|
The Regents of the University of California. All rights reserved.
|
|
FreeBSD 4.6-RC2 #0: Sat May 18 05:10:05 GMT 2002
|
|
root@storm.FreeBSD.org.uk:/usr/src/sys/compile/GENERIC
|
|
Timecounter "i8254" frequency 1193182 Hz
|
|
CPU: AMD-K6(tm) 3D processor (300.68-MHz 586-class CPU)
|
|
Origin = "AuthenticAMD" Id = 0x580 Stepping = 0
|
|
Features=0x8001bf<FPU,VME,DE,PSE,TSC,MSR,MCE,CX8,MMX>
|
|
AMD Features=0x80000800<SYSCALL,3DNow!>
|
|
real memory = 268435456 (262144K bytes)
|
|
config> di sn0
|
|
config> di lnc0
|
|
config> di le0
|
|
config> di ie0
|
|
config> di fe0
|
|
config> di cs0
|
|
config> di bt0
|
|
config> di aic0
|
|
config> di aha0
|
|
config> di adv0
|
|
config> q
|
|
avail memory = 256311296 (250304K bytes)
|
|
Preloaded elf kernel "kernel" at 0xc0491000.
|
|
Preloaded userconfig_script "/boot/kernel.conf" at 0xc049109c.
|
|
md0: Malloc disk
|
|
Using $PIR table, 4 entries at 0xc00fde60
|
|
npx0: <math processor> on motherboard
|
|
npx0: INT 16 interface
|
|
pcib0: <Host to PCI bridge> on motherboard
|
|
pci0: <PCI bus> on pcib0
|
|
pcib1: <VIA 82C598MVP (Apollo MVP3) PCI-PCI (AGP) bridge> at device 1.0 on pci0
|
|
pci1: <PCI bus> on pcib1
|
|
pci1: <Matrox MGA G200 AGP graphics accelerator> at 0.0 irq 11
|
|
isab0: <VIA 82C586 PCI-ISA bridge> at device 7.0 on pci0
|
|
isa0: <ISA bus> on isab0
|
|
atapci0: <VIA 82C586 ATA33 controller> port 0xe000-0xe00f at device 7.1 on pci0
|
|
ata0: at 0x1f0 irq 14 on atapci0
|
|
ata1: at 0x170 irq 15 on atapci0
|
|
uhci0: <VIA 83C572 USB controller> port 0xe400-0xe41f irq 10 at device 7.2 on pci0
|
|
usb0: <VIA 83C572 USB controller> on uhci0
|
|
usb0: USB revision 1.0
|
|
uhub0: VIA UHCI root hub, class 9/0, rev 1.00/1.00, addr 1
|
|
uhub0: 2 ports with 2 removable, self powered
|
|
chip1: <VIA 82C586B ACPI interface> at device 7.3 on pci0
|
|
ed0: <NE2000 PCI Ethernet (RealTek 8029)> port 0xe800-0xe81f irq 9 at
|
|
device 10.0 on pci0
|
|
ed0: address 52:54:05:de:73:1b, type NE2000 (16 bit)
|
|
isa0: too many dependant configs (8)
|
|
isa0: unexpected small tag 14
|
|
fdc0: <NEC 72065B or clone> at port 0x3f0-0x3f5,0x3f7 irq 6 drq 2 on isa0
|
|
fdc0: FIFO enabled, 8 bytes threshold
|
|
fd0: <1440-KB 3.5" drive> on fdc0 drive 0
|
|
atkbdc0: <keyboard controller (i8042)> at port 0x60-0x64 on isa0
|
|
atkbd0: <AT Keyboard> flags 0x1 irq 1 on atkbdc0
|
|
kbd0 at atkbd0
|
|
psm0: <PS/2 Mouse> irq 12 on atkbdc0
|
|
psm0: model Generic PS/2 mouse, device ID 0
|
|
vga0: <Generic ISA VGA> at port 0x3c0-0x3df iomem 0xa0000-0xbffff on isa0
|
|
sc0: <System console> at flags 0x1 on isa0
|
|
sc0: VGA <16 virtual consoles, flags=0x300>
|
|
sio0 at port 0x3f8-0x3ff irq 4 flags 0x10 on isa0
|
|
sio0: type 16550A
|
|
sio1 at port 0x2f8-0x2ff irq 3 on isa0
|
|
sio1: type 16550A
|
|
ppc0: <Parallel port> at port 0x378-0x37f irq 7 on isa0
|
|
ppc0: SMC-like chipset (ECP/EPP/PS2/NIBBLE) in COMPATIBLE mode
|
|
ppc0: FIFO with 16/16/15 bytes threshold
|
|
ppbus0: IEEE1284 device found /NIBBLE
|
|
Probing for PnP devices on ppbus0:
|
|
plip0: <PLIP network interface> on ppbus0
|
|
lpt0: <Printer> on ppbus0
|
|
lpt0: Interrupt-driven port
|
|
ppi0: <Parallel I/O> on ppbus0
|
|
ad0: 8063MB <IBM-DHEA-38451> [16383/16/63] at ata0-master using UDMA33
|
|
ad2: 8063MB <IBM-DHEA-38451> [16383/16/63] at ata1-master using UDMA33
|
|
acd0: CDROM <DELTA OTC-H101/ST3 F/W by OIPD> at ata0-slave using PIO4
|
|
Mounting root from ufs:/dev/ad0s1a
|
|
swapon: adding /dev/ad0s1b as swap device
|
|
Automatic boot in progress...
|
|
/dev/ad0s1a: FILESYSTEM CLEAN; SKIPPING CHECKS
|
|
/dev/ad0s1a: clean, 48752 free (552 frags, 6025 blocks, 0.9% fragmentation)
|
|
/dev/ad0s1f: FILESYSTEM CLEAN; SKIPPING CHECKS
|
|
/dev/ad0s1f: clean, 128997 free (21 frags, 16122 blocks, 0.0% fragmentation)
|
|
/dev/ad0s1g: FILESYSTEM CLEAN; SKIPPING CHECKS
|
|
/dev/ad0s1g: clean, 3036299 free (43175 frags, 374073 blocks, 1.3% fragmentation)
|
|
/dev/ad0s1e: filesystem CLEAN; SKIPPING CHECKS
|
|
/dev/ad0s1e: clean, 128193 free (17 frags, 16022 blocks, 0.0% fragmentation)
|
|
Doing initial network setup: hostname.
|
|
ed0: flags=8843<UP,BROADCAST,RUNNING,SIMPLEX,MULTICAST> mtu 1500
|
|
inet 192.168.0.1 netmask 0xffffff00 broadcast 192.168.0.255
|
|
inet6 fe80::5054::5ff::fede:731b%ed0 prefixlen 64 tentative scopeid 0x1
|
|
ether 52:54:05:de:73:1b
|
|
lo0: flags=8049<UP,LOOPBACK,RUNNING,MULTICAST> mtu 16384
|
|
inet6 fe80::1%lo0 prefixlen 64 scopeid 0x8
|
|
inet6 ::1 prefixlen 128
|
|
inet 127.0.0.1 netmask 0xff000000
|
|
Additional routing options: IP gateway=YES TCP keepalive=YES
|
|
routing daemons:.
|
|
additional daemons: syslogd.
|
|
Doing additional network setup:.
|
|
Starting final network daemons: creating ssh RSA host key
|
|
Generating public/private rsa1 key pair.
|
|
Your identification has been saved in /etc/ssh/ssh_host_key.
|
|
Your public key has been saved in /etc/ssh/ssh_host_key.pub.
|
|
The key fingerprint is:
|
|
cd:76:89:16:69:0e:d0:6e:f8:66:d0:07:26:3c:7e:2d root@k6-2.example.com
|
|
creating ssh DSA host key
|
|
Generating public/private dsa key pair.
|
|
Your identification has been saved in /etc/ssh/ssh_host_dsa_key.
|
|
Your public key has been saved in /etc/ssh/ssh_host_dsa_key.pub.
|
|
The key fingerprint is:
|
|
f9:a1:a9:47:c4:ad:f9:8d:52:b8:b8:ff:8c:ad:2d:e6 root@k6-2.example.com.
|
|
setting ELF ldconfig path: /usr/lib /usr/lib/compat /usr/X11R6/lib
|
|
/usr/local/lib
|
|
a.out ldconfig path: /usr/lib/aout /usr/lib/compat/aout /usr/X11R6/lib/aout
|
|
starting standard daemons: inetd cron sshd usbd sendmail.
|
|
Initial rc.i386 initialization:.
|
|
rc.i386 configuring syscons: blank_time screensaver moused.
|
|
Additional ABI support: linux.
|
|
Local package initilization:.
|
|
Additional TCP options:.
|
|
|
|
FreeBSD/i386 (k6-2.example.com) (ttyv0)
|
|
|
|
login: rpratt
|
|
Password:</screen>
|
|
|
|
<para>Genereringen av RSA og DSA-nøkler kan ta litt tid på
|
|
tregere maskiner. Dette skjer kun første gang du booter på en
|
|
ny installasjon. Booting etter den første vil generelt være
|
|
raskere.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis X serveren er konfigurert og en standard Desktop er valgt,
|
|
kan den bli startet ved å skrive <command>startx</command> på
|
|
kommandolinjen.</para>
|
|
</sect3>
|
|
|
|
<sect3>
|
|
<title>Bootup av FreeBSD på Alpha</title>
|
|
|
|
<indexterm><primary>Alpha</primary></indexterm>
|
|
|
|
<para>Når installasjonsprosedyren er ferdig, kan du starte
|
|
FreeBSD ved å skrive noe som dette på SRM prompten:</para>
|
|
|
|
<screen>>>><userinput>BOOT DKC0</userinput></screen>
|
|
|
|
<para>Dette instruerer firmwaren til å boote fra den spesifiserte
|
|
disken. For å la FreeBSD boote automatisk i fremtiden, bruk
|
|
disse kommandoene:</para>
|
|
|
|
<screen><prompt>>>></prompt> <userinput>SET BOOT_OSFLAGS A</userinput>
|
|
<prompt>>>></prompt> <userinput>SET BOOT_FILE ''</userinput>
|
|
<prompt>>>></prompt> <userinput>SET BOOTDEF_DEV DKC0</userinput>
|
|
<prompt>>>></prompt> <userinput>SET AUTO_ACTION BOOT</userinput></screen>
|
|
|
|
<para>Bootbeskjedene vil være de samme (men ikke identiske) til
|
|
de som produseres av FreeBSD bootingen på i386-plattformen.</para>
|
|
</sect3>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="shutdown">
|
|
<title>FreeBSD Avslutning (shutdown)</title>
|
|
|
|
<para>Det er viktig å avslutte operativsystemet på en ordentlig måte.
|
|
Ikke bare skru av strømmen. Bli en superbruker ved å skrive
|
|
<command>su</command> på kommandolinjen. Skriv inn
|
|
<username>root</username> passordet. Dette vil fungere kun hvis
|
|
brukeren er medlem av gruppen wheel. Hvis ikke, logg inn som
|
|
<username>root</username> og bruk
|
|
<command>shutdown -h now</command>.</para>
|
|
|
|
<screen>The operating system has halted.
|
|
Please press any key to reboot.</screen>
|
|
|
|
<para>Det er sikkert å skru av strømmen etter at shutdown-kommandoen
|
|
har blitt eksekvert og beskjeden <quote>Please press any key to
|
|
reboot</quote> vises. Hvis en tast trykkes istedenfor å skru av strømmen,
|
|
vil systemet reboote.</para>
|
|
|
|
<para>Du kan også bruke
|
|
<keycombo action="simul">
|
|
<keycap>Ctrl</keycap>
|
|
<keycap>Alt</keycap>
|
|
<keycap>Del</keycap>
|
|
</keycombo>
|
|
tastekombinasjonen for å reboote systemet, men dette er ikke
|
|
anbefalt ved normal kjøring.</para>
|
|
|
|
</sect2>
|
|
</sect1>
|
|
|
|
<sect1>
|
|
<title>Supportert Hardware</title>
|
|
|
|
<indexterm><primary>hardware</primary></indexterm>
|
|
<para>FreeBSD kjører på mange forskjellige varianter av ISA, VLB, EISA, and PCI
|
|
buss-baserte PC'er med Intel, AMD, Cyrix, eller NexGen <quote>x86</quote>
|
|
prosessorer, pluss en rekke maskiner basert på Compaq Alpha prosessoren.
|
|
Support for standard IDE eller ESDI konfigurasjoner, forskjellige SCSI-
|
|
kontrollere, PCMCIA-kort, USB-komponenter, nettverks og seriellkort er
|
|
også tilgjengelig. FreeBSD støtter også IBM's microchannel
|
|
(MCA) buss.</para>
|
|
|
|
<para>En liste over support hardware er tilgjengelig med hver FreeBSD release
|
|
i FreeBSD's Hardware Notes. Dette dokumentet fins vanligvis i en fil som
|
|
heter <filename>HARDWARE.TXT</filename> i toppnivåkatalogen på en CDROM
|
|
eller FTP distribusjon, eller i <application>sysinstall</application>'s
|
|
dokumentasjonsmeny. Den lister opp, for hver arkitektur, hva slags
|
|
hardwarekomponenter som er kjent for å være supportert ved hver
|
|
release av FreeBSD.</para>
|
|
</sect1>
|
|
|
|
<sect1 id="install-trouble">
|
|
<title>Feilsøking</title>
|
|
|
|
<indexterm>
|
|
<primary>installasjon</primary>
|
|
<secondary>feilsøking</secondary>
|
|
</indexterm>
|
|
<para>Den følgende seksjonen dekker vanlig installasjonsfeilsøking, slik
|
|
som f.eks vanlige problemer folk har rapportert. Det er også et par
|
|
spørsmål og svar for folk som ønsker å dual-boote FreeBSD med
|
|
MS-DOS.</para>
|
|
|
|
<sect2>
|
|
<title>Hva Du Gjør Hvis Noe Går Galt</title>
|
|
|
|
<para>På grunn av forskjellige limitasjoner på PC-arkitekturen er det
|
|
umulig for komponentsøk å være 100% riktige. Men det er likevel
|
|
et par ting du kan gjøre hvis det feiler.</para>
|
|
|
|
<para>Sjekk Hardware Notes dokumentet for din versjon av
|
|
FreeBSD for å være sikker på at din hardware er supportert.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis din hardware er supportert og du fremdeles opplever at det
|
|
henger eller andre problemer så restart datamaskinen og når
|
|
den visuelle kernelkonfigurasjonsopsjonen blir gitt, så velg den.
|
|
Dette vil la deg gå gjennom din hardware og gi informasjon til systemet
|
|
om den. Kernelen på bootdiskene er konfigurert på basis av at de fleste
|
|
hardwarekomponenter har produsentstandardkonfigurasjon når det kommer til
|
|
IRQ'er , IO-adresser og DMA-kanaler. Hvis din hardware har blitt
|
|
omkonfigurert trenger du antakeligvis å bruke konfigurasjonseditoren
|
|
for å fortelle FreeBSD hvor den kan finne ting.</para>
|
|
|
|
<para>Det er også mulig at et komponentsøk for en komponent som ikke
|
|
er tilstede i maskinen vil lage problemer for et senere søk for
|
|
en annen komponent. I den situasjonen så bør søket for de driverne som feiler
|
|
bli dekativert.</para>
|
|
|
|
<note>
|
|
<para>Noen installasjonsproblemer kan bli unngått eller omgått ved å
|
|
oppdatere firmware på forskjellige hardwarekomponenter. Det mest
|
|
vanlige er hovedkortet. Hovedkort-firmware kan også bli referert til
|
|
som <acronym>BIOS</acronym> og flesteparten av hovekortprodusentene eller
|
|
datamaskinprodusentene har en webside hvor oppgraderinger og oppgraderings-
|
|
informasjon finnes.</para>
|
|
|
|
<para>De fleste produsentene anbefaler ikke å oppgradere hovekortet eller
|
|
<acronym>BIOS</acronym>'en hvis det ikke er en god grunn for det.
|
|
Oppgraderingsprosessen <emphasis>kan</emphasis> gå galt og dermed skade
|
|
<acronym>BIOS</acronym> chippen.</para>
|
|
</note>
|
|
|
|
<warning>
|
|
<para>Ikke deaktiver noen drivere du trenger ved installasjon, slik
|
|
som skjermen (<devicename>sc0</devicename>). Hvis
|
|
installasjonen stopper eller feiler på mysiske måter etter du har
|
|
gått ut av konfigurasjonseditoren, har du antakeligvis tatt vekk
|
|
eller slettet noe du ikke burde ha gjort. Reboot og prøv igjen.</para>
|
|
</warning>
|
|
|
|
<para>I konfigurasjonsmodus kan du:</para>
|
|
|
|
<itemizedlist>
|
|
<listitem>
|
|
<para>Liste opp komponentdriverne som er installert i kernelen.</para>
|
|
</listitem>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Deaktivere komponentdrivere for hardware som ikke finnes i
|
|
ditt system.</para>
|
|
</listitem>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Forandre IRQ'er, DRQ'er, og IO port-adresser som er i bruk
|
|
av en komponentdriver.</para>
|
|
</listitem>
|
|
</itemizedlist>
|
|
|
|
<para>Etter du har justert kernelen til å matche din hardware-
|
|
konfigurasjon, trykk <command>Q</command> for å boote med de nye
|
|
innstillingene. Når installasjonen er ferdig vil forandringer du
|
|
gjorde i konfigurasjonsmodusen bli permanent slik at du ikke
|
|
trenger å rekonfigurere hver gang du booter. Det er fremdeles
|
|
ganske sannsynlig at du trenger å bygge en <link
|
|
linkend="kernelconfig">brukerdefinert kernel</link>.</para>
|
|
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2>
|
|
<title>MS-DOS Brukeren's Spørsmål og Svar</title>
|
|
|
|
<indexterm><primary>DOS</primary></indexterm>
|
|
<para>Mange brukere ønsker å installere FreeBSD på PC som MS-DOS
|
|
allerede ligger på. Her er noen vanlige spørsmål om installasjon
|
|
av FreeBSD på slike systemer:</para>
|
|
|
|
<qandaset>
|
|
<qandaentry>
|
|
<question>
|
|
<para>Hjelp, jeg har ingen plass! Trenger jeg å slette alt først?</para>
|
|
</question>
|
|
|
|
<answer>
|
|
<para>Hvis din maskin allerede kjører MS-DOS og har lite eller ingen
|
|
plass for FreeBSD-installasjon er ikke alt håp ute!
|
|
<application>FIPS</application> applikasjonen som følger med i
|
|
<filename>tools</filename> katalogen på FreeBSD
|
|
CDROM'en eller forskjellige FreeBSD FTP sites kan være til hjelp.</para>
|
|
|
|
<indexterm>
|
|
<primary><command>FIPS</command></primary>
|
|
</indexterm>
|
|
<para><application>FIPS</application> lar deg splitte en eksisterende
|
|
MS-DOS partisjon i to deler. Den tar vare på den originale
|
|
partisjonen og lar deg installere på den andre ledige delen.
|
|
Først defragmenterer du din MS-DOS partisjon ved hjelp av
|
|
Windows <application>DEFRAG</application verktøyet (gå inn
|
|
i Explorer, høyreklikk på harddisken, velg defrag), eller
|
|
Norton Disk Tools. Så må du kjøre <application>FIPS</application>.
|
|
Den vil spørre deg om resten av informasjonen den trenger.
|
|
Etterpå kan du reboote og installere FreeBSD på den nye ledige
|
|
delen. Se <emphasis>Distributions</emphasis> menyen for et estimat
|
|
av hvor mye ledig plass du trenger for den installasjonen du vil ha.</para>
|
|
|
|
<indexterm>
|
|
<primary><application>Partition Magic</application></primary>
|
|
</indexterm>
|
|
<para>Det er også et <emphasis>veldig</emphasis> brukbart produkt
|
|
fra <ulink url="http://www.powerquest.com/">PowerQuest</ulink>
|
|
kalt <application>Partition Magic</application>. Denne applikasjonen
|
|
har mye mer funksjonalitet enn <application>FIPS</application> og
|
|
er anbefalt hvis du planlegger å ofte legge til eller ta vekk
|
|
operativsystemer (slik som meg). Det koster penger så hvis du
|
|
har planer om å installere FreeBSD en gang og så la det være der,
|
|
så er <application>FIPS</application> helt greit.</para>
|
|
</answer>
|
|
</qandaentry>
|
|
|
|
<qandaentry>
|
|
<question>
|
|
<para>Kan jeg bruke komprimerte MS-DOS filsystemer fra
|
|
fra FreeBSD?</para>
|
|
</question>
|
|
|
|
<answer>
|
|
<para>Nei. Hvis du bruker et verktøy slik som
|
|
<trademark class="trade">Stacker</trademark> eller
|
|
<trademark class="trade">DoubleSpace</trademark>, vil
|
|
FreeBSD bare kunne bruke den plassen som måtte være
|
|
ukomprimert på filsystemet. Resten av filsystemet vil
|
|
dukke opp som en stor fil (den stackede/doublespacede fila!).
|
|
<emphasis>Ikke slett den filen for da vil du nok angre
|
|
stort!</emphasis></para>
|
|
|
|
<para>Det er antakeligvis bedre å lage en ny
|
|
ukomprimert primær MS-DOS partisjon og bruke denne for
|
|
kommunikasjon mellom MS-DOS og FreeBSD.</para>
|
|
</answer>
|
|
</qandaentry>
|
|
|
|
<qandaentry>
|
|
<question>
|
|
<para>Kan jeg montere min utvidete MS-DOS partisjon?</para>
|
|
</question>
|
|
|
|
<answer>
|
|
<indexterm><primary>partisjoner</primary></indexterm>
|
|
<indexterm><primary>deler</primary></indexterm>
|
|
<para>Ja. DOS utvidete partisjoner er mappet inn på slutten
|
|
av de andre <quote>delene</quote> i FreeBSD, f.eks ditt
|
|
<devicename>D:</devicename> drev vil kanskje bli
|
|
<filename>/dev/da0s5</filename>, ditt
|
|
<devicename>E:</devicename> drev,
|
|
<filename>/dev/da0s6</filename>, og så videre. Dette eksempelet
|
|
går utifra at din utvidete partisjon er på SCSIdisk 0. For
|
|
IDE-disker, bytt ut <filename>ad</filename>
|
|
med <filename>da</filename> hvis du installerer 4.0-RELEASE
|
|
eller høyere, og bytt ut <filename>wd</filename> med
|
|
<filename>da</filename> hvis du installerer en versjon eldre
|
|
enn 4.0 Ellers så monterer du utvidete partisjoner på samme måte
|
|
som alle andre DOS drev, for eksempel:</para>
|
|
|
|
<screen>&prompt.root; <userinput>mount -t msdos /dev/ad0s5 /dos_d</userinput></screen>
|
|
</answer>
|
|
</qandaentry>
|
|
</qandaset>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2>
|
|
<title>Alpha Brukeren's Spørsmål og Svar</title>
|
|
|
|
<indexterm><primary>Alpha</primary></indexterm>
|
|
|
|
<para>Denne seksjonen svarer på noen vanlige spørsmål om
|
|
installasjon av FreeBSD på Alphasystemer.</para>
|
|
|
|
<qandaset>
|
|
<qandaentry>
|
|
<question>
|
|
<para>Kan jeg boote fra ARC eller Alpha BIOS Konsollet?</para>
|
|
</question>
|
|
|
|
<indexterm><primary>ARC</primary></indexterm>
|
|
<indexterm><primary>Alpha BIOS</primary></indexterm>
|
|
<indexterm><primary>SRM</primary></indexterm>
|
|
|
|
<answer>
|
|
<para>Nei. &os;, akkurat som Compaq Tru64 og VMS, vil bare boote
|
|
fra SRM-konsollet.</para>
|
|
</answer>
|
|
</qandaentry>
|
|
|
|
<qandaentry>
|
|
<question>
|
|
<para>Hjelp, jeg har ingen plass! Må jeg slette alt
|
|
først?</para>
|
|
</question>
|
|
|
|
<answer>
|
|
<para>Beklageligvis, ja.</para>
|
|
</answer>
|
|
</qandaentry>
|
|
|
|
<qandaentry>
|
|
<question>
|
|
<para>Kan jeg montere mine Compaq Tru64 eller VMS filsystemer?</para>
|
|
</question>
|
|
|
|
<answer>
|
|
<para>Nei, ikke foreløpig.</para>
|
|
</answer>
|
|
</qandaentry>
|
|
</qandaset>
|
|
</sect2>
|
|
</sect1>
|
|
|
|
<sect1 id="install-advanced">
|
|
<sect1info>
|
|
<authorgroup>
|
|
<author>
|
|
<firstname>Valentino</firstname>
|
|
<surname>Vaschetto</surname>
|
|
<contrib>Contributed by </contrib>
|
|
</author>
|
|
<!-- May 2001 -->
|
|
</authorgroup>
|
|
</sect1info>
|
|
|
|
<title>Avansert Installasjonsguide</title>
|
|
|
|
<para>Denne seksjonen forklarer hvordan installere FreeBSD i
|
|
eksepsjonelle situasjoner.</para>
|
|
|
|
<sect2 id="headless-install">
|
|
<title>Installere FreeBSD på et System uten en Monitor
|
|
eller Keyboard</title>
|
|
|
|
<indexterm>
|
|
<primary>installasjon</primary>
|
|
<secondary>headless (seriellkonsoll)</secondary>
|
|
</indexterm>
|
|
<indexterm><primary>seriellkonsoll</primary></indexterm>
|
|
<para>Denne typen installasjon kalles for en <quote>blind
|
|
installasjon</quote> fordi maskinen som du prøver å installere
|
|
FreeBSD enten er monitorløs eller ikke har en VGA output engang.
|
|
Hvordan er dette mulig? Ved bruken av en seriellkonsoll.
|
|
En seriellkonsoll er egentlig bare en annen maskin som fungerer
|
|
som display og keyboard for et system. For å gjøre dette, følg
|
|
disse stegene:</para>
|
|
|
|
<procedure>
|
|
<step>
|
|
<title>Hent de Riktige Bootfloppy-imagene</title>
|
|
|
|
<para>Først trenger du å hente de riktige disk-imagene slik
|
|
at du kan boote til installasjonsprogrammet. Hemmeligheten
|
|
ved å bruke et seriellkonsoll er at du vil fortelle bootloaderen
|
|
at den skal sende I/O til en seriellport isteden for
|
|
å vise konsolloutput på en VGA-komponent samt prøve å
|
|
lese input fra et lokalt keyboard. Nok om det nå, la oss
|
|
gå tilbake til å hente de disk-imagene.</para>
|
|
|
|
<para>Du trenger:
|
|
<ulink url="ftp://ftp.FreeBSD.org/pub/FreeBSD/releases/i386/&rel.current;-RELEASE/floppies/kern.flp">kern.flp</ulink>
|
|
og
|
|
<ulink url="ftp://ftp.FreeBSD.org/pub/FreeBSD/releases/i386/&rel.current;-RELEASE/floppies/mfsroot.flp">mfsroot.flp</ulink>
|
|
fra
|
|
<ulink url="ftp://ftp.FreeBSD.org/pub/FreeBSD/releases/i386/&rel.current;-RELEASE/floppies/">
|
|
floppies katalogen</ulink>.</para>
|
|
|
|
</step>
|
|
<step>
|
|
<title>Skriv Imagefilene til Floppydiskene</title>
|
|
|
|
<para>Imagefilene, slik som <filename>kern.flp</filename> er
|
|
<emphasis>ikke</emphasis> regulære filer som du kopierer til
|
|
disken. Istedenfor er det images av det komplette innholdet av
|
|
disken.</para>
|
|
|
|
<para>Dette betyr at du <emphasis>ikke</emphasis> kan bruke
|
|
kommandoer slik som DOS' <command>copy</command> for å skrive
|
|
filene til disk. Istedenfor må du bruke spesifikke verktøy for
|
|
å skrive imagene direkte til disketten.</para>
|
|
|
|
<indexterm>
|
|
<primary><command>fdimage</command></primary>
|
|
</indexterm>
|
|
<para>Hvis du lager floppydiskene på en datamaskin som kjører
|
|
DOS, så har vi et verktøy for å gjøre dette kalt
|
|
<command>fdimage</command>.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du bruker floppydiskene fra CDROM'en, og din
|
|
CDROM er <devicename>E:</devicename>, så kan du kjøre
|
|
dette:</para>
|
|
|
|
<screen><prompt>E:\></prompt> <userinput>tools\fdimage floppies\kern.flp A:</userinput></screen>
|
|
|
|
<para>Gjenta dette for hver <filename>.flp</filename>
|
|
file. Husk å bytte disk hver gang.
|
|
Forandre på kommandolinjen hvis det er nødvendig. Det kommer an på
|
|
hvor du har lagt <filename>.flp</filename> filene. Hvis du ikke har CDROM'en
|
|
så finner du <command>fdimage</command> på <ulink
|
|
url="ftp://ftp.FreeBSD.org/pub/FreeBSD/tools/"><filename>tools</filename>
|
|
directory</ulink> FreeBSD FTP siten.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du skrever floppydiskene på et Unix-system (som
|
|
f.eks et annet FreeBSD-system) kan du bruke &man.dd.1;
|
|
kommandoen for å skrive imagefilene direkte til disk.
|
|
På FreeBSD ville du kjørt:</para>
|
|
|
|
<screen>&prompt.root; <userinput>dd if=kern.flp of=/dev/fd0</userinput></screen>
|
|
|
|
<para>På FreeBSD refererer <filename>/dev/fd0</filename> til den første
|
|
floppydisken (I MS-DOS ville dette vært <devicename>A:</devicename>).
|
|
<filename>/dev/fd1</filename> ville vært <devicename>B:</devicename> og så
|
|
videre. Andre Unixvarianter kan ha andre navn for floppydiskstasjoner så sjekk
|
|
relevant dokumentasjon. </para>
|
|
</step>
|
|
|
|
<step>
|
|
<title>Boote til et Seriellkonsoll ved Hjelp av Bootdiskene</title>
|
|
|
|
<warning>
|
|
<para>Ikke prøv å monter floppyen hvis den er skrivebeskyttet</para>
|
|
</warning>
|
|
|
|
<indexterm>
|
|
<primary><command>montering</command></primary>
|
|
</indexterm>
|
|
<para>Hvis du skulle boote på de floppydiskene du akkurat laget,
|
|
så ville FreeBSD boote til sin vanlige installasjonsmodus.
|
|
Vi vil at FreeBSD skal boote til et seriellkonsoll for vår
|
|
installasjon. For å gjøre dette, må du montere
|
|
<filename>kern.flp</filename> floppyen på ditt FreeBSD-system
|
|
ved å bruke &man.mount.8; kommandoen.</para>
|
|
|
|
<screen>&prompt.root; <userinput>mount /dev/fd0 /mnt</userinput></screen>
|
|
|
|
<para>Nå som floppyen er montert, må du gå inn i floppykatalogen.</para>
|
|
|
|
<screen>&prompt.root; <userinput>cd /mnt</userinput></screen>
|
|
|
|
<para>Her er det hvor du må sette floppyen til å boote til et
|
|
seriellkonsoll. Du må lage en fil som heter
|
|
<filename>boot.config</filename> og som inneholder
|
|
<literal>/boot/loader -h</literal>. Alt dette gjøre er å gi et flagg til
|
|
bootloaderen for å boote til seriellkonsollet.</para>
|
|
|
|
<screen>&prompt.root; <userinput>echo "/boot/loader -h" > boot.config</userinput></screen>
|
|
|
|
<para>Nå som du har floppydisken konfigurert riktig kan du
|
|
avmontere floppy'en ved å bruke &man.umount.8;
|
|
kommandoen</para>
|
|
|
|
<screen>&prompt.root; <userinput>cd /</userinput>
|
|
&prompt.root; <userinput>umount /mnt</userinput></screen>
|
|
|
|
<para>Nå kan du ta ut floppyen fra floppystasjonen</para>
|
|
|
|
</step>
|
|
|
|
<step>
|
|
<title>Koble Til Din Nullmodemkabel</title>
|
|
|
|
<indexterm><primary>nullmodemkabel</primary></indexterm>
|
|
<para>Nå trenger du å koble en nullmodemkabel mellom
|
|
de to maskinene. Bare koble kabelen til seriellporten
|
|
på de to maskinene. <emphasis>En vanlig seriellkabel
|
|
vil ikke fungere her</emphasis>, du trenger en null-
|
|
modemkabel fordi den har kryssede vaierne inni.</para>
|
|
|
|
</step>
|
|
|
|
<step>
|
|
<title>Boote for Installasjon</title>
|
|
|
|
<para>Det er på tide å begynne på selve installasjonen. Putt
|
|
<filename>kern.flp</filename> floppydisken i diskstasjonen
|
|
i den maskinen du har tenkt å installere på, og skru på
|
|
maskinen.</para>
|
|
|
|
</step>
|
|
|
|
<step>
|
|
<title>Koble Til Den Blinde Maskinen</title>
|
|
|
|
<indexterm>
|
|
<primary><command>cu</command></primary>
|
|
</indexterm>
|
|
<para>Koble til den blinde maskinen med
|
|
&man.cu.1;:</para>
|
|
|
|
<screen>&prompt.root; <userinput>cu -l /dev/cuaa0</userinput></screen>
|
|
</step>
|
|
</procedure>
|
|
|
|
<para>Og det var det! Du bør være i stand til å kontrollere den blinde
|
|
maskinen gjennom <command>cu</command> sesjonen nå. Den vil spørre deg
|
|
om å sette inn <filename>mfsroot.flp</filename>, og etter det vil den
|
|
komme opp med noen valg om hvilken terminal som skal brukes.
|
|
Bare velg FreeBSD fargekonsoll og fortsett med installasjonen!</para>
|
|
|
|
</sect2>
|
|
</sect1>
|
|
|
|
<sect1 id="install-diff-media">
|
|
<title>Gjøre Klar Ditt Eget Installasjonsmedium</title>
|
|
|
|
<note>
|
|
<para>For å unngå repetisjon, <quote>FreeBSD disk</quote> i denne konteksten
|
|
betyr en FreeBSD CDROM eller DVD som du har kjøpt eller produsert selv.</para>
|
|
|
|
</note>
|
|
|
|
<para>Det kan være noen situasjoner hvor du trenger å lage ditt eget
|
|
FreeBSD installasjonsmedium. Dette kan være fysisk media, slik som
|
|
tape eller en kilde som <application>Sysinstall</application> kan
|
|
bruke for å hente filene fra, slik som en lokal FTP site, eller en
|
|
MS-DOS partisjon. For eksempel:</para>
|
|
|
|
<itemizedlist>
|
|
<listitem>
|
|
<para>Du har mange maskiner koblet til ditt lokale nettverk, og en
|
|
FreeBSD disk. Du vil lage en lokal FTP site ved å bruke FreeBSD
|
|
disken for så å ha maskinene dine bruke denne istedet for å
|
|
koble seg til Internet.</para>
|
|
</listitem>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Du har en FreeBSD disk, FreeBSD kjenner ikke igjen din CD/DVD-
|
|
ROM, men DOS/Windows gjør. Så derfor vil du kopiere FreeBSD
|
|
installasjonsfilene til en DOS-partisjon på den samme maskinen og
|
|
installere FreeBSD ved hjelp av de filene.</para>
|
|
</listitem>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Datamaskinen du vil installere på har ikke en CD/DVDROM eller
|
|
et nettverkskort, men du kan koble opp en
|
|
<quote>Laplink</quote> seriell eller paralellkabel til en
|
|
maskin som har.</para>
|
|
</listitem>
|
|
|
|
<listitem>
|
|
<para>Du vil lage en tape som kan brukes til å installere
|
|
FreeBSD med.</para>
|
|
</listitem>
|
|
</itemizedlist>
|
|
|
|
<sect2 id="install-ftp">
|
|
<title>Creating a Local FTP Site with a FreeBSD Disk</title>
|
|
|
|
<indexterm>
|
|
<primary>installasjon</primary>
|
|
<secondary>nettverk</secondary>
|
|
<tertiary>FTP</tertiary>
|
|
</indexterm>
|
|
|
|
<para>FreeBSD-disker er lagt ut på den samme måten som på FTP siten.
|
|
Dette gjør det enkelt for deg å lage en lokal FTP site som kan brukes
|
|
av andre maskiner på ditt nettverk når du skal installere FreeBSD.</para>
|
|
|
|
<procedure>
|
|
<step>
|
|
<para>Pass på at CD'en er i CDROM'en på FreeBSD-maskinen som
|
|
vil fungere som FTP, og at den er montert på
|
|
<filename>/cdrom</filename>.</para>
|
|
|
|
<screen>&prompt.root; <userinput>mount /cdrom</userinput></screen>
|
|
</step>
|
|
|
|
<step>
|
|
<para>Lag en konto for anonym FTP i
|
|
<filename>/etc/passwd</filename>. Gjør dette ved å editere
|
|
<filename>/etc/passwd</filename> ved hjelp av &man.vipw.8; og
|
|
legg til dene linjen.</para>
|
|
|
|
<programlisting>ftp:*:99:99::0:0:FTP:/cdrom:/nonexistent</programlisting>
|
|
</step>
|
|
|
|
<step>
|
|
<para>Husk å sjekke om FTP-tjenesten er aktivert i
|
|
<filename>/etc/inetd.conf</filename>.</para>
|
|
</step>
|
|
</procedure>
|
|
|
|
<para>Alle som er koblet til nettverket hvor denne maskinen står kan nå
|
|
velge FTP som mediatype og skrive inn
|
|
<userinput>ftp://<replaceable>your machine</replaceable></userinput>
|
|
etter å ha valgt <quote>Other</quote> i FTP sites-menyen ved
|
|
installasjon.</para>
|
|
|
|
<warning>
|
|
<para>Dette er OK for en maskin som er på ditt lokale nettverk og
|
|
som er beskyttet av en brannmur. Å gjøre FTP-tjenesten tilgjengelig
|
|
til andre maskiner på Internet (og ikke ditt lokale nettverk)
|
|
kan tiltrekke seg crackere og andre uvedkommende. Vi anbefaler på
|
|
det sterkeste at du følger gode sikkerhetsprinsipper om du gjør
|
|
dette.</para>
|
|
</warning>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2>
|
|
<title>Lag Installasjonsdisker</title>
|
|
|
|
<indexterm>
|
|
<primary>installasjon</primary>
|
|
<secondary>disker</secondary>
|
|
</indexterm>
|
|
|
|
<para>Hvis du må installere fra floppdisk (noe vi anbefaler at du
|
|
<emphasis>ikke</emphasis> gjør) enten fordi du har usupportert
|
|
hardware eller rett og slett fordi du insisterer på å gjøre
|
|
ting på den harde måten, så må du først lage noen floppyer for
|
|
installasjonen.</para>
|
|
|
|
<para>Som et minimum trenger du så mange 1.44MB eller 1.2MB floppydisker
|
|
som det tar å holde alle filene i
|
|
<filename>bin</filename> (binærdistribusjonen) katalogen.
|
|
Hvis du lagre floppydiskene i DOS, så
|
|
<emphasis>MÅ</emphasis> de bli formatert ved å bruke
|
|
<command>FORMAT</command> kommandoen. Hvis du bruker Windows så
|
|
bruk Utforsker til å formatere diskene (høyreklikk på
|
|
<devicename>A:</devicename> stasjonen, og velg "Format".</para>
|
|
|
|
<para><emphasis>Ikke</emphasis> stol på produsentformaterte
|
|
disker. Format dem en gang til, bare for å være sikker. Mange
|
|
problemer rapportert fra våre brukere før har vært akkurat
|
|
dette med preformaterte disketter. Derfor advarer vi mot dette
|
|
nå.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du lager floppydiskene på en annen FreeBSD-maskin så
|
|
er en format ingen dum ide, selv om du ikke trenger å
|
|
putte et DOS-filsystem på hver disk. Du kan bruke
|
|
<command>disklabel</command> og <command>newfs</command>
|
|
kommandoene for å lage et UFS-filsystem på dem istedenfor,
|
|
slik som følgende kommandoer (for en 3.5" 1.44MB floppy)
|
|
illustrerer:</para>
|
|
|
|
<screen>&prompt.root; <userinput>fdformat -f 1440 fd0.1440</userinput>
|
|
&prompt.root; <userinput>disklabel -w -r fd0.1440 floppy3</userinput>
|
|
&prompt.root; <userinput>newfs -t 2 -u 18 -l 1 -i 65536 /dev/fd0</userinput></screen>
|
|
|
|
<note>
|
|
<para>Bruk <literal>fd0.1200</literal> og
|
|
<literal>floppy5</literal> for 5.25" 1.2MB disker.</para>
|
|
</note>
|
|
|
|
<para>Så kan du montere dem og skrive til dem akkurat som
|
|
hvilket som helst annet filsystem.</para>
|
|
|
|
<para>Etter du har formatert floppydiskene så trenger du å
|
|
kopiere filene til dem. Distribusjonsfilene er delt opp
|
|
på en bekvemmelig måte slik at 5 av dem passer på en
|
|
vanlig 1.44 floppydisk. Gå igjennom alle floppydiskene dine
|
|
og velg så mange filer som går inn på hver enkelt disk, helt
|
|
til du har alle distribusjonene du vil ha. Hver
|
|
distribusjon må inn i en underkatalog på floppydisken, dvs:
|
|
<filename>a:\bin\bin.aa</filename>,
|
|
<filename>a:\bin\bin.ab</filename>, og så videre.</para>
|
|
|
|
<para>Når du kommer til Mediaskjermen ved installasjon, velg
|
|
<quote>Floppy</quote> og du vil bli spurt om resten.</para>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2 id="install-msdos">
|
|
<title>Installing from an MS-DOS Partition</title>
|
|
|
|
<title>Installere fra en MS-DOS Partisjon</title>
|
|
|
|
<indexterm>
|
|
<primary>installasjon</primary>
|
|
<secondary>fra MS-DOS</secondary>
|
|
</indexterm>
|
|
<para>Å klargjøre for en installasjon fra en MS-DOS partisjon
|
|
gjøres på følgende måte: kopier filene fra distribusjonen
|
|
til en katalog på partisjonen. for eksempel
|
|
<filename>c:\freebsd</filename>. Katalogstrukturen på CDROM'en eller
|
|
FTP siten må bli delvis reprodusert i denne katalogen, så vi
|
|
anbefaler at du bruker DOS' <command>xcopy</command>
|
|
kommando hvis du kopierer fra CD. For eksempel, klargjøring for
|
|
en minimumsinstallasjon av FreeBSD: </para>
|
|
|
|
<screen><prompt>C:\></prompt> <userinput>md c:\freebsd</userinput>
|
|
<prompt>C:\></prompt> <userinput>xcopy e:\bin c:\freebsd\bin\ /s</userinput>
|
|
<prompt>C:\></prompt> <userinput>xcopy e:\manpages c:\freebsd\manpages\ /s</userinput></screen>
|
|
|
|
<para>Dette går utifra at <devicename>C:</devicename> er hvor du har
|
|
ledig plass og at <devicename>E:</devicename> er din CDROM.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du ikke har en CDROM, kan du hente distribusjonen fra
|
|
<ulink
|
|
url="ftp://ftp.FreeBSD.org/pub/FreeBSD/releases/i386/&rel.current;-RELEASE/">ftp.FreeBSD.org</ulink>.
|
|
Hver distribusjon er i sin egen katalog. For eksempel,
|
|
<emphasis>bin</emphasis> distribusjonen fins i <ulink
|
|
url="ftp://ftp.FreeBSD.org/pub/FreeBSD/releases/i386/&rel.current;-RELEASE/bin/">&rel.current;/bin/</ulink>
|
|
katalogen.</para>
|
|
|
|
<para>For så mange distribusjoner du ønsker å installere fra en MS-DOS
|
|
partisjon (og som du har ledig plass for) kan du installere hver
|
|
enkelt under <filename>c:\freebsd</filename> —
|
|
<literal>BIN</literal> distribusjonen er den eneste som kreves for en
|
|
minimumsinstallasjon.</para>
|
|
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2>
|
|
<title>Lage en Installasjonstape</title>
|
|
|
|
<indexterm>
|
|
<primary>installasjon</primary>
|
|
<secondary>fra QIC/SCSI Tape</secondary>
|
|
</indexterm>
|
|
<para>Å installere fra tape er antakeligvis den enkleste metoden
|
|
i motsetning til en FTP/CD installasjon. Installasjonsprogrammet
|
|
forventer at filene bare er tar'et på tapen. Etter du har hentet
|
|
alle distribusjonsfilene du er interessert i, kan du bare tar'e
|
|
dem til tape:</para>
|
|
|
|
<screen>&prompt.root; <userinput>cd /freebsd/distdir</userinput>
|
|
&prompt.root; <userinput>tar cvf /dev/rwt0 dist1 ... dist2</userinput></screen>
|
|
|
|
<para>Nå du skal utføre installasjonen må du være sikker på
|
|
at du har nok plass i en eller annen temporær katalog
|
|
(noe du får lov til å velge) for å imøtekomme
|
|
<emphasis>hele</emphasis> inneholdet til tapen du har laget.
|
|
På grunn av den sekvensielle taper fungere på, trenger du
|
|
en god del temporær lagringsplass. Det er ikke umulig at du
|
|
vil trenge like mye temporær plass som all plassen på tapen.</para>
|
|
|
|
<note>
|
|
<para>ved installasjonsstart må tapen være i stasjonen <emphasis>
|
|
før</emphasis> du booter fra floppydisken. Det er mulig
|
|
installasjonssøket ikke vil finne den i så måte.</para>
|
|
</note>
|
|
</sect2>
|
|
|
|
<sect2>
|
|
<title>Før en Nettverksinstallasjon</title>
|
|
|
|
<indexterm>
|
|
<primary>installasjon</primary>
|
|
<secondary>nettverk</secondary>
|
|
<tertiary>seriell (SLIP or PPP)</tertiary>
|
|
</indexterm>
|
|
<indexterm>
|
|
<primary>installasjon</primary>
|
|
<secondary>nettverk</secondary>
|
|
<tertiary>paralell (PLIP)</tertiary>
|
|
</indexterm>
|
|
<indexterm>
|
|
<primary>installasjon</primary>
|
|
<secondary>nettverk</secondary>
|
|
<tertiary>Ethernet</tertiary>
|
|
</indexterm>
|
|
<para>Det er tre typer nettverksinstallasjoner du kan gjøre.
|
|
Seriellport (SLIP or PPP), Paralellport (PLIP (laplink-kabel)),
|
|
eller Ethernet (en standard Ethernetkontroller (inkluderer
|
|
noe PCMCIA)).</para>
|
|
|
|
<para>SLIP-support er ganske så primitiv og er vanligvis innskrenket
|
|
til en seriellkabel som går fra en laptop til en annen
|
|
maskin. SLIP-installasjonen har ingen dialupmuligheter, så
|
|
du må bruke en hard-link, slik som eksempelet over. PPP er det
|
|
som du bør bruke så langt det er mulig.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du bruker et modem så er PPP nesten garantert ditt
|
|
eneste valg. Husk å ha din ISP's informasjon tilgjengelig, siden
|
|
du trenger å vite dette ganske tidlig i installasjonen.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du bruker PAP eller CHAP for å koblet deg opp til din
|
|
ISP (hvis du kan koble deg til din ISP i Windows uten å bruke
|
|
et script, med andre ord) så er alt du trenger å gjøre å taste inn
|
|
<command>dial</command> i <application>ppp</application> prompten.
|
|
Ellers er du nødt til å vite hvordan du ringer opp din ISP ved å
|
|
bruke <quote>AT kommandoene</quote> spesifikt til ditt modem.
|
|
Dette er fordi PPP-dialeren bare har en veldig simpel terminal-
|
|
emulator innebygd. Vennligs referer til user-ppp <link
|
|
linkend="userppp">håndboken</link> og <ulink
|
|
url="../faq/ppp.html">FAQ</ulink> for mer informasjon.
|
|
Hvis du har problemer kan du logge til skjermen ved å bruke
|
|
<command>set log local ...</command>.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis en hardlinket kobling til en annen FreeBSD (2.0-R eller
|
|
høyere) maskin finnes kan du installere over en <quote>laplink
|
|
</quote> paralellportkabel. Dataoverføring over paralellporten
|
|
er mye raskere enn over en seriell linje, (opp til 50kbytes/sek)
|
|
noe som naturligvis resulterer i en raskere installasjon.</para>
|
|
|
|
<para>For den raskest mulige installasjonen er Ethernet alltid
|
|
en god ide! FreeBSD supporterer de fleste vanlige PC Ethernet-
|
|
kort. En tabell over hvilke kort som er supportert (og deres
|
|
innstillinger) finnes i Hardware Notes i hver release av
|
|
FreeBSD. Hvis du bruker et av de supporterte PCMCIA Ethernet-
|
|
kortene så vær sikker på at det er satt inn <emphasis>før
|
|
</emphasis laptopen er skrudd på! FreeBSD supporterer ikke for
|
|
øyeblikket såkalt "hot-swapping" av PCMCIA-kort ved installasjon.</para>
|
|
|
|
<para>Du trenger å vite din IP-adresse på nettverket, netmaskverdien
|
|
for din adresseklasse, samt navnet på maskinen din. Hvis du installerer
|
|
over en PPP-oppkobling og ikke har en statisk IP, ikke fortvil,
|
|
IP-adressen kan bli dynamisk formidlet av din ISP. Din system-
|
|
administrator kan fortelle deg hvilke verdier du skal bruke
|
|
for ditt nettverk. Hvis du refererer til andre maskiner ved navn
|
|
i stedet for IP, så trenger du også en navnetjener og antakeligvis
|
|
navnet på gateway'en (hvis du bruker PPP så er det din ISP's IP-
|
|
adresse) du skal bruke. Hvis du vil installere fra FTP via en
|
|
http proxy, trenger du også å vite proxyen's adresse. Hvis du
|
|
bare har noen eller ingen svar på disse spørsmålene, så spør din
|
|
systemadministrator eller ISP <emphasis>før</emphasis> du prøver
|
|
denne typen installasjon.</para>
|
|
|
|
<sect3>
|
|
<title>Før Installasjon via NFS</title>
|
|
|
|
<indexterm>
|
|
<primary>installasjon</primary>
|
|
<secondary>nettverk</secondary>
|
|
<tertiary>NFS</tertiary>
|
|
</indexterm>
|
|
<para>En NFS-installasjon er ganske rett fram. Bare kopier
|
|
FreeBSD distribusjonsfilene du vil ha til en server et eller
|
|
annet sted og så pek NFS-valget i installasjonen mot den.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis denne serveren bare supporterer en <quote>
|
|
priviligert port</quote> (som er den generelle standarden
|
|
for Sun arbeidsstasjoner) trenger du å sette en opsjon i
|
|
Options-menyen før installasjonen kan fortsette.</para>
|
|
|
|
<para>Hvis du har et Ethernet-kort av dårlig kvalitet, og du
|
|
merker at alt går fryktelig sent kan du også ta en titt på
|
|
opsjonene i Options for å se om det er noe du kan bruke.</para>
|
|
|
|
<para>For at NFS-installasjon skal fungere så må serveren
|
|
støtte underkatalogmontering, dvs, hvis din FreeBSD 4.6
|
|
distribusjonskatalog finnes på:
|
|
<filename>ziggy:/usr/archive/stuff/FreeBSD</filename>, så må
|
|
<hostid>ziggy</hostid> tillate direkte montering av
|
|
<filename>/usr/archive/stuff/FreeBSD</filename>, ikke bare
|
|
<filename>/usr</filename> eller
|
|
<filename>/usr/archive/stuff</filename>.</para>
|
|
|
|
<para>I FreeBSD's <filename>/etc/exports</filename> fil er dette
|
|
kontrollert med <option>-alldirs</option> opsjonen. Andre NFS-
|
|
servere kan ha andre innstillinger. Hvis du får meldingen
|
|
<quote>permission denied</quote> er det ganske sikkert at du ikke
|
|
har aktivert dette riktig.</para>
|
|
|
|
</sect3>
|
|
|
|
</sect2>
|
|
</sect1>
|
|
</chapter>
|
|
|
|
<!--
|
|
Local Variables:
|
|
mode: sgml
|
|
sgml-declaration: "../chapter.decl"
|
|
sgml-indent-data: t
|
|
sgml-omittag: nil
|
|
sgml-always-quote-attributes: t
|
|
sgml-parent-document: ("../book.sgml" "part" "chapter")
|
|
End:
|
|
-->
|